Greier ikke stole på folk

[Gjest hjelp meg pliiiiz!!]

Jeg har store problemer med å stole på folk, spesielt kjæresten min. Ikke det at han gitt meg god grunn (utenom et par tre små løgner for 3 år siden) , men jeg syns det rett og slett er enklere å tro det motsatte. Dette plager livet av meg, og vi krangler ofte.

Hvordan stole på noen?

JA, jeg er usikker på meg selv, og derfor denne usikkerheten ang. andre også. Jeg tror rett og slett at mange ikke liker meg, og dermed tror jeg ikke på det venninnene mine sier heller.

Man kan jo aldri vite om det kjæresten forteller er sant eller ei,men jeg er skeptisk av natur og tror dermed stort sett ikke på han.

Det har jeg sånn at jeg av og til har en følelse at noe er galt, og da stemmer som regel følelsen også, så når jeg får en følelse at han ikke forteller noe sant, men han sier han gjør - hvorfor skal da ikke denne følelsen gjelde her også??

Det skal sies, at selv om jeg ikke får den følelsen så lager jeg "bråk", vet ikke hvorfor. vane? for å få brekftelse?

Uff, jeg er en grusom person!!!

[Gjest salmiakk]

Har du hørt om selvoppfyllende profeti?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Folk med dårlig selvtillit kan ha problemer med å møte omverdenen med et åpent sinn. Jeg er slik. Ofte er jeg forutinntatt og har en måte å tenke på som ikke akkurat er positiv.

Jeg tar sorgene på forskudd meo.

Dette går ene og alene på vår egen selvfølelse.

Jeg stoler ikke på min mann. Kan nok aldri stole på noen mann 100%, for jeg er preget av dårlige erfaringer.

Jeg er overbevist om at en mer positiv holdning til omverdenen, litt mindre kynisme og mye mer tillit,-både til andre og meg selv hadde gjort hverdagen så mye bedre.

Har ikke noe annet råd enn å søke profesjonell hjelp.

Jobb med selvbildet ditt.

Du kan ikke bli glad i andre før du er glad i deg selv.

Det er skummelt å stole på mennesker, men noen ganger er det verd det.....

[Gjest hjelp meg pliiiiiz!!]

Har du hørt om selvoppfyllende profeti?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Folk med dårlig selvtillit kan ha problemer med å møte omverdenen med et åpent sinn. Jeg er slik. Ofte er jeg forutinntatt og har en måte å tenke på som ikke akkurat er positiv.

Jeg tar sorgene på forskudd meo.

Dette går ene og alene på vår egen selvfølelse.

Jeg stoler ikke på min mann. Kan nok aldri stole på noen mann 100%, for jeg er preget av dårlige erfaringer.

Jeg er overbevist om at en mer positiv holdning til omverdenen, litt mindre kynisme og mye mer tillit,-både til andre og meg selv hadde gjort hverdagen så mye bedre.

Har ikke noe annet råd enn å søke profesjonell hjelp.

Jobb med selvbildet ditt.

Du kan ikke bli glad i andre før du er glad i deg selv.

Det er skummelt å stole på mennesker, men noen ganger er det verd det.....

Takk for svar. )

Joda, vet at jeg burde oppsøke hjelp, har du gjort det?

Men jeg er ene og alene ansvarlig for det, og det er bare jeg som kan forandre på det, og det er bare jeg som MÅ ha den viljen, til å forandre på det, men ikke alltid at jeg har den viljen da, for noen ganger er det lettere å bare være "nede" istedentfor å skjempe for å komme seg opp.

Den viljen klarer jeg å ha av og til, og da er alt så fint:)

Det er jo bare tankene mine som styrer alt det, ingenting annet.

Men av og til er jeg kald også. Jeg kan si til han at jeg ikke tror på han, så krangler med, men innerst inne så føler jeg en tomhet og bryr meg ikke om hva han gjør. Hvorfor lager jeg intrige da?

Nei, sannelig om jeg vet...

Men, det ordner seg nok for oss begge skal du se.

Ja, jeg er pessimist, jeg også, men av og til MÅ jeg overbevise meg selv om at alt kommer til å ordne seg, ellers kommer jeg alltid til å være nede i det dypeste hullet...Det MÅ ordne seg! Er det ikke sånn at etter en vond opplevelse, så kommer det en fin en? =)

[Gjest mannfifty]

Har du hørt om selvoppfyllende profeti?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Folk med dårlig selvtillit kan ha problemer med å møte omverdenen med et åpent sinn. Jeg er slik. Ofte er jeg forutinntatt og har en måte å tenke på som ikke akkurat er positiv.

Jeg tar sorgene på forskudd meo.

Dette går ene og alene på vår egen selvfølelse.

Jeg stoler ikke på min mann. Kan nok aldri stole på noen mann 100%, for jeg er preget av dårlige erfaringer.

Jeg er overbevist om at en mer positiv holdning til omverdenen, litt mindre kynisme og mye mer tillit,-både til andre og meg selv hadde gjort hverdagen så mye bedre.

Har ikke noe annet råd enn å søke profesjonell hjelp.

Jobb med selvbildet ditt.

Du kan ikke bli glad i andre før du er glad i deg selv.

Det er skummelt å stole på mennesker, men noen ganger er det verd det.....

Selvoppfyllende profetier eller ikke. Vi ligger som vi reder.

Jeg er mann, og har opplevd at samboeren min var utro.

Det ble slutt mellom oss for 8 år siden, og nå er jeg skeptisk hver gang jeg får en ny bekjendtskap.

Kvinner jeg i utgangspunktet får god kontakt med og kunne tenke meg, viser seg har brutte forhold der de selv har vært utro. Og så venter de at jeg skal stole på de.

Det fungerte ikke i forholdet, så da var det ikke utroskap å finne seg en ny mann for å komme seg ut. Vi menn er like kort-tenkte.

Er det rart det blir helt umulig å stole på hverandre når vi skal ut i nye forhold?

Når jeg treffer noen som har vært utro, mister jeg tilliten med det samme jeg hører om det. For det er alltid en eller annen som forteller meg hva som har skjedd. Eller de betror seg om at de trenger trøst og ingen forstår de eller ser de.

Og damer som har blitt bedratt, tørr jeg ikke bli sammen med for de er aldri ferdig med eksen.

Det er helt jæklig selvoppfyllende profetier at vi ødelegger livene til hverandre med all utrojækelskapen.

Ingen tørr ha selvtillit nok til å stole på hverandre og at partneren er glad i meg. Hun stoler ikke på meg, så jeg kan godt gi opp og finne meg ei ny.

Selv om jeg er mann i beste alder, runder halvt århundre om en måned, er det uaktuelt å binde meg til noen pga utroskap. Mot meg selv eller til noen som har vært utro.

Jeg leste i trådene under, og veit mange kvinner sliter med å finne partnere. Det er ikke uten grunn, for vi stoler ikke på noe lenger pga utroskap og løgn.

[Babette]

Selvoppfyllende profetier eller ikke. Vi ligger som vi reder.

Jeg er mann, og har opplevd at samboeren min var utro.

Det ble slutt mellom oss for 8 år siden, og nå er jeg skeptisk hver gang jeg får en ny bekjendtskap.

Kvinner jeg i utgangspunktet får god kontakt med og kunne tenke meg, viser seg har brutte forhold der de selv har vært utro. Og så venter de at jeg skal stole på de.

Det fungerte ikke i forholdet, så da var det ikke utroskap å finne seg en ny mann for å komme seg ut. Vi menn er like kort-tenkte.

Er det rart det blir helt umulig å stole på hverandre når vi skal ut i nye forhold?

Når jeg treffer noen som har vært utro, mister jeg tilliten med det samme jeg hører om det. For det er alltid en eller annen som forteller meg hva som har skjedd. Eller de betror seg om at de trenger trøst og ingen forstår de eller ser de.

Og damer som har blitt bedratt, tørr jeg ikke bli sammen med for de er aldri ferdig med eksen.

Det er helt jæklig selvoppfyllende profetier at vi ødelegger livene til hverandre med all utrojækelskapen.

Ingen tørr ha selvtillit nok til å stole på hverandre og at partneren er glad i meg. Hun stoler ikke på meg, så jeg kan godt gi opp og finne meg ei ny.

Selv om jeg er mann i beste alder, runder halvt århundre om en måned, er det uaktuelt å binde meg til noen pga utroskap. Mot meg selv eller til noen som har vært utro.

Jeg leste i trådene under, og veit mange kvinner sliter med å finne partnere. Det er ikke uten grunn, for vi stoler ikke på noe lenger pga utroskap og løgn.

Det er en myte at de som har vært utro i tidligere forhold vil bli det også i det neste.

Man har ingen garanti uansett, men jeg tror det er graden av kjærlighet i forholdet som avgjør. Du er ikke utro mot en du elsker høyt. Terskelen for utroskap er mye lavere i et dårlig og tynnslitt forhold der følelsene er i ferd med å forsvinne.

[Gjest mannfifty]

Det er en myte at de som har vært utro i tidligere forhold vil bli det også i det neste.

Man har ingen garanti uansett, men jeg tror det er graden av kjærlighet i forholdet som avgjør. Du er ikke utro mot en du elsker høyt. Terskelen for utroskap er mye lavere i et dårlig og tynnslitt forhold der følelsene er i ferd med å forsvinne.

Det er akkurat den innstillingen som er årsaken til skepsisen min.

Når forholdet er tynnslitt, at vi velger å være utro med det som unnskyldning.

Jeg sier ikke at man vil være utro alltid, men hvordan skal jeg stole på at hun vil jobbe for forholdet når hun ikke gjorde det i forrige?

Og ikke si at det gjorde hun sikkert.

Utroskap er et valg vi gjør, som viser viljen til å være redelig. Min eks var utro, og har aldri fått det til etterpå.

Jeg tror kvinner generelt ikke tenker særlig over hva vi menn mener og snakker oss i mellom om dette.

Det er alltid en eller annen som "tilfeldig" får fram at hun var i seng med den eller den før hun skilte seg.

Eller han for den saks skyld.

Nå er jeg for gammel til å bry meg om hva kvinner unnskylder utroskap med, bare at jeg aldri vil være interessert i ei som har løst en dårlig følelse med å gjøre slikt.

Trådstarter lurer på hvorfor vi ikke greier å stole på hverandre.

Jeg stiller spørsmålstegn ved vår egen evne til å være ærlige.

Uansett er samlivsbrudd der den ene parten søker "trøst" hos andre et problem i dag.

Bruk og kast.

[m67]

Det er akkurat den innstillingen som er årsaken til skepsisen min.

Når forholdet er tynnslitt, at vi velger å være utro med det som unnskyldning.

Jeg sier ikke at man vil være utro alltid, men hvordan skal jeg stole på at hun vil jobbe for forholdet når hun ikke gjorde det i forrige?

Og ikke si at det gjorde hun sikkert.

Utroskap er et valg vi gjør, som viser viljen til å være redelig. Min eks var utro, og har aldri fått det til etterpå.

Jeg tror kvinner generelt ikke tenker særlig over hva vi menn mener og snakker oss i mellom om dette.

Det er alltid en eller annen som "tilfeldig" får fram at hun var i seng med den eller den før hun skilte seg.

Eller han for den saks skyld.

Nå er jeg for gammel til å bry meg om hva kvinner unnskylder utroskap med, bare at jeg aldri vil være interessert i ei som har løst en dårlig følelse med å gjøre slikt.

Trådstarter lurer på hvorfor vi ikke greier å stole på hverandre.

Jeg stiller spørsmålstegn ved vår egen evne til å være ærlige.

Uansett er samlivsbrudd der den ene parten søker "trøst" hos andre et problem i dag.

Bruk og kast.

Huff, det er synd å si det, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i begge dine innlegg. Som om jeg skulle skrevet det selv, bare at du har formulert det bedre :-/

[Babette]

Det er akkurat den innstillingen som er årsaken til skepsisen min.

Når forholdet er tynnslitt, at vi velger å være utro med det som unnskyldning.

Jeg sier ikke at man vil være utro alltid, men hvordan skal jeg stole på at hun vil jobbe for forholdet når hun ikke gjorde det i forrige?

Og ikke si at det gjorde hun sikkert.

Utroskap er et valg vi gjør, som viser viljen til å være redelig. Min eks var utro, og har aldri fått det til etterpå.

Jeg tror kvinner generelt ikke tenker særlig over hva vi menn mener og snakker oss i mellom om dette.

Det er alltid en eller annen som "tilfeldig" får fram at hun var i seng med den eller den før hun skilte seg.

Eller han for den saks skyld.

Nå er jeg for gammel til å bry meg om hva kvinner unnskylder utroskap med, bare at jeg aldri vil være interessert i ei som har løst en dårlig følelse med å gjøre slikt.

Trådstarter lurer på hvorfor vi ikke greier å stole på hverandre.

Jeg stiller spørsmålstegn ved vår egen evne til å være ærlige.

Uansett er samlivsbrudd der den ene parten søker "trøst" hos andre et problem i dag.

Bruk og kast.

Dette handler ikke om å finne unnskyldninger, men om å finne årsaker.

Jeg tror altså at det er større sjanse for utroskap om forholdet er dårlig eller følelsene er tynnslitt. Er du tilstrekkelig glad i et menneske, er tanken på å gå til sengs med en annen ikke fristende eller aktuell i det hele tatt.

Så enkelt og så vanskelig er det. Og da spiller det ingen rolle om du har hoppet fra seng til seng i tidligere forhold.

Opplever du sterk og ekte kjærlighet, er det en selvfølge og en smal sak å være tro mot din elskede.

Du er ikke interessert i noen annen. Du "ser" ingen annen.

[Gjest pocahonta]

Huff, det er synd å si det, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i begge dine innlegg. Som om jeg skulle skrevet det selv, bare at du har formulert det bedre :-/

Synd å si det ja, han har dessverre så altfor rett.

Gjort det samme selv, og det er helt tragisk å innse hvorfor jeg sliter.

Gresset er ikke grønnere, men vi er for naive til å se det når forholdet er tynnslitt.

[Gjest kvitsymra]

Heisann!

Eg må nesten melde meg på klubben. Det var som å lese om meg selv.

Konsekvensen var at eg brøt etter 10mnd ekteskap, var da eg skjønte at han ikke var verdt min tillit. (halvsannheter og svik)

Nå har eg vært singel i snart 7 mnd, og kjenner eg er laaaangt unna å stole på en mann igjen. Mon tro om det er mulig å gi seg hen -med både hud og sjel igjen?

mvh