Utslitt og lei

[Gjest anonym her]

Lurer på om det er noen her på forum som kan gi meg noen råd når det gjelder mitt samliv...Er gift, og har to små barn (den yngste under året) med ham. Vi har slitt en god del i løpet av vårt 7 år lange forhold, og jeg føler jeg ha kjempet hardt for at det skal bli bedre. Men nå begynner det å røyne på...Først brukte min mann for lang tid på å fullføre studiene, dette var mens jeg var hjemme med vårt første barn. Måtte hjelpe han masse, i tillegg til å ta hovedansvaret for barn og hjem. Deretter tok det et helt år før han kom ut i jobb, da også etter masse hjelp og "pushing" fra min side. Jeg har måttet forsake mye disse årene, og livet mitt inneholder nå stort sett kun barn, mann og hjem. Nå er han ute i fulltids jobb (ikke fast), og jobber også flere ettermiddager i uka til alt mellom 19 til 21. i tillegg er han lidenskapelig opptatt av hobbyene sine, og bruker masse tid på dem og på pc. Jeg sitter med ungene fra morgen til kveld de fleste dagene, har ingen bil å komme meg steder (den har han på jobb) og er stort sett utslitt hele tiden. Har snakket masse med han om hvordan jeg føler det, og om mine behov, men det har liten effekt. Sier han skal skjerpe seg, men det er kortvarig i beste fall. Han er stort sett opptatt av hobbyene, jobben og venner/kollegaer. Føler jeg ikke har noe liv, og er så inderlig lei av å måtte mase på mannen min om å engasjere seg i meg og i familielivet. Noen som har noen tanker om hva jeg bør gjøre? Må legge til at han uttrykker kjærlighet både til meg og barna, når han først er sammen med oss. Og han hjelper til noe med barn og husarbeid, så han er ikke en typisk mannssjåvinist. Er mangel på modenhet og engasjement som er problemet....

[pablito]

Jeg synes du skal slutte å mase eller prøve på å få ham til å interessere seg for deg ved å prate. Det har du og mange med deg prøvd, og det nytter ikke. Begynn heller å gjøre endringer i ditt eget liv. Sett agendaen selv for hva du vil gjøre, hvordan du vil ha det, og begynn å handle etter det. Kanskje du vil gjøre noe utenfor hjemmet, og da må du også ha lov til det slik som han. Du har i mange år latt ham ha førsteprioritet, så det er ikke annet å vente enn at han fortsetter med det.

Fokuser på et par ting i starten som du vil gjøre, så presenterer du det for ham.Vær konkret på når og hvor. Han er da nødt til å komme på banen i forhold til barna og hjemmet. For det ligger i kortene at han da må stille opp på en helt annen måte enn tidligere.

Han kan prøve seg med at hans ting er viktigere, men det er her du må markere deg og dine interesser. Du bør gjennomføre det du har sagt og ikke trekke deg hvis du får motbør eller dårlig samvittighet fordi du tenker på deg selv.

Det er ingen som har plikt til å ofre seg for andre slik du har gjort.

Du trenger "luft" og noe for deg selv. Kanskje det blir mer hyggelig for ham å være hjemme med en fornøyd partner enn en sur kjerring.

Sånne problemer som dere har er med på å forsure livet kraftig og det kan ende med skilsmisse om man ikke gjør noe med det.

Så start med å gjøre noen endringer, så vil ofte andre positive ting komme etter.

[Gjest Anonym her]

Jeg synes du skal slutte å mase eller prøve på å få ham til å interessere seg for deg ved å prate. Det har du og mange med deg prøvd, og det nytter ikke. Begynn heller å gjøre endringer i ditt eget liv. Sett agendaen selv for hva du vil gjøre, hvordan du vil ha det, og begynn å handle etter det. Kanskje du vil gjøre noe utenfor hjemmet, og da må du også ha lov til det slik som han. Du har i mange år latt ham ha førsteprioritet, så det er ikke annet å vente enn at han fortsetter med det.

Fokuser på et par ting i starten som du vil gjøre, så presenterer du det for ham.Vær konkret på når og hvor. Han er da nødt til å komme på banen i forhold til barna og hjemmet. For det ligger i kortene at han da må stille opp på en helt annen måte enn tidligere.

Han kan prøve seg med at hans ting er viktigere, men det er her du må markere deg og dine interesser. Du bør gjennomføre det du har sagt og ikke trekke deg hvis du får motbør eller dårlig samvittighet fordi du tenker på deg selv.

Det er ingen som har plikt til å ofre seg for andre slik du har gjort.

Du trenger "luft" og noe for deg selv. Kanskje det blir mer hyggelig for ham å være hjemme med en fornøyd partner enn en sur kjerring.

Sånne problemer som dere har er med på å forsure livet kraftig og det kan ende med skilsmisse om man ikke gjør noe med det.

Så start med å gjøre noen endringer, så vil ofte andre positive ting komme etter.

Takk for svar! Gode råd synes jeg. Har jo prøvd litt av det du beskriver, men ett av problemene er at han gir meg dårlig samvittighet av å kreve ting av han. F.eks. ved å se plaget ut når jeg tar opp ting, eller hinte om at jeg er så streng, krevende etc...Dette gjør han også endel ovenfor andre i familien bl.a., spøker om at det er jeg som bestemmer og han må spørre meg om lov og slikt. Føler han prøver å gjøre meg til den "slemme" kona som han dermed kan trekke seg unna. Ganske urettferdig med tanke på hvor mye jeg har godtatt i disse årene!

[pablito]

Takk for svar! Gode råd synes jeg. Har jo prøvd litt av det du beskriver, men ett av problemene er at han gir meg dårlig samvittighet av å kreve ting av han. F.eks. ved å se plaget ut når jeg tar opp ting, eller hinte om at jeg er så streng, krevende etc...Dette gjør han også endel ovenfor andre i familien bl.a., spøker om at det er jeg som bestemmer og han må spørre meg om lov og slikt. Føler han prøver å gjøre meg til den "slemme" kona som han dermed kan trekke seg unna. Ganske urettferdig med tanke på hvor mye jeg har godtatt i disse årene!

Nemlig, slik kan mønsteret deres opprettholdes. Derfor er det påkrevet at du tar skjeen i en annen hånd. Du bør også la være å tenke på at det er urettferdig , at du har ofret mye etc. Det spiller egentlig ingen rolle for det som har skjedd kan ikke reverseres.

Se framover nå og lukk ørene for urimelige beskyldninger og protester som måtte komme.Det er ingen som frivillig gir fra en bekvem plass.

[laban]

Skaff deg en fast aktivitet en kveld i uka (en av kveldene han ikke jobber). Det spiller nesten ingen rolle om du trener, går på kurs eller synger i kor, bare det er noe fast som begynner på en bestemt tid og som ikke betyr noe særlig ekstra forpliktelser utenom denne ene ettermiddagen. Denne kvelden må han holde fri for andre ting og ta seg av barna, eller skaffe annen barnevakt hvis det kolliderer med noe han MÅ. Ikke spør, bare si at du skal begynne på det, og ikke dropp det hver gang han synes det blir vanskelig, gå på det som om det var en viktig jobb.

Det hjelper veldig selv om det ikke er så mange timene. Du får noe å se fram til, og han blir nødt til å ha alenetid med barna. Kanskje vil han da også få litt større forståelse for hva du gjør til daglig, men det er ikke sikkert.

[Gjest Anonym her]

Nemlig, slik kan mønsteret deres opprettholdes. Derfor er det påkrevet at du tar skjeen i en annen hånd. Du bør også la være å tenke på at det er urettferdig , at du har ofret mye etc. Det spiller egentlig ingen rolle for det som har skjedd kan ikke reverseres.

Se framover nå og lukk ørene for urimelige beskyldninger og protester som måtte komme.Det er ingen som frivillig gir fra en bekvem plass.

Takk for gode råd! Ble så jeg tok opp disse tingene i går kveld, fortalte ham akkurat hva jeg mener om oppførselen hans. Og det rare var at det kom ikke mange protestene...kanskje han innerst inne vet at det han gjør ikke er rett. Så får vi se om det blir noen endring. Skal tenke på det med å ha en fast aktivitet i uka, tror det kan være deilig å ha noe å se frem til.