er han pedofil?

[Gjest Falig verden]

Denne typen hadde jeg garantert kvittet meg med!

Men si meg - har jenter ned i 8-årsalder egne profiler på Blink??

8 åringers profiler er uskyldige. Verre er det med 14 åringene på blink. Der er det mye sexfokusering og utfordrende klær og diverse.

Er lærer, dame, og har profil på blink. Må følge litt med på hva barna gjør på nett. Skulle ønske man kunne blokkere voksna fra å ha kontakt med barn, men det er ikke slik. Internett er farlig! Som foreldre bør alle ta en titt på hva barna egentlig driver på med på nett. Gjerne ha data i stua eller der en voksen er til stede.

[Gjest Humlepungen]

Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet ut å ha noe forhold til denne mannen. Her ringer det hundre varselbjeller på en gang. En person er svært tvilsom om han får seg til å skrive slikt til jenter på 8 år og oppover. Motbydelig. Du er herved advart. Ikke la deg lure av sjarmen han han nå da. Husk at det folk sier med ord ikke er det viktigeste. Det viktigeste er faktisk det de gjør med handling. Om han _sier_ at han gjorde dette på lek er han helt skrullete. Hadde du på lek skrevet til smågutter? Og attpåtil noe med seksuelt innhold?????

[Rarest]

vi er IKKE sammen da. Men jeg ser selvfølgelig poenget ditt.

Hei.

Har selv ganske heftig med ballast både når det gjelder umoden mann med ønske om "sine" barn, var best i alt selv osv.

Resulterte i at jeg fikk barn etter 3 mnd (dum som et brød som jeg var ja...) Etterhvert ble det klart at han ikke taklet mine to barn fra før og måtte ha MINST to selv for å veie opp for de to fra før. Utviklet etterhvert sykelig forhold til alt som hadde med mine barn fra før.........Skrekkeksempel, men det er noe å tenke over når en person som ikke er kommet inn i forholdet allerede da har anstrengt forhold til mine og dine barn.

I tillegg er jeg misbrukt av en nær venn som 7-åring. Tro meg - du venter ikke for å SE om det er noe der. Min mor var også misbrukt av samme mann og var på "hugget" for å unngå at det samme skjedde med meg - men det skjules vannvittig godt så du aner det ikke før det er for sent......selv om du "følger" med.

Har han det du ønsker av mannen din? Ønsker du en som er opptatt av kun deg, og kan ta barne som et nødvendig onde om han må!?!

Jeg ville tatt det steget som den fornuftige delen av hjernen din sier - og la hjertet blø en kort stund....Det finnes SÅ mange flotte mannfolk der ute som overgår den umodne typen du snakker om der...

Jeg kom meg ut av mitt forferdelige forhold. I dag har jeg funnet en engel av en mann som tar seg av meg og mine barn på en fantastisk måte.

Vær så snill å skygg banen der og let etter et skikkelig liv for deg og dine tre små

Mvh

[Gjest veldig skremt]

Hei.

Har selv ganske heftig med ballast både når det gjelder umoden mann med ønske om "sine" barn, var best i alt selv osv.

Resulterte i at jeg fikk barn etter 3 mnd (dum som et brød som jeg var ja...) Etterhvert ble det klart at han ikke taklet mine to barn fra før og måtte ha MINST to selv for å veie opp for de to fra før. Utviklet etterhvert sykelig forhold til alt som hadde med mine barn fra før.........Skrekkeksempel, men det er noe å tenke over når en person som ikke er kommet inn i forholdet allerede da har anstrengt forhold til mine og dine barn.

I tillegg er jeg misbrukt av en nær venn som 7-åring. Tro meg - du venter ikke for å SE om det er noe der. Min mor var også misbrukt av samme mann og var på "hugget" for å unngå at det samme skjedde med meg - men det skjules vannvittig godt så du aner det ikke før det er for sent......selv om du "følger" med.

Har han det du ønsker av mannen din? Ønsker du en som er opptatt av kun deg, og kan ta barne som et nødvendig onde om han må!?!

Jeg ville tatt det steget som den fornuftige delen av hjernen din sier - og la hjertet blø en kort stund....Det finnes SÅ mange flotte mannfolk der ute som overgår den umodne typen du snakker om der...

Jeg kom meg ut av mitt forferdelige forhold. I dag har jeg funnet en engel av en mann som tar seg av meg og mine barn på en fantastisk måte.

Vær så snill å skygg banen der og let etter et skikkelig liv for deg og dine tre små

Mvh

Tusen takk for innspill. Jeg må få presisere litt her. Denne mannen er skremt av å få så mye opp i fanget på en gang. Jeg FORSTÅR faktisk det. Det er mange som tenker som ham. Jeg har selv vært "stemor" til en og det var litt tøft i en overgangsperiode, men vi ble gode venner.

Men altså, han digger faktisk vår "familieidyll" og som jeg skrev: de storkoser seg sammen. Og det tror jeg faktisk ikke har det aller minste med noen skummel agenda å gjøre. Det er ekte! Han sier at han vet vi ville fått et flott liv sammen, det er bare en "dum sperre".

Men om han likevel har noen farlige fantasier... Som han ikke tør å slippe frem til hverdags. Det vet jeg ikke. Og din påminnelse om at det er nesten umulig å "se" selv når man følger med, den noterer jeg meg. Ikke at jeg har planer om at de skal møtes da. Jeg har trukket meg tilbake.

Men vi har snakket endel om dette. Han forklarer, bagatelliserer. Jeg er SKEPTISK. Og mye er ødelagt.

Det som er igjen er egentlig mest ønsket om oppklaring, innsikt. Men det får jeg vel neppe...

Og ja, jeg vet at verden er full av fine muligheter. Logisk sett har jeg mange rett foran nesen min. Men jeg tenker ikke BARE logisk...

[Rarest]

Tusen takk for innspill. Jeg må få presisere litt her. Denne mannen er skremt av å få så mye opp i fanget på en gang. Jeg FORSTÅR faktisk det. Det er mange som tenker som ham. Jeg har selv vært "stemor" til en og det var litt tøft i en overgangsperiode, men vi ble gode venner.

Men altså, han digger faktisk vår "familieidyll" og som jeg skrev: de storkoser seg sammen. Og det tror jeg faktisk ikke har det aller minste med noen skummel agenda å gjøre. Det er ekte! Han sier at han vet vi ville fått et flott liv sammen, det er bare en "dum sperre".

Men om han likevel har noen farlige fantasier... Som han ikke tør å slippe frem til hverdags. Det vet jeg ikke. Og din påminnelse om at det er nesten umulig å "se" selv når man følger med, den noterer jeg meg. Ikke at jeg har planer om at de skal møtes da. Jeg har trukket meg tilbake.

Men vi har snakket endel om dette. Han forklarer, bagatelliserer. Jeg er SKEPTISK. Og mye er ødelagt.

Det som er igjen er egentlig mest ønsket om oppklaring, innsikt. Men det får jeg vel neppe...

Og ja, jeg vet at verden er full av fine muligheter. Logisk sett har jeg mange rett foran nesen min. Men jeg tenker ikke BARE logisk...

Hei igjen.

Ja, det er veldig likt det du sier. Det jeg skrev om faren til min minste er en MEGET kort resyme på et helt år. I starten var han veldig hyggelig. Var flink å gi komplimenter, tok ungene med på tur, klippe gresset herjet osv, men så kunne han plutselig få et "moment" som han kalte det. Ble mutt, innesluttet og avvisende. Forklarte det selv med at han måtte bruke tid på å bli vant med to unger og at disse momentene gikk over....og det gjorde de jo. Jeg trodde på ham.

Etterhvert økte styrken på momentene og til sist (etter et halvt år) taklet han bare den minste avde to største. Kunne leke/herje med ham, men om den største kom så avsluttet ham..... Alltid med en MEGET god forklaring på hvorfor ting ble slik og hvordan ting kunne ordnes. Og jeg trodde på ham.

Like før fødselen (han var sykelig opptatt av "sitt" barn) erkjente jeg at han var syk. Dette måtte jeg komme meg ut av, men endte med at jeg skulle prøve for alt ble bedre om vi flyttet sammen!!! Nok en gang trodde jeg på ham, men kombinert med at jeg var i 9. mnd uten hus.....

Etter en mnd var jeg på utkikk etter bolig, men endte opp med 6 mnd familievernkontor før bruddet var en realitet.

Han knakk helt sammen og ble lagt inn på psykiatrisk pga sjokk (jeg mener selvfølgelig at dette skyldes noe annet og at han var syk i utgangspunktet)

Han ble der et år og har i dag to år etter ikke tatt kontakt med sin datter selv om han hadde en avtale om samvær 2 mnd etter bruddet.

Jeg mener ikke at den partneren du har truffet er like syk som min, men det er en god del som minner om de samme trekkene jeg har opplevd. Kan ikke trekke fram alt her. Men når man ser motstykket av en MANN som jeg i dag har truffet så skjønner jeg ikke hva som gjorde at jeg utsatte mine barn for den mishandlingen de faktisk gjennomgikk....

Også han her fikk panikk med tanke på at jeg da hadde TRE barn. Men han viste panikken med å trekke seg rett ut, men da det ikke hjalp (vi var altfor glade i hverandre) så har han hoppet fullstendig inn i det. Panikkfølelsen er m andre ord helt ok, bare den ikke styrer hverdagen. DVS at man har såpass psyke at man klarer å behandle de følelsene man har. Det var det min eks manglet - evnen til å se andres følelser i tillegg til å takle sine egne.

Så er det med å være veldig barnslig. Når du har to barn som du skal oppdra er det veldig viktig at den personen du er sammen med er "voksen". Ikke dermed sagt at man ikke skal være leken osv, men det har noe med å være barnslig på en voksen måte. Dvs skjønne alt med empati og hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre på en akseptabel måte.

Min sønn på 4 kom inn og sa til meg flere ganger at det er jo sånt som man ikke sier!!! Da hadde stefaren gjort eller sagt noe som selv han som lite barn hadde fått med seg var helt på bærtur....

Bl.a. viser det at han sender sex-meldinger til små jenter at han ikke skjønner hvor normale grenser går. På likefot med min eks som satte seg ned og fortalte min sønn om konjakk, jenter, fest og røyking!!! Han mente det var helt OK å introdusere slike ting for en 4-åring, for det var jo bare på gøy!!!!

Vet ikke om det ble noe klarere :-) Ble mest litt rot om alt.

Ha en trivelig dag