Min litt sære humor...?

[Frøken eple]

Hehe sånn hadde jeg det idag da jeg satt på toget.

Jeg satt å tenkte på en episode som skjedde i julen ifor som jeg da synes var veldig morsomt, og fikk totalt latterkick ALENE på toget, det var så flaut men jeg klarte ikke å slutte å le. Sånt er greit om man er to men ALENE da....!!! Gjett om jeg fikk mange rare blikk, det morsomste var at når folk ser andre ler er det lett å begynne å le selv, så til slutt satt vi en hel gjeng å lo på toget og ingen visste hvorfor..hehehe.

Forresten det jeg satt å tenkte på var da jeg ga bort en julegave ifjor og hadde klart (mens jeg satt i min egen lille verden) og signere med mitt fulle navn - til min bror!! eksempelvis: (falske navn)

Til Ola

God Jul

klem Siri Olsen

hahaahahaha nå fikk jeg latterkrampe igjen!!

Ha, ha, ha! Nå sitter jeg og ler - på jobb! Ingen skjønner hvorfor... )

[Frøken eple]

He he.. så bra! =)

Jeg klarte å ta tlf når den ringte og si: "Hei, det er Angelica det her.."

Han som ringte: "Ehh...ja, jeg vet det.. Det er jo jeg som ringer.."

He he =)

He, he. Jeg ringte en gang til en venninne. La oss si hun het Kari.

"Hei det er Kari, er frøken eple der?"... "ehh... jeg mener det er frøken eple, er Kari der?"

[Frøken eple]

Jeg hadde også en på videregående. Jeg satt sideveis på stolen og bøyde meg mot pulten bak så jeg hadde halvveis ryggen mot tavla. Og i det jeg snur meg mot tavla for å skrive av så har læreren gjort et forsøk på å tegne et norgeskart og jeg sprakk fullstendig og totalt i latterkrampe! Det var omtrent det verste norgeskartet jeg har sett og jeg hylte av latter og hadde ikke sjangs til å stoppe!

Heldigvis tok læreren det pent og be meg komme opp og tegne istedet - noe jeg ikke gjorde! Men jeg mener å huske at jeg måtte ut på gangen en tur for å klare å slutte å le ja. )

Ler nå også, bare jeg skriver det, ca. 18 år senere. )

He, he. Jeg brast ut i latter da jeg så skoleportrettet til en venninne i klassen. Det var i grunn litt fælt...

[jubalong70]

Vel, det var jo morsomt, men kvalifiserer kanskje ikke til latterkrampe hos alle.

Men du skal være sjeleglad du har evnen til å få latterkrampe - det er jo kjempemorsomt (og god trim!)

Jeg hadde ofte latterkramper som tenåring. Dessverre er det sjeldnere nå...

[hjertebarnet]

Vel, ifølge ekspertene forlenger latter livet, så da kan du jo bare argumentere overfor andre med at du kommer til å leve dobbelt så lenge som dem!

[Klara Q]

Hehe, ler jeg også

Det som er morsomt er jo at jentungen ble så forskrekket - hun trodde seriøst at hun var "bare" veide 0,0 kg.

*fnis*

[Gjest togli]

Hehe, ler jeg også

Det som er morsomt er jo at jentungen ble så forskrekket - hun trodde seriøst at hun var "bare" veide 0,0 kg.

*fnis*

Godt det ikke bare er jeg som ler av sånt ;-)

[Gjest togli]

Vel, ifølge ekspertene forlenger latter livet, så da kan du jo bare argumentere overfor andre med at du kommer til å leve dobbelt så lenge som dem!

Det skal jeg gjøre! ;-)

[Gjest togli]

Vel, det var jo morsomt, men kvalifiserer kanskje ikke til latterkrampe hos alle.

Men du skal være sjeleglad du har evnen til å få latterkrampe - det er jo kjempemorsomt (og god trim!)

Jeg hadde ofte latterkramper som tenåring. Dessverre er det sjeldnere nå...

Mulig jeg er litt barnslig? ;-)

[Gjest togli]

Noen situasjoner er bare sånn at man må ha vært der )

Ja, denne er nok en slik situasjon. Hadde jeg bare klart å forklare ansiktsuttrykket til femåringen så tror jeg nok de aller fleste ville ledd. Problemet(?) er bare at jeg ler så jeg nesten dauer. Det kan da ikke være helt normalt?! *ler igjen*

[Gjest togli]

Nei det er ikke bare du,. jeg ler så tårene triller nå.

Puh, godt å høre ;-)

[Gjest togli]

Hehe sånn hadde jeg det idag da jeg satt på toget.

Jeg satt å tenkte på en episode som skjedde i julen ifor som jeg da synes var veldig morsomt, og fikk totalt latterkick ALENE på toget, det var så flaut men jeg klarte ikke å slutte å le. Sånt er greit om man er to men ALENE da....!!! Gjett om jeg fikk mange rare blikk, det morsomste var at når folk ser andre ler er det lett å begynne å le selv, så til slutt satt vi en hel gjeng å lo på toget og ingen visste hvorfor..hehehe.

Forresten det jeg satt å tenkte på var da jeg ga bort en julegave ifjor og hadde klart (mens jeg satt i min egen lille verden) og signere med mitt fulle navn - til min bror!! eksempelvis: (falske navn)

Til Ola

God Jul

klem Siri Olsen

hahaahahaha nå fikk jeg latterkrampe igjen!!

Da har du nok samme humor som meg, ja.

Jeg er også sånn at jeg kan tenke tilbake på morsomme episoder og få helt latterkick på nytt. Skikkelig pinlig!

Den derre gaveflausen din sitter jeg og gapskratter over nå :-))

[Gjest togli]

Vet du, jeg er _akkurat_ sånn som du. Noen småting kan jeg le av i evigheter. Så tar jeg meg sammen, fordi andre bare har gitt det en "hehe", men så ribler det bare i magen, og jeg er nødt å begynne å le av det igjen. Venneinnene mine sier at de kjenner ingen som ler så lenge som meg av ting =)

Og ja, jeg lo høyt av 5-åringen din når jeg leste historien =) Stakkars!

Puh, jeg blir så letta når jeg får høre at jeg ikke er alldeles unormal ;-)

[Gjest togli]

Jeg kan boble over av latter lang tid i etterkant, av situasjoner som var så utrolig morsomme for meg og en annen. Prøver jeg der i mot å forklare hvorfor til noen andre, så blir det morsomme litt borte i forklaringen.

Men jeg hadde nok ikke ledd så lenge av akkurat den situasjonen du nevner her, jeg har litt mer absurd humor, tror jeg

Jeg pleier å si at jeg har "hverdagshumor". Kan se det utrolige morsomme i enkle hverdagshendelser :-)

[Gjest togli]

Ha, ha, ha! Nå sitter jeg og ler - på jobb! Ingen skjønner hvorfor... )

*ler*

Godt å høre ;-)

[Gjest togli]

He he.. så bra! =)

Jeg klarte å ta tlf når den ringte og si: "Hei, det er Angelica det her.."

Han som ringte: "Ehh...ja, jeg vet det.. Det er jo jeg som ringer.."

He he =)

*fnis*

[Gjest togli]

He, he. Jeg ringte en gang til en venninne. La oss si hun het Kari.

"Hei det er Kari, er frøken eple der?"... "ehh... jeg mener det er frøken eple, er Kari der?"

*hahaha*

Nå ler jeg like mye av tabben din som tanken på å presentere seg som "frøken eple" :-))

[Gjest togli]

Den feilen gjør jeg stadig vekk jeg også.

Hei, du snakker med ShitDiddelyDo.

Fort gjort!

*gapskratter*

[Freya]

He, he. Jeg ringte en gang til en venninne. La oss si hun het Kari.

"Hei det er Kari, er frøken eple der?"... "ehh... jeg mener det er frøken eple, er Kari der?"

Nesten det samme som tanta mi gjorde en gang.

Det ringte hjemme hos dem, og hun løftet røret og sa "Olsen?"

"Ånei, da har jeg nok ringt feil," sa han i andre enden.

"Åja, unnskyld da!" sa tanta mi og la på.

Hehe, hun er skikkelig distré.

[Gjest togli]

Det har skjedd, hvertfall en gang som jeg kan huske.

Det var tredje året på videregående. Læreren vår spurte oss et spørsmål om en forfatter, og ei jente i klassen svarte optimistisk, men feil. Fra læreren kom det et forsøkt skjult "buuuurp". En annen i klassen bøyde seg mot henne og hvisket "Det svaret var så talentløst at du gav ham et surt oppstøt"

Jeg har aldri i mitt liv ledd så "hardt" og lenge. Tårene sprutet, jeg greide ikke å snakke eller ha noen form for kontroll på meg selv. Latteren trillet, og jeg hadde alvorlig talt vanskelig med å få trekt pusten. Det varte hele timen (måtte gå ut på gangen etter en stund), og langt ut i friminuttet hvertfall.

Litt barnslig, men vanvittig godt. Bedre enn den beste orgasmen jeg har hatt.

*hehehehe*

Jeg hadde en lærer som prata innmari fort og ivrig. Han var så engasjert at fråden omtrent stod ut av munnen på han.

Jeg og en venninne satt på forreste rad i klasserommet. Midt under forelesningen så jeg en hvitaktig liten "bit" som kom fykende ut av munnen på ham.

"Biten" landa på hånda til venninna mi. Hun tok opp hånda og studerte hva dette hvite, rare var for noe (noe hvitt halsgørr).

Det verste var at hun satt lenge og vel og studerte "biten" før hun knipsa den ned på gulvet.

Jeg strevde så fælt med å undertrykke latteren at det var vondt! Tilslutt måtte jeg bare løpe ut på do og få det ut. Jeg lo så jeg hylte:-))

Og nå begynner jeg igjen :-))))