Manglende lyst på KJÆRESTEN, ikke andre...

[Gjest Stellar]

Jeg er en jente på 24 år. Jeg har vært sammen med kjæresten min - som er 25 - i ni år, siden jeg var femten og et halvt.De siste fire årene har vi vært samboere. Jeg elsker kjæresten min, han er familie liksom, men problemet er at jeg egentlig ikke har lyst på han! Det hender selvfølgelig at vi har sex likevel, men jeg har sjelden utbytte av det.

De siste par årene har jeg dessuten til stadighet tatt meg selv i å ha til dels altoppslukende fantasier om flere andre gutter/menn, så jeg vet at problemet ikke er at jeg ikke har lyst generelt.Jeg har bare ikke lyst på han jeg bor med! Jeg har veldig skyldfølelse på grunn av dette, for det er ikke som om kjæresten min gjør noe galt eller behandler meg dårlig på noen som helst måte.

Jeg vet at det antakeligvis er "normalt" å være nysgjerrig på andre etter så lang tid sammen i så ung alder, men jeg undres likevel på hva jeg bør GJØRE? Tanken på å gå fra samboeren min har vært der til og fra over flere år, men som det (over?)ansvarlige og fornuftige mennesket jeg er, så har jeg tenkt at noe sånt nærmest ville vært...umoralsk osv. Her har jeg ALT det alle ønsker seg: et stabilt, godt forhold til en snill, morsom, omsorgsfull, tålmodig gutt. Vi har kjøpt en flott leilighet, vi har hund, jeg har en helt utrolig "svigerfamilie" som er like mye familie som min egen med tanke på at jeg "kom inn der" bare femten år gammel. Vi har noe varig, noe som tåler en trøkk osv. Og så skulle jeg liksom ha gått fra han fordi jeg vil LIGGE RUNDT (og føle meg tom etterpå)?? Er det bare meg som synes det skurrer?

Noen som har vært i en lignende situasjon?

[Gjest mitt råd]

Tenk på det du har. Jeg har hatt ONS og angrer! Det er viktig med trygghet også, men dere kan kanskje finne på noen ting sammen? Ut å spise f.eks. Men også ting hver for seg. Venninnen min var som deg og gjorde det slutt, men så angret hun i ettertid. Da var det for sent...

[Gjest Stellar]

Tenk på det du har. Jeg har hatt ONS og angrer! Det er viktig med trygghet også, men dere kan kanskje finne på noen ting sammen? Ut å spise f.eks. Men også ting hver for seg. Venninnen min var som deg og gjorde det slutt, men så angret hun i ettertid. Da var det for sent...

Jeg er redd for å angre, ja. Jeg er redd for å uansett lengte tilbake til det jeg har NÅ om noen år.

Men når det er sagt er jeg også redd for at om jeg ikke tar lengslene mine på alvor NÅ, så vil kanskje forholdet vårt ende med utroskap senere. Kanskje er det uunngåelig? Og da er det kanskje tross alt bedre å gjøre det slutt NÅ, forhåpentligvis bevare et minimum av...siviliserthet oss i mellom i stedet for at det ender med utroskap og krigstilstander når vi er over 30, er gift og har barn! DET er verre, tenker jeg.

Jeg kjenner jo at jeg slett ikke stoler på meg selv. Nå har jeg aldri vært utro som sådan (hatt samleie med en annen), men jeg har rotet med andre i fylla, pushet "flørtegrenser", ligget helt på grensen i forhold til innhold i tekstmeldinger, e-poster osv. med andre gutter osv. Det er som om jeg hele tiden forsøker å ligge så tett opptil "grensen" som mulig, men jeg vet jo at grensen egentlig er overskredet for lengst. Selv om jeg ikke har ligget med andre.

Min samboer vet om noe av det som har skjedd, men langt fra alt. Jeg føler meg litt som en "tikkende bombe" her, og jeg vil helst unngå at det ender med en total katastrofe. Jeg håper hele tiden at det skal bli...bedre, men det blir jo egentlig bare verre.

[Gjest mitt råd]

Jeg er redd for å angre, ja. Jeg er redd for å uansett lengte tilbake til det jeg har NÅ om noen år.

Men når det er sagt er jeg også redd for at om jeg ikke tar lengslene mine på alvor NÅ, så vil kanskje forholdet vårt ende med utroskap senere. Kanskje er det uunngåelig? Og da er det kanskje tross alt bedre å gjøre det slutt NÅ, forhåpentligvis bevare et minimum av...siviliserthet oss i mellom i stedet for at det ender med utroskap og krigstilstander når vi er over 30, er gift og har barn! DET er verre, tenker jeg.

Jeg kjenner jo at jeg slett ikke stoler på meg selv. Nå har jeg aldri vært utro som sådan (hatt samleie med en annen), men jeg har rotet med andre i fylla, pushet "flørtegrenser", ligget helt på grensen i forhold til innhold i tekstmeldinger, e-poster osv. med andre gutter osv. Det er som om jeg hele tiden forsøker å ligge så tett opptil "grensen" som mulig, men jeg vet jo at grensen egentlig er overskredet for lengst. Selv om jeg ikke har ligget med andre.

Min samboer vet om noe av det som har skjedd, men langt fra alt. Jeg føler meg litt som en "tikkende bombe" her, og jeg vil helst unngå at det ender med en total katastrofe. Jeg håper hele tiden at det skal bli...bedre, men det blir jo egentlig bare verre.

Om du er glad i ham får du tenke på ham også og ikke såre noen. Da får du heller gjøre det slutt først. Men leter du etter en unnskyldning for å gjøre det slutt? At om noen her sier gjør det slutt så har er det greit? Lykke til med hva du enn gjør.

[Gjest erwin]

Dette "rammes" den ene(eller begge) av i de aller fleste forhold etter noen år. Spesielt stor er vel sjansen hvis et forhold er innledet i så ung alder at man ikke har hatt noen andre sexpartnere, eller skaffet seg erfaring med flere.

Sjansen for at tenningen din på han dukker opp igjen, er egentlig veldig liten, så det er et valg du må ta, enten la forholdet suse videre og utslette dine ønsker, eller så bryter du forholdet.

[Gjest erwin]

Om du er glad i ham får du tenke på ham også og ikke såre noen. Da får du heller gjøre det slutt først. Men leter du etter en unnskyldning for å gjøre det slutt? At om noen her sier gjør det slutt så har er det greit? Lykke til med hva du enn gjør.

Så du mener at man skal la et dårlig forhold suse videre, fordi man ikke skal såre andre?

Det får da være måte på selvutslettelse. Voksne folk må tåle å bli såret! Det går over, men hennes tanker, og lysten på andre, vil neppe gå over.

[Gjest erwin]

Jeg er redd for å angre, ja. Jeg er redd for å uansett lengte tilbake til det jeg har NÅ om noen år.

Men når det er sagt er jeg også redd for at om jeg ikke tar lengslene mine på alvor NÅ, så vil kanskje forholdet vårt ende med utroskap senere. Kanskje er det uunngåelig? Og da er det kanskje tross alt bedre å gjøre det slutt NÅ, forhåpentligvis bevare et minimum av...siviliserthet oss i mellom i stedet for at det ender med utroskap og krigstilstander når vi er over 30, er gift og har barn! DET er verre, tenker jeg.

Jeg kjenner jo at jeg slett ikke stoler på meg selv. Nå har jeg aldri vært utro som sådan (hatt samleie med en annen), men jeg har rotet med andre i fylla, pushet "flørtegrenser", ligget helt på grensen i forhold til innhold i tekstmeldinger, e-poster osv. med andre gutter osv. Det er som om jeg hele tiden forsøker å ligge så tett opptil "grensen" som mulig, men jeg vet jo at grensen egentlig er overskredet for lengst. Selv om jeg ikke har ligget med andre.

Min samboer vet om noe av det som har skjedd, men langt fra alt. Jeg føler meg litt som en "tikkende bombe" her, og jeg vil helst unngå at det ender med en total katastrofe. Jeg håper hele tiden at det skal bli...bedre, men det blir jo egentlig bare verre.

Ikke hør på nicket "mitt råd". Da kommer du til å leve ulykkelig et helt liv, men hvis du bryter nå, vil du kanskje få det litt turbulent en kort stund.

Du kan ikke "pensjonere" ditt sexliv i din unge alder!

[Gjest Stellar]

Dette "rammes" den ene(eller begge) av i de aller fleste forhold etter noen år. Spesielt stor er vel sjansen hvis et forhold er innledet i så ung alder at man ikke har hatt noen andre sexpartnere, eller skaffet seg erfaring med flere.

Sjansen for at tenningen din på han dukker opp igjen, er egentlig veldig liten, så det er et valg du må ta, enten la forholdet suse videre og utslette dine ønsker, eller så bryter du forholdet.

Men hvis det "alltid" er slik at man mister tenningen etter noen år i samme forhold, vil ikke det samme skje igjen da? Og igjen og igjen og igjen?

Jeg har typisk vært den som har tenkt at man uansett ikke kan basere et langvarig forhold på sex, og at sex dermed er uviktig. Det er begrenset hvor lenge spenningen kan vare uansett hvor gammel man er da forholdet startet, tenker jeg. Og at det må være noe alvorlig galt med meg som ikke tenner på kjæresten min til tross for at all fornuft tilsier at jeg BURDE. Men jeg begynner å innse at jeg har tatt feil i mye av dette. Sex er vel kanskje ikke fornuft...

Det er forresten ikke sex i seg selv jeg savner. Har man vært sammen så lenge som oss, så blir sex det mest selvfølgelige i hele verden, og dermed kanskje også noe av det kjedeligste? Jeg savner mer spenningen FØR sex, tror jeg. Det å teste ut sin egen tiltrekningskraft på andre osv.

Men samtidig vil jeg ikke gå ut av forholdet på et så utrolig tynt grunnlag som dette heller! Siden vi har vært sammen fra vi var så unge, så er jeg redd for at jeg uansett ikke vil klare å legge ham bak meg. Alle steder, alle sanger, alle minner jeg har, vil minne meg om han. Jeg kan jo knapt huske hvordan det var å ikke være sammen med han. Da var jeg et barn...

[Rarest]

Så du mener at man skal la et dårlig forhold suse videre, fordi man ikke skal såre andre?

Det får da være måte på selvutslettelse. Voksne folk må tåle å bli såret! Det går over, men hennes tanker, og lysten på andre, vil neppe gå over.

Hei.

Sitter nok i en litt spesiell situasjon selv. Har hatt flere forhold som har endt flest ganger fordi jeg ble "lei" samme tralten og ønsket spenningen med noen nye. Jovisst er det spennende....men bare en stund. Uansett hvem du ender opp med så vil du over tid miste den ekstra tenninen.

Clue er mer å få kjæresten din med deg på å utforske hverandre på HELT nye måter - "gjøre det" på andre steder, lage andre rammer rundt, erte hverandre på nye måter!

Det er mange fine bøker som kan gi nye fantasier og det at man er trygg på hverandre gjør det mye enklere å prøve ut den innerste lysten man ikke trodde fantes.

Selv har jeg nå kommet i et forhold som er det kjæreste jeg har hatt til nå. Har tent på typen av seg selv i nesten 2 år - noe som er ganske bra egentlig. Men merker nå at vi har kommet inn i en rutine. For å piffe opp min egen lyst så finner vi litt nye måter å gjøre ting på.

Hvilken type jeg er som kan si slikt da....en husmor til tre små barn som kjører stasjonsvogn og er egentlig en HELT normal nabokjærring fra nord ;-)

[Gjest Stellar]

Hei.

Sitter nok i en litt spesiell situasjon selv. Har hatt flere forhold som har endt flest ganger fordi jeg ble "lei" samme tralten og ønsket spenningen med noen nye. Jovisst er det spennende....men bare en stund. Uansett hvem du ender opp med så vil du over tid miste den ekstra tenninen.

Clue er mer å få kjæresten din med deg på å utforske hverandre på HELT nye måter - "gjøre det" på andre steder, lage andre rammer rundt, erte hverandre på nye måter!

Det er mange fine bøker som kan gi nye fantasier og det at man er trygg på hverandre gjør det mye enklere å prøve ut den innerste lysten man ikke trodde fantes.

Selv har jeg nå kommet i et forhold som er det kjæreste jeg har hatt til nå. Har tent på typen av seg selv i nesten 2 år - noe som er ganske bra egentlig. Men merker nå at vi har kommet inn i en rutine. For å piffe opp min egen lyst så finner vi litt nye måter å gjøre ting på.

Hvilken type jeg er som kan si slikt da....en husmor til tre små barn som kjører stasjonsvogn og er egentlig en HELT normal nabokjærring fra nord ;-)

Har tenkt det samme. At vi burde eksperimentere osv. Men greia er at jeg ikke har det minste lyst til å eksperimentere med samboeren min! Jeg deler ikke fantasiene mine med han f.eks. fordi jeg da er rett for å ikke sitte igjen med noen ting. Det høres kanskje rart ut, men om jeg ikke lenger har DET for meg selv, hva har jeg da?

Det er dessuten ikke sex i seg selv med andre som jeg savner. Jeg tror ikke samboeren min er noen dårlig elsker eller noe. Jeg savner vel mer det å SAVNE sex, og det gjør man jo aldri dersom man går inn i et forhold like etter at man ble kjønnsmoden omtrent. Jeg "rakk" aldri å kjenne etter, jeg rakk aldri å finne ut hvem jeg var seksuelt, hva som er god sex for meg osv. Disse tingene er jeg (dessverre) i ferd med å finne ut nå, som voksen, tror jeg, og jeg merker - enda så trist det er - at samboeren min ikke helt...passer inn i bildet.

[Gjest Bom Bom Bom]

Har lest tråden og det virker som du har bestemt deg for å ikke gi typen din en mulighet til å forbedre forholdet men tør ikke gjøre det slutt fordi du er redd for reaksjonene hos han, "svigers" osv.

9 års samliv burde være verdt en alvorsprat før du gir deg hen til andre i senga :-)

[pablito]

Har tenkt det samme. At vi burde eksperimentere osv. Men greia er at jeg ikke har det minste lyst til å eksperimentere med samboeren min! Jeg deler ikke fantasiene mine med han f.eks. fordi jeg da er rett for å ikke sitte igjen med noen ting. Det høres kanskje rart ut, men om jeg ikke lenger har DET for meg selv, hva har jeg da?

Det er dessuten ikke sex i seg selv med andre som jeg savner. Jeg tror ikke samboeren min er noen dårlig elsker eller noe. Jeg savner vel mer det å SAVNE sex, og det gjør man jo aldri dersom man går inn i et forhold like etter at man ble kjønnsmoden omtrent. Jeg "rakk" aldri å kjenne etter, jeg rakk aldri å finne ut hvem jeg var seksuelt, hva som er god sex for meg osv. Disse tingene er jeg (dessverre) i ferd med å finne ut nå, som voksen, tror jeg, og jeg merker - enda så trist det er - at samboeren min ikke helt...passer inn i bildet.

Jeg råder deg til å prøve ut det du går og drømmer om. Men sørg for at mannen din ikke får vite noe om ditt eksperiment. Du må bære det alene. Hvis du går og tenker på andre menn hele tiden, er det så ødeleggende og energikrevende at det ikke går i lengden. Det er en sjanse å ta å være utro, vær klar over det. Du kan finne ut at din mann er best tross alt, du får tilfredstilt din nysgjerrighet, eller du kan risikere å bli alvorlig forelsket i en annen.

Det viktigste for deg er kanskje å oppleve spenning forbundet med sex, for som du sier har det en tendens til å bli like kjedelig som dagsrevyen etter noen år. Når du er så ung, synes jeg det høres trist ut å være kommet dit allerede.

Hvis du får prøvd ut noen flere menn, vil du kanskje oppdage at de er ikke så spennende med tanke på å leve sammen med dem.

Det beste er jo å finne ut at man har det godt der man er.

[Gjest I alle forhold, etter en stund]

Men hvis det "alltid" er slik at man mister tenningen etter noen år i samme forhold, vil ikke det samme skje igjen da? Og igjen og igjen og igjen?

Jeg har typisk vært den som har tenkt at man uansett ikke kan basere et langvarig forhold på sex, og at sex dermed er uviktig. Det er begrenset hvor lenge spenningen kan vare uansett hvor gammel man er da forholdet startet, tenker jeg. Og at det må være noe alvorlig galt med meg som ikke tenner på kjæresten min til tross for at all fornuft tilsier at jeg BURDE. Men jeg begynner å innse at jeg har tatt feil i mye av dette. Sex er vel kanskje ikke fornuft...

Det er forresten ikke sex i seg selv jeg savner. Har man vært sammen så lenge som oss, så blir sex det mest selvfølgelige i hele verden, og dermed kanskje også noe av det kjedeligste? Jeg savner mer spenningen FØR sex, tror jeg. Det å teste ut sin egen tiltrekningskraft på andre osv.

Men samtidig vil jeg ikke gå ut av forholdet på et så utrolig tynt grunnlag som dette heller! Siden vi har vært sammen fra vi var så unge, så er jeg redd for at jeg uansett ikke vil klare å legge ham bak meg. Alle steder, alle sanger, alle minner jeg har, vil minne meg om han. Jeg kan jo knapt huske hvordan det var å ikke være sammen med han. Da var jeg et barn...

Hos meg skjer det igjen og igjen og igjen.

[Gjest bla bla bla bla bla]

Jeg ble sammen med min da jeg var 18. Vi har vært sammen i 7 år. Jeg hadde i en langt periode ikke så lyst på han. Nå blomstrer sexlivet

[Gjest Divice]

Men hva skal du få ut av å det å ligge med andre? Det er jo bare en "ekstra en i tellingen". Greit nok, han er annerledes, mer spennende, men alle blir jo "kjedelige" etter hvert, men da har du liksom prøvd flere, er det slik du tenker?? Da vet du hvordan noen andre enn samboeren din er. Ja, men hva godt kommer ut av det? Du mister livskjæresten din, og får han kanskje aldri tilbake igjen.

Har du forresten fortalt ham om det du føler??

Jeg har også vært sammen med kjæresten min siden jeg var 16. Jeg lurer også på av og til hvordan det hadde vært å være sammen med noen andre, men hører så mye om det av venninner, så da tenker jeg, "javel, MIN kjæreste er mye bedre enn alle de til sammen, hvorfor skal jeg da "prøve" de, og miste det beste jeg har hatt noen sinne?"

Er DE verdt det??

Jeg HAR rotet med andre (da vi hadde en liten pause,ikke mens vi var sammen, det kunne ikke falt meg inn), jeg HAR flørtet, men ikke ligget med noen, for det hadde jeg ikke lyst til den perioden vi ikke var sammen, for jeg savnet han for mye. sammenligna ALLE gutter jeg traff med ham. Til og med de jeg rotet med, flørtet med, sammenlignet jeg med han. INGEN av de kunne måle seg med han!!!! Glad vi ble sammen igjen, ja!

Så jeg VET hvordan det er å være uten han, savne han, tenke på han dag og natt,gråte pga han, lure på hva han driver med, "hate" han fordi han fikk seg ny kjæreste, ++....(det er kanskje litt annerledes enn i din situasjon, siden du ikke vet hvordan det er å være uten han)

Sexlysten, den ja, den går opp og ned. Av og til har jeg ikke lyst på han, av og til har jeg. Men greit nok det, det skjer jo med alle...så lenge den ikke forsvinner helt.

Vi har eksperimentert _ganske mye_ og hatt sex på _mange plasser_. Syns det er kjempespennende. Ofte erter jeg ham over tlf, også hvis vi er fra hverandre, pirrer ham rett og slett.

Har egentlig ingen råd. Ser ut som du allerede har bestemt deg egentlig, men trenger bare "en push".. men jeg vil i alle fall råde deg til å tenke deg godt om, og gjøre ALT du kan for å gjøre det bra mellom dere, FØR du evnt. gjør det slutt!!

Lykke til

[Gjest M.Angelica]

Jeg ble sammen med min da jeg var 18. Vi har vært sammen i 7 år. Jeg hadde i en langt periode ikke så lyst på han. Nå blomstrer sexlivet

Gjorde du noe spesielt for at du fikk lysten tilbake da? =)

PS! Det er ikke jeg som er trådstarter =)

[Gjest bla bla bla bla bla]

Gjorde du noe spesielt for at du fikk lysten tilbake da? =)

PS! Det er ikke jeg som er trådstarter =)

Begynte å se porno og ble mer åpen til å utforske nye ting. Begynte å onanere mer. På grunn av at jeg oftere fikk orgasmer, ville jo også ha mer.

[Gjest M.Angelica]

Begynte å se porno og ble mer åpen til å utforske nye ting. Begynte å onanere mer. På grunn av at jeg oftere fikk orgasmer, ville jo også ha mer.

Okei.. høres logisk ut det! Fint det ordnet seg for dere =)

[migrin]

Gjorde du noe spesielt for at du fikk lysten tilbake da? =)

PS! Det er ikke jeg som er trådstarter =)

Mangler lyst.... på mannen jeg er gift med.... hva skal jeg gjøre?

[Gjest M.Angelica]

Mangler lyst.... på mannen jeg er gift med.... hva skal jeg gjøre?

Det vet jeg ikke. Jeg har ingen andre råd enn kanskje de "bla bla bla bla bla" gir under her =)