Har jeg vært utro?

[tonie]

Du har selvsagt vært utro selv om du var full. Jeg kan bare snakke for meg selv, men _jeg_ hadde i alle fall ønsket å vite det dersom han jeg delte hus og heim med hadde vært med munnen i en annen kvinnes underliv. Hvorfor? Fordi jeg ønsker å vite hvem jeg er sammen med, og å velge om jeg vil satse videre på en som har vært kapabel til å gjøre en sånn ting.

[Gjest oidle]

I utgangspunktet, så synes jeg du kan holde dette for deg selv. Jeg hadde ikke slått opp med min samboer på grunn av noe slikt som dette, om han selv innså feilen sin i øyeblikket og angret. Og da er det faktisk bedre å leve i uvisshet, når jeg allikevel ville ha fortsatt forholdet. Da antar jeg selvfølgelig at forholdet ikke vil lide under hans samvittighet og at han takler dette selv.

Men jeg ser at du sier at om du forteller det til kjæresten din, så er forholdet over. Om du vet dette, så er det faktisk et argument for å "bekjenne dine synder". Hun har rett til å ta valg ang. sitt eget liv, og om dette er uakseptabelt for henne, så må hun få vite hva slags mann hun deler livet sitt med.

Dette er bare min mening. Du må selv velge hva du skal gjøre. Men uansett... Gjør det aldri mot noen igjen. Du burde ikke ha havnet på hotellrommet i det hele tatt. Og for framtiden, så vet du at du ikke kan stole på deg selv om du drikker deg så full, så lutt og drikke lenge før (om samboeren din ikke er sammen med deg).

Det er nok ikke så veldig mange som synes det er ok at mannen deres stapper hodet ned i en annens kvinne underliv..

[Gjest Ramina]

Har ikke lest alle men mange av svarene du har fått.

Jammen er det delte meninger her

Jeg tror nok du innerst inne vet at du har vært utro.

Når man gjør noe med et annet menneske som man ikke uten videre kan fortelle sin kjæreste så kan det nok kalles utrohet.

Skjønner deg, og tror på forklaringen din. Alkohol er ingen undskyldning heter det, men de fleste av oss vet at man kan både si og gjøre dumme ting i fylla.

Du har trådd feil, og vet ikke om du skal fortelle kjæresten din om det.

Synes du skal gå inn i deg selv og tenke :

Hva om det var din kjæreste, hun var full, hun var med en annen mann i mange timer, hun har hans penis i munnen i 15 sekunder, og hun vet ikke helt om annet har skjedd.

Ville du hatt visst dette? Hvordan er det å bli fortalt dette i dag i forhold til å få vite det om tre måneder?

Jeg har en mistanke at du innerst inne nok ville ønske at hun fortalte deg dette.

Så da er nok det beste å fortelle henne hva som skjedde, slik du har fotalt oss det her...og så får du la henne ta stilling til forholdet videre.

Livet er ikke alltid like lett, noen ganger må vi ta valg, noen ganger må vi ta følgene fra de valgene vi tar.

Først når jeg leste innlegget ditt så tenkte jeg at : han høres ærlig ut, det var ikke store greiene, synd at et forhold skal ødelegges pga en ting han angrer så stort på.

Men så tenkte jeg...hva om det var mannen min som hadde vært utfor dette, ville jeg ha likt å vite det?

Jeg må innrømme at det hadde jeg villet vite, jeg vet ikke hvordan det ville gått ut, men jeg vet at om jeg hadde funnet det ut tre måneder etterpå så ville sviktet føles mange ganger så stort.

Ved å fortelle så viser man anger. Ved å tie så kan det være et hav av "undskyldninger".

Så jeg tror nok rådet mitt må bli at du er ærlig og forteller.

[Glimtipper]

Det er nok ikke så veldig mange som synes det er ok at mannen deres stapper hodet ned i en annens kvinne underliv..

Nå har jeg da heller ikke sagt at det er okay, om du hadde lest innlegget mitt.

[Gjest dina2]

Jeg er enig med deg jukli, du kan få Herpes, Chlamydia og HIV.

Jeg hadde nummeret til hun damen og ringte henne 2 dager etterpå. Hun hadde testet seg 1 mnd i forveien og ikke hatt sex siden. Hun sa hun kunne sende meg papirene om så. Tydelig at hun også angret seg...

Tar rådet om å holde kjeft, ikke bli så full igjen og elske min kjære resten av livet.

Syns så abselutt du skal gå å teste deg for kjønnsykdommer, at hun du var utro med har gjort det kan du jo ikke stole 100 prosent på.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig har du vært utro.

Eneste grunnen til å fortelle dette til kjæresten din måtte være for å lette din egen samvittighet. Det synes jeg imidlertid IKKE du skal gjøre, dette kan du få lov til å bære helt selv!

Om hun mot formodning noen gang skulle konfrontere deg med det, må du selvfølgelig legge alle kortene på bordet, bekjenne din anger og håpe på tilgivelse.

[kvinnen20]

det du har gjort er langt over streken! din første tabbe er at du går til hotellrommet til ei dame som du drikker deg full sammen med. den andre tabben er at du sovnet sammen med henne. hadde du syntes noe om det om kjæresten din hadde gjort det?

en skal alltid tenke "hadde jeg blitt lei meg om min kjære gjorde dette mot meg" eller "hadde jeg definert dette som utroskap om min kjære hadde gjort dette mot meg".

like spilleregler for begge to er viktig for at et forhold skal fungere. ellers snyter du henne.

[pablito]

Ja, du har vært utro og tabbet deg ut. Men istedet for å bekjenne dine synder for henne skal du kanskje heller gå i deg selv. Jeg er sterk motstander av "si sannheten for enhver pris"-varianten. Det gjør man da bare for å lette sin egen dårlige samvittighet, og lesse problemet over på partneren.

Nei, hold kjeft med mindre hun konfronterer deg. Da må du bare legge deg flat.

I stedet for å være sannhetsvitne, kan du gjøre opp for deg ved å begynne å være mer grei med henne og vise at du setter pris på henne. Det er noe som bygger et forhold i motsetning til å fortelle om tilfeldig utroskap. Det er veldig nedbrytende og etter min mening helt unødvendig.

Jeg skjønner godt hvorfor det er så mange skilsmisser hvis folk har den tro at man skal fortelle partneren "alt".

Hvis mannen min hadde gjort noe tilsvarende, ville jeg sette pris på om han holdt det for seg selv. Vi har en stilletiende avtale om det. Så har vi da også holdt sammen i snart 30 år....

[Gjest been there]

Har skjønt det nå at noen bare er så egoistiske at de vil gjøre hva de vil og se det de vil. Håper dette gjelder et fåtall og at det bare er overrepresentert av ego folk her på DOL.

Selvsagt gjør det vondt for den som får vite, men ærlighet fortjener alle. Den som har sveket kan jo fort bli lurt til å tro at det ikek var så nøye og så gjøre det igjen.

Ærlighet varer lengst uansett, selv om det selvsagt kan gjøre vondt. men livet er ikke lett da. Jeg ville hvertfall ikke likt å leve på en løgn.

Sorry - men jeg tror ikke at ærlighet alltid varer lengst, og ikke i dette tilfellet. Slik jeg forstår situasjonen så har fyren "dritte seg ut" og vet det. HAr i utgangspunktet ikke planer om å gjøre noe lignende igjen - han var full (ingen unskyldning, men en forklaring)og synes det er kiipt det som skjedde. Klarte jo å stoppe det hele - hadde han hatt glede av det hadde han nok gått hele veien. Så hvorfor skal han fortelle dette hjemme? Lage et helvete og gjerne ødlegge forholdet. Det kan det umulig være verdt. Hadde de hatt noe å jobbe med hadde det kanskje vært annerlede - langvarig utroskap el., men med slike feilskjær har jeg ikke tro på at ærlighet varer lengst. Kan ikke med min beste vilje se at det kan være riktig. Jeg ville ikke visst.

[Gjest Heineiken]

Ja, du har vært utro og tabbet deg ut. Men istedet for å bekjenne dine synder for henne skal du kanskje heller gå i deg selv. Jeg er sterk motstander av "si sannheten for enhver pris"-varianten. Det gjør man da bare for å lette sin egen dårlige samvittighet, og lesse problemet over på partneren.

Nei, hold kjeft med mindre hun konfronterer deg. Da må du bare legge deg flat.

I stedet for å være sannhetsvitne, kan du gjøre opp for deg ved å begynne å være mer grei med henne og vise at du setter pris på henne. Det er noe som bygger et forhold i motsetning til å fortelle om tilfeldig utroskap. Det er veldig nedbrytende og etter min mening helt unødvendig.

Jeg skjønner godt hvorfor det er så mange skilsmisser hvis folk har den tro at man skal fortelle partneren "alt".

Hvis mannen min hadde gjort noe tilsvarende, ville jeg sette pris på om han holdt det for seg selv. Vi har en stilletiende avtale om det. Så har vi da også holdt sammen i snart 30 år....

Hadde jeg vært henne, så hadde jeg vilt vist! For da hadde jeg sluppet å sløse bort livet mitt på en bedrager!

Og hvis det var så lett for han å gjøre dette nå, så går det nok lenger neste gang han er like full.

[Osiris]

Hvorfor det? Du mener altså at uansett så er ditt syn på ting mer rett enn mitt?

Nei det mener jeg ikke. Men i motsetting til deg evner jeg å se denne saken fra to sider og å forstå at dette kan være vanskelig. Du ter deg som om andre her inne er mindre begavete når de ikke mener det samme som deg. Verden er full av nyanser

[Gjest Aldri utro]

Hvordan kan du forsvare det å ikke si noe, da sviker han jo henne dobbelt, og det andre med vilje. Hun har da rett til å vite slikt om han oog så velge. Hvordan skal en ellers kunne stole på noen? Hvis en vet at partner ikke sier noe om fadeser uansett?

Svar til Jukli:

Jeg personlig ville foretrukket å ikke bli betrodd av partneren min at han hadde vært utro dersom det var en enkeltstående, førstegangs utro-hendelse som var en idiotisk feil i fylla, og som 100 % sikkert ikke kom til å skje igjen.

Men, dersom det var et forhold som hadde vart over tid ville jeg ønsket å få vite det av den utroe partneren min på ett eller annet tidspunkt.

Er enig at min mening kan synes som et dobbelt svik mot den som er blitt bedradd.

Men man kan også se på det som et slags hensyn mot den uvitende part dersom utroskapen aldri kommer til å skjer igjen. Tanken er "det man ikke vet har man ikke vondt av"...

Mulig det er uforståelig og provoserende at jeg mener dette, men personen som startet tråden får - ikke uventet - en bråte med ulike reaksjoner og ulike råd.

Da jeg fikk vite at min mann var utro og hadde vært det en stund, var jeg på en måte glad for at han ikke hadde smelt det rett i meg da det holdt på som verst. Jeg fant det ut av meg selv og ved en tilfeldighet, men var aldri bitter fordi han ikke hadde sagt det til meg direkte.

Jeg var mest skuffet over at han hadde vært utro - ikke over at han ikke sa noe med en gang.

Ulike løsninger passer for forskjellige mennesker....

Det mest moralsk riktige her for "usannsynlig dum" hadde sikkert vært å tilstå umiddelbart, og så latt damen velge om hun ville ha ham videre eller ei. Er enig i det!

[Gjest jujanka]

Svar til Jukli:

Jeg personlig ville foretrukket å ikke bli betrodd av partneren min at han hadde vært utro dersom det var en enkeltstående, førstegangs utro-hendelse som var en idiotisk feil i fylla, og som 100 % sikkert ikke kom til å skje igjen.

Men, dersom det var et forhold som hadde vart over tid ville jeg ønsket å få vite det av den utroe partneren min på ett eller annet tidspunkt.

Er enig at min mening kan synes som et dobbelt svik mot den som er blitt bedradd.

Men man kan også se på det som et slags hensyn mot den uvitende part dersom utroskapen aldri kommer til å skjer igjen. Tanken er "det man ikke vet har man ikke vondt av"...

Mulig det er uforståelig og provoserende at jeg mener dette, men personen som startet tråden får - ikke uventet - en bråte med ulike reaksjoner og ulike råd.

Da jeg fikk vite at min mann var utro og hadde vært det en stund, var jeg på en måte glad for at han ikke hadde smelt det rett i meg da det holdt på som verst. Jeg fant det ut av meg selv og ved en tilfeldighet, men var aldri bitter fordi han ikke hadde sagt det til meg direkte.

Jeg var mest skuffet over at han hadde vært utro - ikke over at han ikke sa noe med en gang.

Ulike løsninger passer for forskjellige mennesker....

Det mest moralsk riktige her for "usannsynlig dum" hadde sikkert vært å tilstå umiddelbart, og så latt damen velge om hun ville ha ham videre eller ei. Er enig i det!

Ok, da har vi veldig ulikt syn på ting. Jeg synes å få høre noe etterpå er en million ganger verre enn å bare si det med en gang.

Dessuten så ville jeg visst om all utroskap, for da ville jeg nok ikke ville være sammen med ham mer. Jeg orker bare ikke tanken på å leve på en løgn, det er tross alt fler fisker der, og jeg vil ha en som fortjener meg:) (det gjelder selvsagt begge veier)

[Gjest jujanka]

Nei det mener jeg ikke. Men i motsetting til deg evner jeg å se denne saken fra to sider og å forstå at dette kan være vanskelig. Du ter deg som om andre her inne er mindre begavete når de ikke mener det samme som deg. Verden er full av nyanser

Selvsagt mener jeg ikke folk er mindre begavede fordi de mener noe annet. De finner seg vel bare i mer dritt fra partner. Jeg personlig har intet ønske om å bli hans dørmatte, jeg lar meg ikke tråkke på og gidder ikke tolerer utroskap bare fordi "det er så mye av det uansett".

Jeg fortjener bedre enn det, og det gjør alle andre også, men de vet det kanskje ikke selv...

[Gjest mirakel*2?]

Jaja.. det er vel slik du ser det da. Ikke min feil at alle andre mener de har 100% rett og at jeg er dum. Synes bare det er utrolig rart at så mange synes utroskap er greit så lenge det ties om, for det er jo det det blir i praksis når sånt skal ties om.

jeg er enig med deg

[Gjest mirakel*2?]

Jaja.. det er vel slik du ser det da. Ikke min feil at alle andre mener de har 100% rett og at jeg er dum. Synes bare det er utrolig rart at så mange synes utroskap er greit så lenge det ties om, for det er jo det det blir i praksis når sånt skal ties om.

som sagt enig, men du kan virke litt bisk når du kaller andre dum

[Gjest jukli]

Sorry - men jeg tror ikke at ærlighet alltid varer lengst, og ikke i dette tilfellet. Slik jeg forstår situasjonen så har fyren "dritte seg ut" og vet det. HAr i utgangspunktet ikke planer om å gjøre noe lignende igjen - han var full (ingen unskyldning, men en forklaring)og synes det er kiipt det som skjedde. Klarte jo å stoppe det hele - hadde han hatt glede av det hadde han nok gått hele veien. Så hvorfor skal han fortelle dette hjemme? Lage et helvete og gjerne ødlegge forholdet. Det kan det umulig være verdt. Hadde de hatt noe å jobbe med hadde det kanskje vært annerlede - langvarig utroskap el., men med slike feilskjær har jeg ikke tro på at ærlighet varer lengst. Kan ikke med min beste vilje se at det kan være riktig. Jeg ville ikke visst.

Utroskap er vel nesten alltid et feilskjær og noe man driter seg ut og gjør, gjerne i fylla. Så det er ingen unnskyldning det.

At han ikke gikk hele veien er heller ikke formildende for hva gjorde han på hotell rommet hennes i det hele tatt og i hennes seng?

Jeg tror at det eneste man får ut av å ikke si sånt er risikoen for å gjøre det igjen, siden man jo ikke opplevde hverken nok anger til å si det, eller noen straff for det man gjorde.

Jeg har vært borti litt utroskap greier, og det å ikke si noe er derfor døds synd her. Det man ikke vet har man ikke vondt av er det dummeste jeg kan høre.

[Gjest jukli]

Selvfølgelig har du vært utro.

Eneste grunnen til å fortelle dette til kjæresten din måtte være for å lette din egen samvittighet. Det synes jeg imidlertid IKKE du skal gjøre, dette kan du få lov til å bære helt selv!

Om hun mot formodning noen gang skulle konfrontere deg med det, må du selvfølgelig legge alle kortene på bordet, bekjenne din anger og håpe på tilgivelse.

Det blir nok bra 3 år frem i tid. Tipper hun ikke greier tilgi da, men det kunne hun sikkert nå.

Er alle her inne uærlige??

[Gjest Elextra]

Det blir nok bra 3 år frem i tid. Tipper hun ikke greier tilgi da, men det kunne hun sikkert nå.

Er alle her inne uærlige??

Hvorfor skulle alle her inne være uærlige?

[Gjest jukli]

Hvorfor skulle alle her inne være uærlige?

Det virker da som flesteparten er det, de fleste vil jo ikke fortelle partner om evt utroskap. Da er man jo uærlig.