årene går

[Gjest evig singel]

jeg er 32, har skrevet innlegg her tidligere om det å få seg partner.

Det ser ut som det er veldig vanskelig å finne en å leve livet sammen med. har det meste av livet mitt vært singel, men har lyst å finne en partner.

mange snakker om å finne den rette, føle det rette og ikke ta det nest beste, men hva om jeg ikker finner den som føles helt rett?

jeg har ikke lyst å leve resten av livet alene, kanskje man må ta til takke med en som man ikke har de helt rett følelsene, men som man trur at man kan respektere og leve i harmoni med.

Jeg er lei av å reise alene på ferie med ungen min på åtte og at det alltid er bare oss i helgener, 17 mai, påske jul osv. Har lyst på en livsledsager

dere som snakker om å vente på den rette, vil dere altså leve livet alene om han ikke dukker opp? jeg ser på gru på å sitte alene når barnet mitt er blitt så stort at det flytter fra meg.

Jeg føler at årene går fra meg no og at noe viktig mangler i livet mitt.

Ungen min har også lyst at jeg skal finne meg en kjærest

[Gjest Snowqueen]

Om du er på desperat jakt, tror jeg det skinner så mye igjennom at menn blir livredde når de møter deg.

Du møter "den rette" når du minst aner det, så prøv å innfinne deg med livet ditt og vær fornøyd med det, da utstråler du en helt annen energi og selvtillitt som menn liker.

Begynn med en ny hobby - kanskje det er der du møter den rette...?

[Gjest evig singel]

Om du er på desperat jakt, tror jeg det skinner så mye igjennom at menn blir livredde når de møter deg.

Du møter "den rette" når du minst aner det, så prøv å innfinne deg med livet ditt og vær fornøyd med det, da utstråler du en helt annen energi og selvtillitt som menn liker.

Begynn med en ny hobby - kanskje det er der du møter den rette...?

nei, det er ikke der det ligger, men skjønner hva du mener.

jeg møter ofte menn som liker meg, men jeg får ikke de rette følelsene. Nå har jeg møtt en kjekk, flott mann som liker meg veldig godt, han har masse fine sider og kan ikke sette fingeren på noe med han annet enn at jeg foreløpig ikke er betatt, tenker at jeg skal gi det en sjanse å se om jeg får noen andre følelser om jeg blir bedre kjent.

[skorpionfisken]

Min tante sa en gang:

Om du ikke får den du elsker, så får du elske den du får.

Jeg tror det er noe i det.

Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser.

Den perfekte partner finnes ikke, og det finnes ikke den eneste rette. Det kan være mange som er den rette. Den rette nå, trenger heller ikke være den rette om mange år.

[Gjest pocahonta]

Min tante sa en gang:

Om du ikke får den du elsker, så får du elske den du får.

Jeg tror det er noe i det.

Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser.

Den perfekte partner finnes ikke, og det finnes ikke den eneste rette. Det kan være mange som er den rette. Den rette nå, trenger heller ikke være den rette om mange år.

Det er jeg så enig i.

Det er ikke så mye oppmuntring jeg kan gi deg dessverre trådstarter, men kanskje føle litt med deg?

Men du er ung enda, og det er lettere.

Jeg tenkte det skulle være enkelt med store og voksne barn og over førtiårskrisa, men nei da.

Det er ikke bare mennene som sammenligner. Det gjør jeg også faktisk. Blir minst like kresen, så derfor ryker det hver gang.

Blir altfor var i forhold til ungene mine og han, og alt jeg savner fra eksen.

Vi levde tross alt et helt liv sammen.

Det slipper kanskje du?

Jeg har lest så mange ganger her inne at vi finner en og blir såååå happy. Enten det er på nettet eller kollegaer eller ute på. Det samme har skjedd for meg, og det samme nesten hver gang.

Kanskje jeg, og spesielt du, må være mindre kresne. Men det innser vi litt seint kan du si J

Du spør om hva vi sier som har ventet på den rette, og det kan jeg faktisk ikke svare deg på. For når jeg skilte meg fra mannen min var det for å finne den rett for meg. Da er litt ynkelig å si det, men akkurat nå innser jeg vel at det blir vanskelig å finne en som er rettere for meg enn han.

Han fikk jeg to nydelige jenter med som er like mye våre selv om de er voksne. Og kranglene våre var ikke verre enn at vi kunne løst de. Du er enda så ung at du kanskje kan få et barn å ha felles.

Ingen av de forholdene jeg har hatt etterpå har hatt noe felles utenom det intellektuelle og selskapet. Når hverdagen og høytidene kommer, er det alltid et kjas. Og det er stressende i stedet for å være "de rette" for hverandre.

Finn en og gjør han til "rett" for deg hvis han er snill, og ikke let etter den rette. Det rådet vil jeg gi.

[Gjest evig singel]

Det er jeg så enig i.

Det er ikke så mye oppmuntring jeg kan gi deg dessverre trådstarter, men kanskje føle litt med deg?

Men du er ung enda, og det er lettere.

Jeg tenkte det skulle være enkelt med store og voksne barn og over førtiårskrisa, men nei da.

Det er ikke bare mennene som sammenligner. Det gjør jeg også faktisk. Blir minst like kresen, så derfor ryker det hver gang.

Blir altfor var i forhold til ungene mine og han, og alt jeg savner fra eksen.

Vi levde tross alt et helt liv sammen.

Det slipper kanskje du?

Jeg har lest så mange ganger her inne at vi finner en og blir såååå happy. Enten det er på nettet eller kollegaer eller ute på. Det samme har skjedd for meg, og det samme nesten hver gang.

Kanskje jeg, og spesielt du, må være mindre kresne. Men det innser vi litt seint kan du si J

Du spør om hva vi sier som har ventet på den rette, og det kan jeg faktisk ikke svare deg på. For når jeg skilte meg fra mannen min var det for å finne den rett for meg. Da er litt ynkelig å si det, men akkurat nå innser jeg vel at det blir vanskelig å finne en som er rettere for meg enn han.

Han fikk jeg to nydelige jenter med som er like mye våre selv om de er voksne. Og kranglene våre var ikke verre enn at vi kunne løst de. Du er enda så ung at du kanskje kan få et barn å ha felles.

Ingen av de forholdene jeg har hatt etterpå har hatt noe felles utenom det intellektuelle og selskapet. Når hverdagen og høytidene kommer, er det alltid et kjas. Og det er stressende i stedet for å være "de rette" for hverandre.

Finn en og gjør han til "rett" for deg hvis han er snill, og ikke let etter den rette. Det rådet vil jeg gi.

takk for råd, trur egentlig det ligger noe i det, å gjøre noen rett for meg, ikke bare vente på noe mer:)

[Gjest evig singel]

Min tante sa en gang:

Om du ikke får den du elsker, så får du elske den du får.

Jeg tror det er noe i det.

Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser.

Den perfekte partner finnes ikke, og det finnes ikke den eneste rette. Det kan være mange som er den rette. Den rette nå, trenger heller ikke være den rette om mange år.

takk for råd, trur nok din tante har litt rett i det:)

Men kanskje lever jeg i en fantasi verden og håper på noe helt fantastisk, kanskje det ikke er alle som får oppleve det i løpet av et helt liv.

kongebarna i norge virker som de har funnet den virkelig store kjærligheten

[skorpionfisken]

takk for råd, trur nok din tante har litt rett i det:)

Men kanskje lever jeg i en fantasi verden og håper på noe helt fantastisk, kanskje det ikke er alle som får oppleve det i løpet av et helt liv.

kongebarna i norge virker som de har funnet den virkelig store kjærligheten

Jeg tror du skal gi de kongebarna noen år jeg.

Haakons kanskje holder, men Ari er for god til å være sann. Tror de to i lengden vil slite på hverandre i all sin ja-het.

[Gjest motsatt for meg]

Jeg er samboer, og har to barn. I det siste har jeg virkelig ønsket at jeg var singel, kanskje snart?

[Gjest De er som de er]

Det er jeg så enig i.

Det er ikke så mye oppmuntring jeg kan gi deg dessverre trådstarter, men kanskje føle litt med deg?

Men du er ung enda, og det er lettere.

Jeg tenkte det skulle være enkelt med store og voksne barn og over førtiårskrisa, men nei da.

Det er ikke bare mennene som sammenligner. Det gjør jeg også faktisk. Blir minst like kresen, så derfor ryker det hver gang.

Blir altfor var i forhold til ungene mine og han, og alt jeg savner fra eksen.

Vi levde tross alt et helt liv sammen.

Det slipper kanskje du?

Jeg har lest så mange ganger her inne at vi finner en og blir såååå happy. Enten det er på nettet eller kollegaer eller ute på. Det samme har skjedd for meg, og det samme nesten hver gang.

Kanskje jeg, og spesielt du, må være mindre kresne. Men det innser vi litt seint kan du si J

Du spør om hva vi sier som har ventet på den rette, og det kan jeg faktisk ikke svare deg på. For når jeg skilte meg fra mannen min var det for å finne den rett for meg. Da er litt ynkelig å si det, men akkurat nå innser jeg vel at det blir vanskelig å finne en som er rettere for meg enn han.

Han fikk jeg to nydelige jenter med som er like mye våre selv om de er voksne. Og kranglene våre var ikke verre enn at vi kunne løst de. Du er enda så ung at du kanskje kan få et barn å ha felles.

Ingen av de forholdene jeg har hatt etterpå har hatt noe felles utenom det intellektuelle og selskapet. Når hverdagen og høytidene kommer, er det alltid et kjas. Og det er stressende i stedet for å være "de rette" for hverandre.

Finn en og gjør han til "rett" for deg hvis han er snill, og ikke let etter den rette. Det rådet vil jeg gi.

"Gjør han til rett for deg"

Hva slags uttalelse er det, er det noe menn ikke liker, så er det å skulle være gjennom en vedvarende forandringsprosess, for at de skal bli som vi vil ha dem

[Gjest Persille]

Det er jeg så enig i.

Det er ikke så mye oppmuntring jeg kan gi deg dessverre trådstarter, men kanskje føle litt med deg?

Men du er ung enda, og det er lettere.

Jeg tenkte det skulle være enkelt med store og voksne barn og over førtiårskrisa, men nei da.

Det er ikke bare mennene som sammenligner. Det gjør jeg også faktisk. Blir minst like kresen, så derfor ryker det hver gang.

Blir altfor var i forhold til ungene mine og han, og alt jeg savner fra eksen.

Vi levde tross alt et helt liv sammen.

Det slipper kanskje du?

Jeg har lest så mange ganger her inne at vi finner en og blir såååå happy. Enten det er på nettet eller kollegaer eller ute på. Det samme har skjedd for meg, og det samme nesten hver gang.

Kanskje jeg, og spesielt du, må være mindre kresne. Men det innser vi litt seint kan du si J

Du spør om hva vi sier som har ventet på den rette, og det kan jeg faktisk ikke svare deg på. For når jeg skilte meg fra mannen min var det for å finne den rett for meg. Da er litt ynkelig å si det, men akkurat nå innser jeg vel at det blir vanskelig å finne en som er rettere for meg enn han.

Han fikk jeg to nydelige jenter med som er like mye våre selv om de er voksne. Og kranglene våre var ikke verre enn at vi kunne løst de. Du er enda så ung at du kanskje kan få et barn å ha felles.

Ingen av de forholdene jeg har hatt etterpå har hatt noe felles utenom det intellektuelle og selskapet. Når hverdagen og høytidene kommer, er det alltid et kjas. Og det er stressende i stedet for å være "de rette" for hverandre.

Finn en og gjør han til "rett" for deg hvis han er snill, og ikke let etter den rette. Det rådet vil jeg gi.

"Og kranglene våre var ikke verre enn at vi kunne løst de."

Du så antagelig ikke sånn på det da - da hadde du vel ikke skilt deg?

Å skille seg er jo ikke noe man gjør på fem minutter over nettet, det er en lang prosess...

Og det er også sånn at gode minner bevares, mens dårlige minner falmer med tiden...

[Gjest Persille]

"Gjør han til rett for deg"

Hva slags uttalelse er det, er det noe menn ikke liker, så er det å skulle være gjennom en vedvarende forandringsprosess, for at de skal bli som vi vil ha dem

Det handlet vel ikke så mye om å endre ham? Kanskje mer om å endre seg slik at den man har blir den rette?

[Gjest pocahonta]

Det handlet vel ikke så mye om å endre ham? Kanskje mer om å endre seg slik at den man har blir den rette?

Det var det jeg mente.

Ikke forandre han, men kanskje være mer fornøydt med det jeg har?

Skilsmissen kom ikke over natten nei, og det er det som er tragisk. I den prosessen nektet jeg å se det annerledes enn akkurat det målet jeg hadde å finne den "rette".

[Gjest evig singel]

"Gjør han til rett for deg"

Hva slags uttalelse er det, er det noe menn ikke liker, så er det å skulle være gjennom en vedvarende forandringsprosess, for at de skal bli som vi vil ha dem

jeg tolket det som å endre sin egen innstilling til en partner og ikke at man skal forandre han, trur igså det var det pocahonta mente

[Gjest Persille]

Det var det jeg mente.

Ikke forandre han, men kanskje være mer fornøydt med det jeg har?

Skilsmissen kom ikke over natten nei, og det er det som er tragisk. I den prosessen nektet jeg å se det annerledes enn akkurat det målet jeg hadde å finne den "rette".

Og gjort er gjort, spist er spist - for sent å gjøre noe med det nå...

[Gjest pocahonta]

Og gjort er gjort, spist er spist - for sent å gjøre noe med det nå...

Det er det som er så forb... :-(

Men det var jeg som gikk, og har ingen å skylde på.

Men det er lov å angre likevel vel? :-)

[Gjest Persille]

Det er det som er så forb... :-(

Men det var jeg som gikk, og har ingen å skylde på.

Men det er lov å angre likevel vel? :-)

Jada, det er lov!

Jeg har tenkt tanken mange ganger selv, jeg, men så kommer jeg etterhvert på hvorfor jeg faktisk flyttet. Små episoder i hverdagen som minner meg på at det ikke var noen grunn til å bli egentlig...

[Gjest pocahonta]

Jada, det er lov!

Jeg har tenkt tanken mange ganger selv, jeg, men så kommer jeg etterhvert på hvorfor jeg faktisk flyttet. Små episoder i hverdagen som minner meg på at det ikke var noen grunn til å bli egentlig...

Ja det har du rett i. Men mine "små" episoder hadde jeg nok en finger med i selv jeg da :-)

Og slett ikke noen grunn til å gå egentlig, om jeg ikke hadde grunn til å bli.

[Platina]

Jeg var i ti år sammen med en som ikke var den rette for meg, og svaret mitt er: ja,jeg vil heller leve alene enn å leve sammen med en mann jeg ikke har de riktige følelsene for.

Nå har jeg vært singel i tre år og savner noen å dele livet med, men er heller alene enn å ta "hvem som helst".

[Gjest Etype]

Jeg tror du skal gi de kongebarna noen år jeg.

Haakons kanskje holder, men Ari er for god til å være sann. Tror de to i lengden vil slite på hverandre i all sin ja-het.

Enig med Skorpionfisk, jeg tror ikke dette med Ari varer. Det varer en del år mens de har småbarn, men så er det plutselig over(eller de fortsetter, men begge finner elskerinne og elsker på hver sin kant).

Bare vent og se!

Mette M har nok rast fra seg og trenger ikke mere æksjn!