Utenomekteskapelig forhold

[agio]

Er en fortvilet mann på 37 år. Har sett meg totalt blind på ei annen jente og innledet et forhold til henne. Forholdet varte i to måneder før min kone oppdaget dette, og resultatet ble separasjon. Ønsker meg sterkt tilbake til henne. Det er henne jeg virkelig elsker. Men er fortvilet og vet ikke helt hva jeg skal gjøre..Hvordan går jeg frem når slik en sak oppstår? Vi har to barn sammen og samarbeider utrolig fint med dem.

[Gjest grrrrrrr]

Du har deg selv å takke!! Har ikke noen råd, utenom å ta tiden til hjelp. Det hjalp for min mor og far.

[skorpionfisken]

Jeg kan ikke for det, men jeg ble litt glad på din ekskones vegne for at hun oppdaget det så fort.

Du kan ikke gjøre annet enn å si til din ekskone at du angrer og gjerne vil ha henne tilbake. Men ikke mas på henne.

Kanskje er hun bare glad til? Kanskje hadde hun det heller ikke så bra i ekteskapet siden det var såpass kjedelig at du måtte ut for å finne en annen? Kanskje er hun etterhvert glad for at du tok det skrittet slik at bruddet blir lettere for henne å takle. Etter en stund er det verre å være den som sviktet enn å være den som ble sviktet. Sympatien ligger hos henne og det vil hjelpe henne framover.

Det er fint at dere samarbeider bra om barna, men det er nesten er selvfølge. Det er jo ikke barna sin feil at familien oppløses.

[agio]

Du har deg selv å takke!! Har ikke noen råd, utenom å ta tiden til hjelp. Det hjalp for min mor og far.

Riktig det. Ingen andre enn meg selv å klandre. En vet derimot ikke hvor glad en er i en person før en på en måte har mistet dem...

[agio]

Jeg kan ikke for det, men jeg ble litt glad på din ekskones vegne for at hun oppdaget det så fort.

Du kan ikke gjøre annet enn å si til din ekskone at du angrer og gjerne vil ha henne tilbake. Men ikke mas på henne.

Kanskje er hun bare glad til? Kanskje hadde hun det heller ikke så bra i ekteskapet siden det var såpass kjedelig at du måtte ut for å finne en annen? Kanskje er hun etterhvert glad for at du tok det skrittet slik at bruddet blir lettere for henne å takle. Etter en stund er det verre å være den som sviktet enn å være den som ble sviktet. Sympatien ligger hos henne og det vil hjelpe henne framover.

Det er fint at dere samarbeider bra om barna, men det er nesten er selvfølge. Det er jo ikke barna sin feil at familien oppløses.

Det verste av alt er at vi hadde det bra i ekteskapet vårt så jeg vet ikke helt hvorfor jeg sviktet henne på denne måten. Men jeg får ta tiden til hjelp og håpe at vi kan finne tilbake til hverandre..

[Gjest grrrrrrr]

Riktig det. Ingen andre enn meg selv å klandre. En vet derimot ikke hvor glad en er i en person før en på en måte har mistet dem...

Nei, men en bør ha såpass hjerne at en vet at noe sånt kan ødelegge den andre parten! Først går en fra kona. Hvorfor gjorde du ikke det? Skulle du ha både i pose og sekk? Beklager, du kan skrive hva du vil, du kommer uansett aldri til å få noe forståelse fra min side

[beibiblue]

Du må gi henne tid - masse tid. Du må kutte ut den andre damen, og vise henne at det er henne og barna du vil bruke din tid og energi på.

Håper ikke du faller for fristelsen til å fortsette i et nytt forhold for å legge lokk på alle de vonde følelsene.

Kan du si noe om hvorfor du fallt for den andre damen?

Tøff småbarnsperiode, ute etter spenning og oppmerksomhet?

Ønsker deg uansett lykke til.

[agio]

Du må gi henne tid - masse tid. Du må kutte ut den andre damen, og vise henne at det er henne og barna du vil bruke din tid og energi på.

Håper ikke du faller for fristelsen til å fortsette i et nytt forhold for å legge lokk på alle de vonde følelsene.

Kan du si noe om hvorfor du fallt for den andre damen?

Tøff småbarnsperiode, ute etter spenning og oppmerksomhet?

Ønsker deg uansett lykke til.

Takk for omtanke. Den andre dama er kuttet ut fullt og helt. Forøvrig så har hun og familie. Har ikke intensjoner om å ødelegge denne også. Har til og med snakket med hennes mann og beklaget hele situasjonen.

[Gjest grrrrrr]

Nei, men en bør ha såpass hjerne at en vet at noe sånt kan ødelegge den andre parten! Først går en fra kona. Hvorfor gjorde du ikke det? Skulle du ha både i pose og sekk? Beklager, du kan skrive hva du vil, du kommer uansett aldri til å få noe forståelse fra min side

Uansett hvor vondt du har det, kan det ikke sammenlignes med hvor vondt konen din har det. Jeg har sett det på nært hold. Det ødelegger deg også, det er jeg klar over, men jeg skjønner ikke hvordan du kunne innlede et forhold til en annen i 2 mnd når du hadde et fint ekteskap.

Min mor var utro i et halvt år. Forferdelig, men de hadde det ikke så bra i ekteskapet. Det jeg ihvertfall vet er at begge parter ble helt ødelagt i situasjonen. Det tok 2 år før det ble ok mellom dem igjen.

[Babette]

Vanskelig å svare på når du ikke sier noe om hvordan din kone reagerer på det som har skjedd. Det store spørsmålet er jo om hun er villig til å tilgi og ta deg tilbake, du sier bare hva det er DU vil.

[agio]

Vanskelig å svare på når du ikke sier noe om hvordan din kone reagerer på det som har skjedd. Det store spørsmålet er jo om hun er villig til å tilgi og ta deg tilbake, du sier bare hva det er DU vil.

Hun er selvfølgelig i tvil. Det er vanskelig dette. Jeg må gjerne gi henne tid slik at tilliten kan bli bygget opp igjen, og jeg er villig til å gi henne det...

[agio]

Uansett hvor vondt du har det, kan det ikke sammenlignes med hvor vondt konen din har det. Jeg har sett det på nært hold. Det ødelegger deg også, det er jeg klar over, men jeg skjønner ikke hvordan du kunne innlede et forhold til en annen i 2 mnd når du hadde et fint ekteskap.

Min mor var utro i et halvt år. Forferdelig, men de hadde det ikke så bra i ekteskapet. Det jeg ihvertfall vet er at begge parter ble helt ødelagt i situasjonen. Det tok 2 år før det ble ok mellom dem igjen.

Nei du. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg har vært så dum...

[Glimtipper]

Riktig det. Ingen andre enn meg selv å klandre. En vet derimot ikke hvor glad en er i en person før en på en måte har mistet dem...

_Jeg_ vet hva jeg har før jeg har mistet det. Det er ikke et generelt problem, det er nok bare enkelte som ikke tenker lengere enn sin egen nese (altså deg, i dette tilfellet).

[Babette]

Hun er selvfølgelig i tvil. Det er vanskelig dette. Jeg må gjerne gi henne tid slik at tilliten kan bli bygget opp igjen, og jeg er villig til å gi henne det...

Er det tvil, er det håp.

Dere er som kjent ikke de første som opplever dette. Det skjer dessverre "i de beste familier". Noen forhold kommer gjennom krisene, enkelte blir også styrket.

Jeg tror det hele koker ned til om kjærligheten er sterk nok fra begges side. Hvis man ønsker å tilgi, klarer man det. Ikke glemme, men tilgi.

[Gjest grrrrr]

Nei du. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg har vært så dum...

Det som irriterer meg er at det hjelper ikke at du har fått klare øyne, for historien vil bare gjenta seg hos andre. Evig onde som aldri tar slutt

[Gjest grrrrr]

_Jeg_ vet hva jeg har før jeg har mistet det. Det er ikke et generelt problem, det er nok bare enkelte som ikke tenker lengere enn sin egen nese (altså deg, i dette tilfellet).

Jeg er enig. Jeg vet utmerket godt hvor glad jeg er i mannen min og hvor fælt livet ville vært om jeg mistet han. Det til tross for at vi har up og downs i forholdet.

[agio]

Det som irriterer meg er at det hjelper ikke at du har fått klare øyne, for historien vil bare gjenta seg hos andre. Evig onde som aldri tar slutt

Ja den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den, men herregud..Dette har jeg da virkelig lært av. Sann mine ord...

[Gjest grrrrrr]

Er det tvil, er det håp.

Dere er som kjent ikke de første som opplever dette. Det skjer dessverre "i de beste familier". Noen forhold kommer gjennom krisene, enkelte blir også styrket.

Jeg tror det hele koker ned til om kjærligheten er sterk nok fra begges side. Hvis man ønsker å tilgi, klarer man det. Ikke glemme, men tilgi.

Jeg tror nok ikke at alle klarer å fortsette forholdet, etter utroskap, uansett hvor mye de ønsker å tilgi. Noe spesielt er for alltid ødelagt og ikke alle klarer å leve med det.

[Glimtipper]

Jeg er enig. Jeg vet utmerket godt hvor glad jeg er i mannen min og hvor fælt livet ville vært om jeg mistet han. Det til tross for at vi har up og downs i forholdet.

Jeg tenker på det hver dag, hvor mye jeg elsker samboer, sønnen vår og det livet vi har skapt sammen. Selv om jeg nok ikke kan forestille meg alle ettervirkningene av å miste han, så kan jeg forestille meg mer enn nok til at utroskap ikke frister

[beibiblue]

_Jeg_ vet hva jeg har før jeg har mistet det. Det er ikke et generelt problem, det er nok bare enkelte som ikke tenker lengere enn sin egen nese (altså deg, i dette tilfellet).

Så fint at noen har full kontroll på sine følelser, og at fornuften får råde til enhver tid....

Jeg har alltid vært "moralens vokter", og sagt at det er bare å forebygge, unngå å havne opp i situasjoner som kan lede deg ut på glattisen.

Det mener jeg forsåvidt enda, men jeg vet også at du plutselig kan befinne deg i en slik situasjon, når og hvor du minst aner det.

Jeg var skikkelig ute å kjøre med mine følelser en lang periode. Jeg var sikker på at det var dødt mellom meg og mannen min, og trodde jeg hadde funnet min "soul-mate" i en annen.

Heldigvis kom jeg meg ut av dette før det var for sent.

Det gjorde jeg takket være en voksen og forståelsesfull ektemann, som nok så at jeg var sliten og lei, men fortsatt veldig gla i ham.

Men jeg ser at jeg fort kunne vært i agio`s sko.....