Manglende lyst på KJÆRESTEN, ikke andre...

[Ugga Bugga]

Dette er et valg du selv må ta. Hva er viktigst for deg? Spennende sex, eller et stabilt og godt forhold til en snill og god mann?

Hvis du finner deg en ny type, kommer det heller ikke til å være like spennende hele tiden, og lysten kommer kanskje til å dabbe av etter en stund med han også.

[Frøken eple]

Jeg er redd for å angre, ja. Jeg er redd for å uansett lengte tilbake til det jeg har NÅ om noen år.

Men når det er sagt er jeg også redd for at om jeg ikke tar lengslene mine på alvor NÅ, så vil kanskje forholdet vårt ende med utroskap senere. Kanskje er det uunngåelig? Og da er det kanskje tross alt bedre å gjøre det slutt NÅ, forhåpentligvis bevare et minimum av...siviliserthet oss i mellom i stedet for at det ender med utroskap og krigstilstander når vi er over 30, er gift og har barn! DET er verre, tenker jeg.

Jeg kjenner jo at jeg slett ikke stoler på meg selv. Nå har jeg aldri vært utro som sådan (hatt samleie med en annen), men jeg har rotet med andre i fylla, pushet "flørtegrenser", ligget helt på grensen i forhold til innhold i tekstmeldinger, e-poster osv. med andre gutter osv. Det er som om jeg hele tiden forsøker å ligge så tett opptil "grensen" som mulig, men jeg vet jo at grensen egentlig er overskredet for lengst. Selv om jeg ikke har ligget med andre.

Min samboer vet om noe av det som har skjedd, men langt fra alt. Jeg føler meg litt som en "tikkende bombe" her, og jeg vil helst unngå at det ender med en total katastrofe. Jeg håper hele tiden at det skal bli...bedre, men det blir jo egentlig bare verre.

Hmmm...

Jeg synes kanskje du er litt for ung til å ha samlivsproblemer.

(Er ung selv. Var i et langvarig forhold som tok slutt)

[Frøken eple]

Jeg råder deg til å prøve ut det du går og drømmer om. Men sørg for at mannen din ikke får vite noe om ditt eksperiment. Du må bære det alene. Hvis du går og tenker på andre menn hele tiden, er det så ødeleggende og energikrevende at det ikke går i lengden. Det er en sjanse å ta å være utro, vær klar over det. Du kan finne ut at din mann er best tross alt, du får tilfredstilt din nysgjerrighet, eller du kan risikere å bli alvorlig forelsket i en annen.

Det viktigste for deg er kanskje å oppleve spenning forbundet med sex, for som du sier har det en tendens til å bli like kjedelig som dagsrevyen etter noen år. Når du er så ung, synes jeg det høres trist ut å være kommet dit allerede.

Hvis du får prøvd ut noen flere menn, vil du kanskje oppdage at de er ikke så spennende med tanke på å leve sammen med dem.

Det beste er jo å finne ut at man har det godt der man er.

Jeg tror ikke det å være utro er løsningen. Tror bare det gjør vondt verre...

[Mr Say no more]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i de "problemene" du beskriver i innlegget ditt. Jeg er gutt, nærmer meg 30, og har vært sammen med verdens deiligste jente i 3 år. Dette er forøvrig det eneste lange forholdet jeg har vært i, og er sikkert grunnen til at jeg først nå opplever det som vanskelig å være trofast.

Jeg tenner riktignok fortsatt på kjæresten min. Men det kommer ikke i nærheten av det voldsomme begjæret jeg kan føle ovenfor enkelte jenter jeg treffer i hverdagen, eller gjerne i festlige sammenhenger. Så langt har jeg klart å beherske meg. Men jeg traff en jente på byen for noen uker siden. Det var ingen tvil om hva hun ville, for å si det sånn. Og selv om jeg klarte å avvise henne, gikk jeg i to uker etterpå nærmest i en feber av kåthet. Klarte ikke å få tankene ut av hodet. Plutselig virket det som det å ha sex, ons, med en fremmed sexy jente, var det eneste hver celle i kroppen min lengtet etter. Hun hadde også skrevet ned tlf.nummeret sitt, så jeg hadde sjansen til å ta opp tråden, om jeg ville det. Men etter å ha kjempet voldsomt med meg selv, klarte jeg altså å ri denne stormen av.

Men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal håndtere dette i framtiden. Vet ikke om jeg klarer å være trofast livet ut, tror ikke jeg vil det heller. Men det føles feil å gå bak ryggen hennes, og jeg ville få dårlig samvittighet. Er veldig glad i kjæresten, men skulle vel innerst inne ønsket at vi tillot hverandre et sjeldent sidesprang (kun ons), uten å trenge å fortelle hverandre om det. Men det er vel ikke så lurt å ta dette opp med dama. Er det forresten noen som har pratet med kjæresten om slike ting? Vel, ville bare fortelle hvordan jeg opplever dette. Føler meg egentlig ikke unormal. Har alltid vært veldig sulten i forhold til alt jeg har ønsket meg i livet, ikke bare sex. Og statistikk viser jo også at svært mange faktisk har vært utro. Likevel opplever jeg alt dette som tungt og vanskelig.

[Lillemus]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i de "problemene" du beskriver i innlegget ditt. Jeg er gutt, nærmer meg 30, og har vært sammen med verdens deiligste jente i 3 år. Dette er forøvrig det eneste lange forholdet jeg har vært i, og er sikkert grunnen til at jeg først nå opplever det som vanskelig å være trofast.

Jeg tenner riktignok fortsatt på kjæresten min. Men det kommer ikke i nærheten av det voldsomme begjæret jeg kan føle ovenfor enkelte jenter jeg treffer i hverdagen, eller gjerne i festlige sammenhenger. Så langt har jeg klart å beherske meg. Men jeg traff en jente på byen for noen uker siden. Det var ingen tvil om hva hun ville, for å si det sånn. Og selv om jeg klarte å avvise henne, gikk jeg i to uker etterpå nærmest i en feber av kåthet. Klarte ikke å få tankene ut av hodet. Plutselig virket det som det å ha sex, ons, med en fremmed sexy jente, var det eneste hver celle i kroppen min lengtet etter. Hun hadde også skrevet ned tlf.nummeret sitt, så jeg hadde sjansen til å ta opp tråden, om jeg ville det. Men etter å ha kjempet voldsomt med meg selv, klarte jeg altså å ri denne stormen av.

Men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal håndtere dette i framtiden. Vet ikke om jeg klarer å være trofast livet ut, tror ikke jeg vil det heller. Men det føles feil å gå bak ryggen hennes, og jeg ville få dårlig samvittighet. Er veldig glad i kjæresten, men skulle vel innerst inne ønsket at vi tillot hverandre et sjeldent sidesprang (kun ons), uten å trenge å fortelle hverandre om det. Men det er vel ikke så lurt å ta dette opp med dama. Er det forresten noen som har pratet med kjæresten om slike ting? Vel, ville bare fortelle hvordan jeg opplever dette. Føler meg egentlig ikke unormal. Har alltid vært veldig sulten i forhold til alt jeg har ønsket meg i livet, ikke bare sex. Og statistikk viser jo også at svært mange faktisk har vært utro. Likevel opplever jeg alt dette som tungt og vanskelig.

Hadde kjæresten min spurt om det var greit at han tok seg et knull med en annen i ny og ne så hadde han blitt singel igjen. Umiddelbart.

Men det finnes nok forhold hvor begge parter er så "frie" at de tillater dette.

[oslogutt]

Men hvis det "alltid" er slik at man mister tenningen etter noen år i samme forhold, vil ikke det samme skje igjen da? Og igjen og igjen og igjen?

Jeg har typisk vært den som har tenkt at man uansett ikke kan basere et langvarig forhold på sex, og at sex dermed er uviktig. Det er begrenset hvor lenge spenningen kan vare uansett hvor gammel man er da forholdet startet, tenker jeg. Og at det må være noe alvorlig galt med meg som ikke tenner på kjæresten min til tross for at all fornuft tilsier at jeg BURDE. Men jeg begynner å innse at jeg har tatt feil i mye av dette. Sex er vel kanskje ikke fornuft...

Det er forresten ikke sex i seg selv jeg savner. Har man vært sammen så lenge som oss, så blir sex det mest selvfølgelige i hele verden, og dermed kanskje også noe av det kjedeligste? Jeg savner mer spenningen FØR sex, tror jeg. Det å teste ut sin egen tiltrekningskraft på andre osv.

Men samtidig vil jeg ikke gå ut av forholdet på et så utrolig tynt grunnlag som dette heller! Siden vi har vært sammen fra vi var så unge, så er jeg redd for at jeg uansett ikke vil klare å legge ham bak meg. Alle steder, alle sanger, alle minner jeg har, vil minne meg om han. Jeg kan jo knapt huske hvordan det var å ikke være sammen med han. Da var jeg et barn...

Jeg tror kjernen ligger i det du skriver om at du ikke kan definere deg selv uten han. Og det er ikke noen god situasjon.

Kan si mye om dette, men en illustrasjon er jo at når du ikke ser deg delt fra han, så er dere EN. Og man blir jo ikke tent på seg selv?

Spenningen du opplever i forhold til andre ligger i det at du får bekreftelser på sider av deg selv (fordi det handler bare om DEG, ikke om deg og partneren) og i potensialet i usikkerheten for hva som kan skje.

Du trenger å løsrive deg mentalt vel så mye som seksuelt. En mental løsriving kan gjøres innenfor et forhold, men det krever mye frihet. Når du er mer selvstendig kan du også se din partner med andre øyne, og det kan åpne for ny tenning. Men det er ingen garanti for at det vil gå sånn. Dessverre er det ingen annen løsning enn å prøve å finne seg selv.