Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest råd til fortvilet mann

Hun er selvfølgelig i tvil. Det er vanskelig dette. Jeg må gjerne gi henne tid slik at tilliten kan bli bygget opp igjen, og jeg er villig til å gi henne det...

Du har et bilde av hvordan det ville blitt om hun bare tok deg tilbake igjen. Sannsynligvis er spriket stort mellom dette bildet og den virkeligheten dere kan komme til å oppleve.

Men om din kone er uvanlig raus og sterk, og hun i tillegg er glad i deg, vil du muligens få en ny sjanse. Så kan dere i alle fall prøve å bygge opp noe nytt.

Gi henne tid til å savne deg. Send blomster heller enn å ringe. Send et kort heller enn en sms. Men for all del; ikke mas.

Ønsker dere lykke til. Og så får vi håpe for din del at du er ferdig med midtlivskrisen din nå ;)

Fortsetter under...

  • Svar 84
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • agio

    24

  • Babette

    5

  • skorpionfisken

    5

  • favn

    4

Mest aktive i denne tråden

Ja den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den, men herregud..Dette har jeg da virkelig lært av. Sann mine ord...

Jeg sikter ikke til deg. Jeg mener at dette problemet kan vi ikke få bukt med. Det vil bare fortsette og fortsette.

Min mor kommer aldri til å være utro mer. Om din kone velger å ta deg tilbake, må du være forberedt på MYE drittslenging. Det er først nå etter flere år at min far har sluttet å kalle henne ting i krangler. Etter min mor flyttet inn til han igjen, etter to år, var hun på nippet til å flytte ut igjen. Hun ble behandlet som søppel. Min far hadde liksom lov å gjøre det pga det hun hadde gjort, og hun kunne ikke gjøre noe. Det var en fortvilende og låst situasjon for henne. Hjemmet føltes heller ikke helt som hennes hjem. Det tok vel ca 1-2 år etter hun hadde flyttet hjem igjen før hun begynte å slappe litt av og så på det som sitt hjem igjen

Du har et bilde av hvordan det ville blitt om hun bare tok deg tilbake igjen. Sannsynligvis er spriket stort mellom dette bildet og den virkeligheten dere kan komme til å oppleve.

Men om din kone er uvanlig raus og sterk, og hun i tillegg er glad i deg, vil du muligens få en ny sjanse. Så kan dere i alle fall prøve å bygge opp noe nytt.

Gi henne tid til å savne deg. Send blomster heller enn å ringe. Send et kort heller enn en sms. Men for all del; ikke mas.

Ønsker dere lykke til. Og så får vi håpe for din del at du er ferdig med midtlivskrisen din nå ;)

Tusen takk for tipset...

Gjest råd til fortvilet mann

Så fint at noen har full kontroll på sine følelser, og at fornuften får råde til enhver tid....

Jeg har alltid vært "moralens vokter", og sagt at det er bare å forebygge, unngå å havne opp i situasjoner som kan lede deg ut på glattisen.

Det mener jeg forsåvidt enda, men jeg vet også at du plutselig kan befinne deg i en slik situasjon, når og hvor du minst aner det.

Jeg var skikkelig ute å kjøre med mine følelser en lang periode. Jeg var sikker på at det var dødt mellom meg og mannen min, og trodde jeg hadde funnet min "soul-mate" i en annen.

Heldigvis kom jeg meg ut av dette før det var for sent.

Det gjorde jeg takket være en voksen og forståelsesfull ektemann, som nok så at jeg var sliten og lei, men fortsatt veldig gla i ham.

Men jeg ser at jeg fort kunne vært i agio`s sko.....

Det er ikke til å skyve under en stol at det er mer moralsk riktig å avsluttet et dødt forhold før man begynner på et nytt. Det er feigt og kynisk å helgardere seg på den måten. Det er mennekelig å feile, men la oss kalle en spade for en spade. agio har bæsja på leggen, og han legger seg flat - som seg hør og bør.

skorpionfisken

Takk for omtanke. Den andre dama er kuttet ut fullt og helt. Forøvrig så har hun og familie. Har ikke intensjoner om å ødelegge denne også. Har til og med snakket med hennes mann og beklaget hele situasjonen.

Og han syntes det var greit, sånn at dere ikke har ødelagt den familien også?

Jeg tror nok ikke at alle klarer å fortsette forholdet, etter utroskap, uansett hvor mye de ønsker å tilgi. Noe spesielt er for alltid ødelagt og ikke alle klarer å leve med det.

Jeg skrev: Noen forhold kommer gjennom krisene. Skrev jeg at alle gjør det?

Annonse

skorpionfisken

Jeg hadde bare ett behov å fortelle ham det slik at jeg en gang for alle ble ferdig med denne dama...

Heh, og så sier du at du ikke ønsker å ødelegge for familien hennes?

Det hadde ikke vært en ide å la henne selv ta opp saken med sin mann? Hadde det vært rette mannen ville du kunne blitt medskyldig i konemishandling. I allefall har dere ødelagt både din kone og hennes mann.

Men det er vel bare rett og rimelig at om du og din kone skal lide for dette så skal jaggu hun og hennes mann også gjøre det.

Jeg sikter ikke til deg. Jeg mener at dette problemet kan vi ikke få bukt med. Det vil bare fortsette og fortsette.

Min mor kommer aldri til å være utro mer. Om din kone velger å ta deg tilbake, må du være forberedt på MYE drittslenging. Det er først nå etter flere år at min far har sluttet å kalle henne ting i krangler. Etter min mor flyttet inn til han igjen, etter to år, var hun på nippet til å flytte ut igjen. Hun ble behandlet som søppel. Min far hadde liksom lov å gjøre det pga det hun hadde gjort, og hun kunne ikke gjøre noe. Det var en fortvilende og låst situasjon for henne. Hjemmet føltes heller ikke helt som hennes hjem. Det tok vel ca 1-2 år etter hun hadde flyttet hjem igjen før hun begynte å slappe litt av og så på det som sitt hjem igjen

Det måtte da vært mye bedre for alle parter om de heller fant seg nye partnere?

Heh, og så sier du at du ikke ønsker å ødelegge for familien hennes?

Det hadde ikke vært en ide å la henne selv ta opp saken med sin mann? Hadde det vært rette mannen ville du kunne blitt medskyldig i konemishandling. I allefall har dere ødelagt både din kone og hennes mann.

Men det er vel bare rett og rimelig at om du og din kone skal lide for dette så skal jaggu hun og hennes mann også gjøre det.

Ja hvorfor skal de ha det bedre enn meg. Han har valgt å tilgi, så jeg får håpe at de klarer seg gjennom denne prosessen...

Det er ikke til å skyve under en stol at det er mer moralsk riktig å avsluttet et dødt forhold før man begynner på et nytt. Det er feigt og kynisk å helgardere seg på den måten. Det er mennekelig å feile, men la oss kalle en spade for en spade. agio har bæsja på leggen, og han legger seg flat - som seg hør og bør.

Selvfølgelig legger han seg flat. Hva ellers kan han gjøre? Det er bare tragisk hele situasjonen. Bare tapere. Uansett er det agio som må ta på seg skylden for alt dette. Og han må forvente seg mye drittslenging. Det er en liten pris å betale

Hilsen grrrr, ikke beibiblue

Ja hvorfor skal de ha det bedre enn meg. Han har valgt å tilgi, så jeg får håpe at de klarer seg gjennom denne prosessen...

Mener du det der med hvorfor skal de ha det bedre enn deg? Når du førstes detter nedfor så skal du jaggu ta med andre i fallet liksom?

Du virker litt psyk...

Annonse

Ja hvorfor skal de ha det bedre enn meg. Han har valgt å tilgi, så jeg får håpe at de klarer seg gjennom denne prosessen...

Hæ??? Var det du som avslørte det for mannen hennes? I så fall er du en enda større egoist. Ødelegge for andre for å oppfylle DITT behov igjen.

Så fint at noen har full kontroll på sine følelser, og at fornuften får råde til enhver tid....

Jeg har alltid vært "moralens vokter", og sagt at det er bare å forebygge, unngå å havne opp i situasjoner som kan lede deg ut på glattisen.

Det mener jeg forsåvidt enda, men jeg vet også at du plutselig kan befinne deg i en slik situasjon, når og hvor du minst aner det.

Jeg var skikkelig ute å kjøre med mine følelser en lang periode. Jeg var sikker på at det var dødt mellom meg og mannen min, og trodde jeg hadde funnet min "soul-mate" i en annen.

Heldigvis kom jeg meg ut av dette før det var for sent.

Det gjorde jeg takket være en voksen og forståelsesfull ektemann, som nok så at jeg var sliten og lei, men fortsatt veldig gla i ham.

Men jeg ser at jeg fort kunne vært i agio`s sko.....

Jeg sa ikke at jeg har full kontroll på mine følelser og at fornuften råder til enhver tid. Det er fordi jeg _ikke_ har det, at jeg må tenke gjennom hva jeg mister. Jeg er bare i mot generelle utsagn som: "En vet ikke hva man har, før en mister det". For det vet man faktisk, hvis man tar seg tid til å tenke på det.

Jeg er glad for at det ordnet seg mellom deg og mannen din. Vi vil alle oppleve kriser og situasjoner hvor de vi bryr oss om, kanskje må utvise tålmodighet og omtanke som går litt på akkord med deres egne behov. Men å gå fra der, til å forvente å bli tilgitt for lang utroskap, fordi man _nå_ har innsett hva man hadde... Det er å forlange for mye.

Mener du det der med hvorfor skal de ha det bedre enn deg? Når du førstes detter nedfor så skal du jaggu ta med andre i fallet liksom?

Du virker litt psyk...

Hvis dette er tilfelle, håper jeg inderlig at kona går fra han for godt. Da er han ikke riktig god. Når en er utro på den måten skal en være helt ydmyk og legge seg flat

Selvfølgelig legger han seg flat. Hva ellers kan han gjøre? Det er bare tragisk hele situasjonen. Bare tapere. Uansett er det agio som må ta på seg skylden for alt dette. Og han må forvente seg mye drittslenging. Det er en liten pris å betale

Hilsen grrrr, ikke beibiblue

Er forberedt på masse drit fra alle hold....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...