Samlivs problem

[viplash]

Hei! Jeg har blitt sammen (etter min mening) en av verdens nydligste jenter. Devsrre har hun vært utsatt for missbruk nå rhun var liten, og er i en prosess med dette nå for tiden.

Men i den senere tid har vi begynt å krangle om meningsløse ting. Det kan være alt i fra hvordan ting blir sagt på og slikt. I dag toppet det hele seg, da jeg fortalte jeg ikke følte jeg ble hørt. Jeg føler rett og slett ikke hun hører på meg, eller tar hensyn til mine meninger og slikt. Når jeg sier meningen min blir hun bare sint. Jeg har forsøkt å gjøre ting slik jeg oppfatter hun vil ha det, ten at dette har hjulpet i noen stor grad. Jeg er utrolig frustert over dette, for jeg vil jo bare ha ting til å fungere. En ting hun kommer med hver gang vi krangler, er at om vi to er ment to be, så vil vi få flere muligheter til ..... og det som et temaet der og da. Noen råd til hvordan jeg kan ta tak i dette problemet før det blir for stort og velter forholdet vårt? jeg sliter med dette både psykisk og fysisk. Det går ut over de som er rundt meg og jobben min da jeg bærer på mye frustrasjon og sårhet. Alderen hennes er 19 og min 24. Vi ser ikek på den som noe problem, men kan det være det? og vi bor heller ikke sammen. Hvor ofte burde man bruke tid sammen sånn generelt sett? har sett henne en gang noen timer denne uken. For min del vil jeg se henne oftere, men hun sier alltid hun trenger mer tid alene og alene med venner. Setter pris på alle svar.

[Gjest blommelomme]

Det høres ikke ut somnoen lett diskusjon. Jeg tror dere bør sette dere ned sammen og fortelle hverandre hva dere vil med forholdet, og hvordan og om dere begge kan bli fornøyde i forholdet.

Å bare være sammen med kjæresten et par timer i uka høres veldig trist ut. Jeg har behov for å være med kjæresten min nesten hver dag. Har du spurt henne hvorfor hun ikke vil tilbringe mer tid sammen med deg?

Det høres ikke ut som at noen av dere har det noe bra i dette forholdet. Og det virker som at det er hennes problemer som hindrer dere i å ha det godt sammen. Går hun i terapi?

Har dere satt dere ned sammen og snakket ordentlig uten krangling?

Bare noen ord og tanker...

[viplash]

Det høres ikke ut somnoen lett diskusjon. Jeg tror dere bør sette dere ned sammen og fortelle hverandre hva dere vil med forholdet, og hvordan og om dere begge kan bli fornøyde i forholdet.

Å bare være sammen med kjæresten et par timer i uka høres veldig trist ut. Jeg har behov for å være med kjæresten min nesten hver dag. Har du spurt henne hvorfor hun ikke vil tilbringe mer tid sammen med deg?

Det høres ikke ut som at noen av dere har det noe bra i dette forholdet. Og det virker som at det er hennes problemer som hindrer dere i å ha det godt sammen. Går hun i terapi?

Har dere satt dere ned sammen og snakket ordentlig uten krangling?

Bare noen ord og tanker...

De gangene vi har kranglet har vi satt oss ned og pratet ut om det vi har kranglet om. Og det har ordnet seg etter hvert da.

Hun går til hjelp på et incest senter og hos sexolog, så den delen er jo bra. Hun sier til meg at hun trenger litt tid for seg selv, det er bare sånn hun er. så det er derfor ting er sånn. ut i fra det jeg har skjønt.

Jeg syntes ikke det her er lett i det hele tatt. Og for meg så virker det som om det er mer et "problem" for meg enn det er for henne.

[pablito]

De gangene vi har kranglet har vi satt oss ned og pratet ut om det vi har kranglet om. Og det har ordnet seg etter hvert da.

Hun går til hjelp på et incest senter og hos sexolog, så den delen er jo bra. Hun sier til meg at hun trenger litt tid for seg selv, det er bare sånn hun er. så det er derfor ting er sånn. ut i fra det jeg har skjønt.

Jeg syntes ikke det her er lett i det hele tatt. Og for meg så virker det som om det er mer et "problem" for meg enn det er for henne.

Hvis hun har vært utsatt for incest, har din kjæreste en jobb å gjøre for sin egen del. Det hun har opplevd påvirker hele hennes tilværelse og derfor også de mennesker som vil ha et nært forhold til henne slik som du.

Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre fordi dette er hennes kamp. men hvis du er glad i henne må du nok smøre deg med tålmodighet, både fordi hun er så pass ung og fordi hun har så mye negativ bagasje. Jeg vil absolutt fraråde deg å flytte sammen med henne og tro at dette vil bedre situasjonen. Det vil bare bli værre. Du er bare et menneske, og det er grenser for hva du kan få til i dette forholdet uten hennes medvirkning.

[Gjest solrunn]

Jeg har ikke blitt misbrukt, men har levd i et forhold der jeg ble veldig presset, særlig seksuelt, av min partner. Det er nå 3 år siden jeg flyttet ut - etter å ha levd med ham i over 10 år. Og framdeles er det å slippe menn nær meg et stort problem.

Jeg vet ikke, men kanskje er det noe slikt også din kjæreste sliter med. Hun trenger veldig til å tro at du vil ha henne - selv om hun er på "avstand" - at du vil ha _henne_ for den hun er og ikke mest fordi du kan ha f.eks. sex med henne?

Nå er jeg selvsagt veldig subjektiv i det jeg sier - baserer det bare på egne voksen-erfaringer - men om hun opplevde overgrep før hun ble 19, tror jeg det har satt enda dypere spor enn det jeg har?

Jeg ønsker dere lykke til - det er ikke lett å komme seg videre - men du høres ut som en flott partner til ei som har opplevd noe slikt - og aldersforskjellen tror jeg er positiv!