Har jeg vært utro?

[Gjest jukli]

De fleste av oss er faktisk ikke utro.

Nei, og det er jo bra. Men de fleste ville ikke sagt noe om de kom til å være det. Og det er for meg nesten det samme som å si at det er ikke så ille med en glipp bare partner ikke får vite det...

[Gjest jukli]

Om man forteller slikt, er det jo nærmest som å be om tilgivelse. Velger den andre å fortsette samlivet etterpå, er det jo hans/hennes valg, dermed dyttes ansvaret over på partneren.

Jammen sa jeg ærlighet.

Ja, selvsagt må da den som har blitt sveket velge om man vil leve med en person som er i stand til å gjøre noe slikt mot en.

Du ser på å det å fortelle det som noe som er en lettelse for den som svek, lesser problemet over på den andre.

Er vel heller slik at å ikke si det er for å slippe bråk og ubehagligheter som en selv kan få. Krangling, brudd osv. Sier en ikke noe blir det jo ikke noe bråk, og man har det fint og flott.

Det er jo det å si det som er vanskielig og viser at man har baller, ikke det å "bære hemmeligheten" som mange kaller det. Det er ikke akkurat noen stor byrde det da. Ikke for en som ikke synes sånt er viktig nok til å fortelle likevel.

[Gjest Elextra]

Joda, men jeg tror nok mange i motsetning til deg vil kalle utroskap i forma av sex med en annen for noe seriøst galt.

For meg kan man liksom ikke ble sveket noe særlig mer, uten å bli direkte misbrukt, slått eller bedratt på en permanent basis.

Og allikevel har du vært utro selv, som du forteller annet sted i tråden.

[Babette]

Ikke alt mulig nei, men her dreier det seg om et stort svik, og man går bak ryggen på noen. å ikke si noe sånt er da like ille som å lyve om det.

Du mener altså at om du knuller en person, og så ikke sier noe til kjæresten din så er du likevel ærlig ovenfor ham?

Det er ganske mange som mener at hvis partneren er utro, er det finito. Dette er nok en viktig grunn til at en del velger å ikke fortelle det.

Dvs. de vet at forholdet er over hvis de forteller det.

Prisen for ærlighet er at forholdet ryker.

[Gjest Elextra]

Jaja.. det er vel slik du ser det da. Ikke min feil at alle andre mener de har 100% rett og at jeg er dum. Synes bare det er utrolig rart at så mange synes utroskap er greit så lenge det ties om, for det er jo det det blir i praksis når sånt skal ties om.

Misforstår du med vilje?

Selvsagt er ikke utroskap greit! Selv enkeltstående utroskap er _nesten_ helt utilgivelig. Men det kan faktisk skje den beste, og bør ikke nødvendigvis være kroken på døren for et ellers godt forhold.

[Atene]

Det er ganske mange som mener at hvis partneren er utro, er det finito. Dette er nok en viktig grunn til at en del velger å ikke fortelle det.

Dvs. de vet at forholdet er over hvis de forteller det.

Prisen for ærlighet er at forholdet ryker.

Nei. Prisen for utroskapen er at forholdet ryker.

Jeg trodde lenge som mange hevder her, at det er best å skåne partneren. Jeg tror det ikke lenger. Løgn er det verste.

[Babette]

Nei. Prisen for utroskapen er at forholdet ryker.

Jeg trodde lenge som mange hevder her, at det er best å skåne partneren. Jeg tror det ikke lenger. Løgn er det verste.

Forholdet ryker ikke hvis utroskapen aldri blir kjent.

Det man ikke vet, har man som kjent ikke vondt av.

[Osiris]

Her ble det mange svar...

Ser at noen fordømmer mine handlinger, andre er moderate.

Jeg er enige med mange, tilogmed jukli i enkelte punkter. :-) Enig at verden er ikke svarthvit, det finnes gråsoner.

Det verste er nok for meg selv, og den dårlige samvittighten jeg må bære, men for all del: Det er ikke meg det er synd på. Selv er ikke komfortabel med utroskap, og jeg har vært i en del lange forhold og ALDRI vært utro før. Så ble det denne missen da, og det må jeg leve med. Noe som jeg inderlig angrer. Snur jeg på flisa, at kjæresten min skulle gjort noe lignende med en mann. Hadde jeg selvsagt ikke likt det, en annen sak er om jeg ville vist det. For når alt kommer til alt, kan man bare stole på det som blir fortalt en. Begynner man å spekulere, er man på tynn is.

Til de som lurer på hva som skjer i saken:

1. Ja, jeg har testet meg for SOS.

2. Jeg blir ikke å fortelle min kjæreste noe. Hvorfor: Jo, fordi jeg stoppet før noe mer skjedde og det forteller meg noe om mine følelser til kjæresten min. Og hadde jeg hatt samleie med jenta, ville jeg UTEN tvil sagt det til min kjære.

3. Jeg kommer aldri til å bli så full igjen, og aldri mer utro.....

Så får vi se om det blir 50 svar til da..

Klok beslutning, og jeg støtter deg fullt ut.

[Gjest jukli]

Det er ganske mange som mener at hvis partneren er utro, er det finito. Dette er nok en viktig grunn til at en del velger å ikke fortelle det.

Dvs. de vet at forholdet er over hvis de forteller det.

Prisen for ærlighet er at forholdet ryker.

Ja, men de har altså ikke mot nok til å stå for egne handlinger? Når man vet at partner vil ta det så tungt er det vel desto større grunn til å si det. Kan til nød skjønne de som sier de velger å ikke vite om sånt fordi de ikke ville gjort det slutt uansett. Da er det kanskje bedre å ikke vite.

[Gjest Heineiken]

Hadde jeg vært henne, så hadde jeg vilt vist! For da hadde jeg sluppet å sløse bort livet mitt på en bedrager!

Og hvis det var så lett for han å gjøre dette nå, så går det nok lenger neste gang han er like full.

Fordømmer ingen jeg vel? Sier bra hva jeg hadde vilt!

[Gjest jukli]

Misforstår du med vilje?

Selvsagt er ikke utroskap greit! Selv enkeltstående utroskap er _nesten_ helt utilgivelig. Men det kan faktisk skje den beste, og bør ikke nødvendigvis være kroken på døren for et ellers godt forhold.

Hvis jeg hadde sagt til min kjære at hvis du finner på å være utro så vil ikke jeg vite om det, så kunne jeg liksågodt sagt at jeg ikke bryr meg om hva han gjør. For hvilken straff for han da for det? Ingen, og da kan han jo gjøre som han vil.

Nei, trenger ikke være kroken på døren, men det må være litt opp til den som ble sveket.

[Gjest Heineiken]

Ja, det er greit å være fordomsfull så lenge det ikke er deg selv det gjelder.

Stiller meg bak pablito hær...

Fordømmer ingen jeg vel? Sier bra hva jeg hadde vilt!

[Gjest jukli]

Forholdet ryker ikke hvis utroskapen aldri blir kjent.

Det man ikke vet, har man som kjent ikke vondt av.

Nei, det er noen som tror det. Synd de ikke vet at de tar feil...

[Gjest jukli]

Nei. Prisen for utroskapen er at forholdet ryker.

Jeg trodde lenge som mange hevder her, at det er best å skåne partneren. Jeg tror det ikke lenger. Løgn er det verste.

Ja, ikke sant. Den eneste de skåner ved å ikke si noe er jo seg selv, de slipper trøbbel. Men de som ikke vil si noe er vel for egoistiske til å innse det, de tror de gjør en heltegjerning mot partner ved å ikke fortelle.

Typisk for mange er at når de får bråk for en ting som de sier de har gjort kanskje for en stund siden, så er det ikke tingen i seg selv de gjorde som er det største problemet, det er uærligheten..

[Gjest jukli]

Her ble det mange svar...

Ser at noen fordømmer mine handlinger, andre er moderate.

Jeg er enige med mange, tilogmed jukli i enkelte punkter. :-) Enig at verden er ikke svarthvit, det finnes gråsoner.

Det verste er nok for meg selv, og den dårlige samvittighten jeg må bære, men for all del: Det er ikke meg det er synd på. Selv er ikke komfortabel med utroskap, og jeg har vært i en del lange forhold og ALDRI vært utro før. Så ble det denne missen da, og det må jeg leve med. Noe som jeg inderlig angrer. Snur jeg på flisa, at kjæresten min skulle gjort noe lignende med en mann. Hadde jeg selvsagt ikke likt det, en annen sak er om jeg ville vist det. For når alt kommer til alt, kan man bare stole på det som blir fortalt en. Begynner man å spekulere, er man på tynn is.

Til de som lurer på hva som skjer i saken:

1. Ja, jeg har testet meg for SOS.

2. Jeg blir ikke å fortelle min kjæreste noe. Hvorfor: Jo, fordi jeg stoppet før noe mer skjedde og det forteller meg noe om mine følelser til kjæresten min. Og hadde jeg hatt samleie med jenta, ville jeg UTEN tvil sagt det til min kjære.

3. Jeg kommer aldri til å bli så full igjen, og aldri mer utro.....

Så får vi se om det blir 50 svar til da..

Må bare få si at det å bli med en jente opp til hotell-rommet, ligge i senga med henne for så å ha litt oralsex, for meg er det like ille som om dere skulle hatt samleie, hvilken forksjell er det?

Du hadde lyst på henne, du ble med henne, og du var også litt "på" henne. At du rakk å begynne å angre litt før du ble feridg har lite å si.

Det er selvsagt opp til deg hva du gjør, men jeg håper du ikke mener du gjør henne en tjeneste ved å ikke si noe, for tror neppe hun ser det på den måten. Sier du ikke noe må du være 100 % sikker på at hun aldri får vite noe.

[Gjest jukli]

Jeg vil bare si at jeg støtter avgjørelsen din.

Jeg syns spesielt ditt punkt 3 "Jeg kommer aldri til å bli så full igjen, og aldri mer utro....." er viktig.

og veldig latterlig...

[Babette]

Ja, men de har altså ikke mot nok til å stå for egne handlinger? Når man vet at partner vil ta det så tungt er det vel desto større grunn til å si det. Kan til nød skjønne de som sier de velger å ikke vite om sånt fordi de ikke ville gjort det slutt uansett. Da er det kanskje bedre å ikke vite.

Hvis man skal diskutere dette saklig, må man se det hele fra begge sider.

Hva har den utro å vinne på å fortelle det, og hva har han eller hun å tape på det?

Og det at forholdet ryker, er ikke det eneste man risikerer. Det skjer også at utroskapen blir et tema som dukker opp i alle krangler i år framover.

Hvis man velger å tilgi, er man nødt til å legge historien bak seg etter at man har kranglet seg ferdig og sårene er slikket.

Ellers vil man lett kunne ende opp med å hate hverandre og ødelegge alt som en gang var. Man er også nødt til å gjenopprette tilliten.

Den får selvsagt en knekk, men den kan gjenopprettes. Kan den ikke det, bør man gå fra hverandre, mener jeg.

[Gjest jukli]

Hvis man skal diskutere dette saklig, må man se det hele fra begge sider.

Hva har den utro å vinne på å fortelle det, og hva har han eller hun å tape på det?

Og det at forholdet ryker, er ikke det eneste man risikerer. Det skjer også at utroskapen blir et tema som dukker opp i alle krangler i år framover.

Hvis man velger å tilgi, er man nødt til å legge historien bak seg etter at man har kranglet seg ferdig og sårene er slikket.

Ellers vil man lett kunne ende opp med å hate hverandre og ødelegge alt som en gang var. Man er også nødt til å gjenopprette tilliten.

Den får selvsagt en knekk, men den kan gjenopprettes. Kan den ikke det, bør man gå fra hverandre, mener jeg.

Den som har vært utro har vel ingen rett til å vurdere hva man skal vinne og tape på situasjonen. Denne personen har ingen rett til noe lenger, bare legge seg flat til det hele blåser over. Det er opp til den andre hva som skjer mener jeg. Og er enig i at en gang må man bli ferdig med det om man velger å tilgi, da er det lagt bak, men ikke glemt...

[Babette]

Den som har vært utro har vel ingen rett til å vurdere hva man skal vinne og tape på situasjonen. Denne personen har ingen rett til noe lenger, bare legge seg flat til det hele blåser over. Det er opp til den andre hva som skjer mener jeg. Og er enig i at en gang må man bli ferdig med det om man velger å tilgi, da er det lagt bak, men ikke glemt...

Hvem bestemmer at de ikke har rett til å vurdere? Uansett hva du måtte mene, veier de selvsagt for og i mot. Hvis de var sikre på at partneren ville tilgi, ville nok flere ha fortalt det.

Så kan du si at da har de jo fått klarsignal til å være utro.

Da vil jeg svare at javisst, det kan man godt si. Men hvis folk ikke holder seg trofast av egen fri vilje, er det noe grunnleggende galt med både dem og forholdet.

Det er kjærligheten som holder meg trofast, ikke konsekvensene av utroskap.

[Atene]

Forholdet ryker ikke hvis utroskapen aldri blir kjent.

Det man ikke vet, har man som kjent ikke vondt av.

Det kan man godt ha vondt av, jo.

Jeg vet at jeg hadde det.