hva gjør jeg

[Gjest ittagun]

Er det bare jeg som overdriver og er urimelig, eller ikke?

Er sammen med en fyr som til tider er flink til å gi beskjed om når han kommer og hva som skjer, og da fungerer alt greit. Er jo vanlig folkeskikk at man sier ifra.

Hva da når han vet veldig godt at vi har avtale om at vi må komme hjem senest 4-halv fem etter en bytur (han drikker så og si aldri), og så kan han drite i å ta tlf når j våkner halv fem og ser at han ikke er der. I natt kom han halv seks, og jeg ble sur. Klarer ikke ha totalt tillit til han, for plutselig gjør han sånn. Han sier han ikke føler han har gjort noe galt, at en og en halv time overtid ikke kan bety noe, jeg sover jo likevel påstår han. Noe jeg selvsagt ikke gjør, har vond følelse i magen og vrir meg i sengen!

Men dagen etter, ja DA skjønner han det liksom.. Antageligvis for å slippe høre på mas fra meg. Men hvorfor lærer han da aldri!! Han mener man ikke må være så nøye, men for meg er det utelukket å komme hjem halv seks om morgenen.Ellers kan han i dagliglivet si at han blir borte et par timer, (som for meg er 2-3 timer),men som for han betyr 5-6, og vi er igang igjen. Han elsker jobben sin og har en tendens til å sette meg på sidelinja når viktige "dealer" skjer. Han glemmer tid og sted virker det som.

Hva hjelper? Føler meg lite verdsatt og at han ikke tar meg seriøst.Orker ikke denne uforutsigbarheten lenger.

[vilde]

Hei! Jeg har det akkurat som deg. Nå er mannen min fra et annet land med helt annen kultur, så jeg har tenkt at kanskje det er årsaken. Men folk er kanskje bare forskjellig. Vi har vært gift i 5 år og først nå begynner han å skjerpe seg litt...virker det som i hvert fall.

Jeg har fortalt ham gang på gang at jeg ikke får sove når jeg ikke vet om han kommer hjem eller ikke i løpet av natten, og vi har lovet hverandre å alltid komme hjem etter fester/turer på byen. Likevel har jeg våknet i 5-tida og ringt ham, og da har han dratt hjem til en venn og sover der, enda han hadde lovet å komme hjem. Men han drikker, da, og jeg vet hvordan det kan bli da. Plutselig kan sånne løfter og avtaler bli glemt eller plutselig ikke være så viktige. Han sier at han var trøtt og full, og denne vennen bodde nærmere sentrum, mens vi bor en halv time med buss unna. Jeg sa at det spiller ingen rolle, han brøt et løfte og det godtar jeg ikke.

Jeg synes du må ta en alvorsprat med mannen din. Du har kanskje gjort det 50 ganger allerede for alt jeg vet. Men det er ikke annet å gjøre enn å sette foten ned og si at du orker ikke å leve sånn. Du blir urolig og ligger våken hele natta. Er det noen god grunn til at han kommer så sent? Langt hjem, ingen natt-buss eller lignende? Jeg vet med meg selv at det ikke alltid er lett å passe tiden og å være presis, enkelte mennesker har mere problemer med det enn andre. Spesielt vanskelig sikkert; når man har det gøy. Kan du ikke si til ham at blir han senere enn den avtalte tiden må han ringe eller sende melding? Elsker han deg, og respekterer deg vil han sikkert gjøre det, men du må få han til å virkelig forstå at dette er KJEMPEVIKTIG for deg. Jeg tror han har vanskelig for å fatte det siden han kanskje ikke er av den typen som bekymrer seg så lett selv. Sett dere ned, inngå en avtale som gjelder dere begge. Ta hverandre i hånden på det. Si at om dere skal ha det godt sammen må han respektere at du er følsom og blir lett bekymret for ham.

Masse lykke til!

[mrxx]

Hvis han så og si nesten aldri drikker så skjønner jeg ikke hva du tar på vei for. Hadde dette skjedd til stadighet så hadde jeg forstått deg, men ikke ut i fra det du skriver her.

Jeg tror jeg hadde blitt rimelig sliten av å ha ei som ville ringe meg etter en halvtime senere enn planlagt.

Når det gjelder jobbsaker, så bør han i alle fall være flink til å si i fra hvis han blir forsinket. 5 til 6 timer er ganske så mye mer enn 2 til 3, da er det jo bare å sende ei mb mld eller noe.

[Gjest Elextra]

Forstår at du reagerer om han bryter en avtale dere har. Særlig om han vet at du ligger og bekymrer deg.

Men hvorfor trenger dere egentlig en slik avtale om å være hjemme til et bestemt tidspunkt, om det virkelig er tilfelle at dere er sjelden ute? Hadde ikke vi følt behov for, i hvertfall.

[gjende-]

Hei! Jeg har det akkurat som deg. Nå er mannen min fra et annet land med helt annen kultur, så jeg har tenkt at kanskje det er årsaken. Men folk er kanskje bare forskjellig. Vi har vært gift i 5 år og først nå begynner han å skjerpe seg litt...virker det som i hvert fall.

Jeg har fortalt ham gang på gang at jeg ikke får sove når jeg ikke vet om han kommer hjem eller ikke i løpet av natten, og vi har lovet hverandre å alltid komme hjem etter fester/turer på byen. Likevel har jeg våknet i 5-tida og ringt ham, og da har han dratt hjem til en venn og sover der, enda han hadde lovet å komme hjem. Men han drikker, da, og jeg vet hvordan det kan bli da. Plutselig kan sånne løfter og avtaler bli glemt eller plutselig ikke være så viktige. Han sier at han var trøtt og full, og denne vennen bodde nærmere sentrum, mens vi bor en halv time med buss unna. Jeg sa at det spiller ingen rolle, han brøt et løfte og det godtar jeg ikke.

Jeg synes du må ta en alvorsprat med mannen din. Du har kanskje gjort det 50 ganger allerede for alt jeg vet. Men det er ikke annet å gjøre enn å sette foten ned og si at du orker ikke å leve sånn. Du blir urolig og ligger våken hele natta. Er det noen god grunn til at han kommer så sent? Langt hjem, ingen natt-buss eller lignende? Jeg vet med meg selv at det ikke alltid er lett å passe tiden og å være presis, enkelte mennesker har mere problemer med det enn andre. Spesielt vanskelig sikkert; når man har det gøy. Kan du ikke si til ham at blir han senere enn den avtalte tiden må han ringe eller sende melding? Elsker han deg, og respekterer deg vil han sikkert gjøre det, men du må få han til å virkelig forstå at dette er KJEMPEVIKTIG for deg. Jeg tror han har vanskelig for å fatte det siden han kanskje ikke er av den typen som bekymrer seg så lett selv. Sett dere ned, inngå en avtale som gjelder dere begge. Ta hverandre i hånden på det. Si at om dere skal ha det godt sammen må han respektere at du er følsom og blir lett bekymret for ham.

Masse lykke til!

Dette er vel forskjellig fra forhold til forhold, men for min del skjønner jeg ikke behovet for å ha personen inne til en viss tid. Kjæresten min er et voksent menneske som er ute så lenge han vil for meg. Om han kommer hjem tidlig om morgenen, så er det duket for litt vennligsinnet mobbing om 'ranglinga', spesielt de gangene vi møter hverandre i døra - jeg står opp og han legger seg. :-) Har ingen problemer med dette - kanskje også fordi det skjer så sjelden, en gang i måneden maks. Så skjer det samme når *jeg* er ute alene da..

[Gjest quando]

Pkt 1:

Det er veldig lett å glemme klokka når man har det moro sammen med gode venner.

Pkt 2:

Du må vokte deg så du ikke blir en klamp om foten hans mht jobbkarriere.

[mil1365380270]

Kjæresten min skjønner at jeg ikke kan si når jeg kommer hjem fra fest. Jeg vet det jo ikke selv. Jeg kan miste lommeboka på vei til, eller brekke foten, da kommer jeg nok tidlig. I motsatt fall kommer jeg når festen er ferdig. Og det kan han stole på, det slår aldri feil. Men jeg vet så klart ikke på forhånd når det er.

Jeg er ganske flink til å si fra hvis jeg kommer sent fra jobben. Eller kanskje ikke så innmari flink, men jeg blir stadig bedre, og bommer sjelden med 5-6 timer, sånn som din. En time eller to er fort gjort.

Kanskje din ikke er så ille? ;-)

[Lillemus]

Du - jeg var sammen med en som ikke kunne klokka i 19 år og tro meg - han kommer aldri til å endre seg! Noen mennesker er kroniske på det der!

Kl. 11 blir for ham i 11-tiden, noe som betyr kl. 11:30. Om 20 min betyr alltid minst 30 min senere.

For oss var det en evig kilde til småkrangling og misnøye - og da jeg flyttet for meg selv var det aldeles vidunderlig å slippe det der. Av den grunn insisterte jeg på at vi hadde "barnebytte" via barnehagen og senere skolen, for jeg orket rett og slett ikke ha tidspunktavtaler med ham og har det så sjeldent som mulig nå også.

[Gjest en som pleier å komme hjem hver natt]

Det er nok desverre deg som er urimelig her.

[Gjest xtra]

Jeg synes ikke du er urimelig. Vi har den samme avtalen, 4-halv fem er senest! Akkurat som deg får jeg ikke sove, en ligger jo og uroer seg.. Han må si ifra om han blir forsinket! Når en er sammen, er det respektløst å ikke komme på tida etter bytur! Og hadde han ikke kommet hjem, gått til en kompis og lagt seg, hadde jeg tilta! Ang jobb.. Si til han at om han ikke er sikker på når han kommer, kan han heller si ifra senere (sms når han drar fra arbeid feks). Litt slingringsmonn må man ha når en er på arbeid. Men ikke jekk deg ang når han er på byen!

Det er nå MIN mening

[DarkPink]

Jeg skjønner godt frustrasjonen din. Men jeg synes det høres litt kjipt ut for han at han må ha "hjemmetid". Er han på byen er det en ting, da er det ikke noe særlig at han kommer hjem to timer etter stengetid uten noen forklaring, men er han på privatfester og sånn, så må han kanskej få være til han føler for?

Kan dere ikke heller ha en avtale om at han sms'er deg et par ganger i løpet av kvelden, "hei, vi har det fint, kommer ikke til å drikke så mye", "hei, nå begynner festen å løse seg opp litt, mulig jeg er hjemme om en times tid" osv?

Det samme kan vel for så vidt også gjøres med jobb. Sier han to timer før han drar, så kan han lære seg å bare sende deg et ord når han ser at de to timene drøyer. Det synes jeg ikke er for mye forlangt av deg.