Min litt sære humor...?

[Gjest togli]

Jeg kjenner det bobler jeg også - av forskrekkelsen! -unger tror jo det de ser ! *LOL*

Ja, hun var nok overbevist om at hun veide null og niks. Det verste er at hun nettopp var på helsestasjonen og der blei hun sååå kry fordi vekta viste hele 16 kg! Så kommer hun hjem og plutselig veier hun ingenting *ler*

[flisa]

Hehehehehehe Jeg stusset litt over svaret ditt ja

Ja, hun var i fyr og flamme når hun ringte. Trengte noen å kjefte på tror jeg, for å få ut litt fustrasjon...hehe! Men tenk å være så stressa at man demonterer tlf da. Ho kom hjem med batteriet i èn lomme, dekslet i en annen osv. *knis*(Ho var sikker på at ho hadde slått den av før hun dro i begravelsen. Det var nå godt at ikke begravelsen hadde starta da).

Huff, stakkars mamman min!

Hehehehehheehehheehehehehe!

Oi, nå kom jeg på noe jeg hørte hos tanta til mannen min en gang. De hadde vært i begravelse, og da kista ble heist ned i graven, så begynte det å ringe i en tlf. Det viste seg at han som hadde lagt personen i kista, hadde hatt mobilen sin i skjortelommen. Han hadde bøyd seg over kista når han drev å stelte liket, og da hadde mobilen falt ut fra lommen og ned i kista uten at han hadde merket det. Så under begravelsen når alle stod rundt graven og sang, så begynte det å ringe fra kista. Huff...! (Kunne jo ikke åpne kista heller, så den ringte hele veien ned i bakken).

nei dæven!

[flisa]

Jeg kom på en til som hadde med kirka og gjøre. Det var konfirmasjonsdagen til storesøsteren min. Vår familie sitter etter hverandre på en benk i kirka. Presten kommer inn og begynner sermonien (heter det det?).

Plutselig legger mamma merke til øyenbrynene til presten som "hopper" opp og ned over brilleglassene. Selvfølgelig gjør hun pappa oppmerksom på dette. Og de to sitter og holder på å le seg ihjel. Selvfølgelig prøver de og slutte, og er så stille de kan. Mamma er livredd for at noen skal høre dem eller se at de ler. De klarer og slutte sånn noenlunde, så ser de fremover på presten og liksom skal følge med, men de klarer ikke å holde seg ,og begynner igjen. Og sånn holdt de på leeenge. De fikk latterkrampe hver gang de så på presten eller de så på hverandre.

Det gikk heldigvis over til slutt. Og da vi kom ut av kirka, hadde mamma blodige sår på innsiden av leppa (hun hadde sittet og bitt seg for å ikke le høyt), og mascaraen var begynt å renne.

Dere kan tro at det ikke var lett og sitte sammen med de to i kriken.

Mamma skjemtes så utrolig mye, men jeg tror heldigvis ikke det var noen som hadde sett dem.

Da lillesøsteren min skulle konfirmeres, hadde jeg med meg poden i kirken (han var vel ca.1 år). Presten forkynner, og midt i talen stiller han på et måte et spm. F.eks noe slik" Jesus spør dem, vil dere komme til meg?" Presten tar en bitteliten pause, og det er helt stille i kirken.Min lille pode som har vært helt eksemplarisk og bare pludret frem til da, sier da: "JA", høyt og tydelig. (Han kunne bare noen få ord, og det komiske var jo at han sa det på et sted der det faktisk passet).

Trodde jeg skulle dette av stolen. Hørte folk lo stille helt ned til de bakerste radene i kirken. Til og med konfirmantene og presten hørte ham.

*Spruter ut i latter her på kontoret!!! * HÆHÆ!

[Gjest togli]

Hehe, ler jeg også. Slike ting er morsomt. I tillegg får man liksom den ekstra effekten når man ser ansiktsuttrykkene til personen:)

Mange ganger jeg sitter og ler alene..det er flaut. Det hender at jeg tenker tilbake på ting som har skjedd, eller som jeg har hørt (trenger ikke engang og ha vært dær) og så ler jeg litt for meg selv igjen (selv om det er lenge siden)...hehe.

Men jeg tror kanskje min humor er særere enn din.

F.eks Mamma fikk seg ny mobiltlf., og hadde bare hatt den noen mnd. En dag ringte hun til meg, oppskjørtet og irritert. Så sier hun "har du prøvd å ringe meg?", "Nei, det har jeg ikke" svarte jeg. "Nei, men det var bra det,for hvis du prøvde å ringe så skulle du hatt bank". "Hvorfor det? Har det skjedd noe?" spurte jeg. Og da roet hun seg nok til å fortelle meg at hun hadde vært i begravelse den dagen, og plutselig begynte mobilen hennes å ringe _i kirka_. Mamma er ikke den som har volumet på laveste for å si den sånn, heller tvert i mot. Heldigvis skjedde det før presten kom inn, men det var kommet en del folk i kirka,som drev og fant seg plasser. Stakkars mamma ble så forfjamset da tlf ringte, at hun ikke hadde fått til å slå den av. Hun hadde revet mobilen ut av lommen, og så stresset som hun var hadde hun rett og slett demontert hele greia.

Hehe, jeg var ikke der da det skjedde, men jeg kan se det hele for meg, og nå må jeg le litt igjen.

På bursdagen min i fjor, hadde jeg invitert familien. Bestemoren var også med på besøk. (Hun har litt problemer med nervene). Mamma og bestemor sitter i sofaen. Bestemor sitter med den ene hånden som en knyttneve. Mamma legger hånden sin over knyttneven til bestemor, og så hører jeg henne hviske noe sånt som "ta det bare med ro, det går bra. Det er jo bare kjentfolk her". Bestemor ser på henne med en forjamset/ hva er det du mener/er du teit-mine, og så sier hun "hva mener du? Mamma sier " Du er jo så forknytt". Bestemor ser på henne med den samme minen igjen, så drar hun hånden til seg, og åpner den på en sakte, spørrende måte. I hånden hadde hun fyrstikkesken sin. Hun var på tur ut og skulle røyke, og hadde funnet frem esken som hun holdt i hånden.

Jeg trodde jeg skulle dø av latter. (Jeg er elendig til å fortelle, og dette er sikkert en situasjon man bare måtte være dær for å synes er morsom, men jeg holder på å le meg ihjel bare av å tenke på det. Dere skulle sett den søte, spinkle lille bestemoren min med _den_ minen...hehehehehehe!

Hahaha, jeg ler av sånne ting også:-))

Hverdagshumor er det vel jeg kaller det :-)

[Gjest togli]

Hehehehehehe Jeg stusset litt over svaret ditt ja

Ja, hun var i fyr og flamme når hun ringte. Trengte noen å kjefte på tror jeg, for å få ut litt fustrasjon...hehe! Men tenk å være så stressa at man demonterer tlf da. Ho kom hjem med batteriet i èn lomme, dekslet i en annen osv. *knis*(Ho var sikker på at ho hadde slått den av før hun dro i begravelsen. Det var nå godt at ikke begravelsen hadde starta da).

Huff, stakkars mamman min!

Hehehehehheehehheehehehehe!

Oi, nå kom jeg på noe jeg hørte hos tanta til mannen min en gang. De hadde vært i begravelse, og da kista ble heist ned i graven, så begynte det å ringe i en tlf. Det viste seg at han som hadde lagt personen i kista, hadde hatt mobilen sin i skjortelommen. Han hadde bøyd seg over kista når han drev å stelte liket, og da hadde mobilen falt ut fra lommen og ned i kista uten at han hadde merket det. Så under begravelsen når alle stod rundt graven og sang, så begynte det å ringe fra kista. Huff...! (Kunne jo ikke åpne kista heller, så den ringte hele veien ned i bakken).

Vræææl, dette må da være dagens beste!!!

*hyler av latter*

[Gjest togli]

Og nisselue!!

Ja, gubban :-))

*prøver å fjerne bildet fra netthinnen*

[Gjest togli]

He he..nesten sånn som søskenbarnet. Moren hadde gjester og tlf ringte x antall ganger. Moren regnet med at ungene tok tlf, ungene regnet med moren tok tlf. Til slutt gaulet søskenbarnet mitt (som har et temperament som ikke ligner grisen); "Ta telefan for fon!!"

=)

Hihihi:-)

[Gjest togli]

Jeg fikk forresten skikkelig latterkrampe her en dag. Selvfølgelig når man helst ikke skal få det

Samboeren og jeg satt på bussen. En mann som satt noen seter foran oss begynte å nyse. Ikke noe uvanlig det, MEN tingen av at det stoppet aldri!

Han nøys og nøys. Og når man endelig trodde han stoppet, så kom det like godt fem til.

Jeg lo så tårene rant, samboeren ble dritflau å prøvde å få meg til å stoppe. Da lo jeg sef bare enda mer

Jeg lo av dette lenge etterpå å. Bare jeg tenkte på det så kom tårene.. =D

Og nå ler jeg enda mer :-))

[Gjest M.Angelica]

Hehehehehehe Jeg stusset litt over svaret ditt ja

Ja, hun var i fyr og flamme når hun ringte. Trengte noen å kjefte på tror jeg, for å få ut litt fustrasjon...hehe! Men tenk å være så stressa at man demonterer tlf da. Ho kom hjem med batteriet i èn lomme, dekslet i en annen osv. *knis*(Ho var sikker på at ho hadde slått den av før hun dro i begravelsen. Det var nå godt at ikke begravelsen hadde starta da).

Huff, stakkars mamman min!

Hehehehehheehehheehehehehe!

Oi, nå kom jeg på noe jeg hørte hos tanta til mannen min en gang. De hadde vært i begravelse, og da kista ble heist ned i graven, så begynte det å ringe i en tlf. Det viste seg at han som hadde lagt personen i kista, hadde hatt mobilen sin i skjortelommen. Han hadde bøyd seg over kista når han drev å stelte liket, og da hadde mobilen falt ut fra lommen og ned i kista uten at han hadde merket det. Så under begravelsen når alle stod rundt graven og sang, så begynte det å ringe fra kista. Huff...! (Kunne jo ikke åpne kista heller, så den ringte hele veien ned i bakken).

Fy flate!! Dette skjer jo bare på film!! *LOL*

[Gjest togli]

*ler så jeg griner*

Noe så ekkelt!! Lo ikke venninna di? Merka læreren det?

Læreren merka heldigvis ingenting...

Så vidt jeg husker (det er mange år siden) klarte jeg å få forklart det til henne på en diskret måte like etter det hadde skjedd. Hun fikk helt hetta og lo like ille som meg etterpå :-))

[Gjest togli]

Må fortelle om den episoden jeg har ledd mest av i mitt liv - og jeg lo også alene på jobb i flere dager etterpå bare av tanken. Det handler om min eksmann;

Vi satt og så på en film en lørdags kveld -jeg i stolen han halv-satt-lå på sofaen med den ene armen som støtte under seg. Lenge hadde han ligget i samme stilling. - så reiser han seg halvt opp og griper tak - med den armen han hadde ligget/støttet seg på - et svært brusglass fullt med sånn klissent Villa Farris.

Ååpner munnen litt dovent en stund før han skal til å drikke og så skal han føre hånda med glasset opp mot munnen og så er armen i spenn - eller noe etter å ha ligget på den - så armen med glasset går opp - og forbi den gapende munnen og han kjyler innholdet i glasset i veggen bak sofaen -så alt renner ned i sofaen. Munnen OG øya vidt sperret opp selvsagt.

jeg trudde jeg hadde daua! - da kan vi snakke drikkeproblemer! :-)

*Hahahaha*

Synes jeg ser det :-)))

[libra]

Hehe, ler jeg også. Slike ting er morsomt. I tillegg får man liksom den ekstra effekten når man ser ansiktsuttrykkene til personen:)

Mange ganger jeg sitter og ler alene..det er flaut. Det hender at jeg tenker tilbake på ting som har skjedd, eller som jeg har hørt (trenger ikke engang og ha vært dær) og så ler jeg litt for meg selv igjen (selv om det er lenge siden)...hehe.

Men jeg tror kanskje min humor er særere enn din.

F.eks Mamma fikk seg ny mobiltlf., og hadde bare hatt den noen mnd. En dag ringte hun til meg, oppskjørtet og irritert. Så sier hun "har du prøvd å ringe meg?", "Nei, det har jeg ikke" svarte jeg. "Nei, men det var bra det,for hvis du prøvde å ringe så skulle du hatt bank". "Hvorfor det? Har det skjedd noe?" spurte jeg. Og da roet hun seg nok til å fortelle meg at hun hadde vært i begravelse den dagen, og plutselig begynte mobilen hennes å ringe _i kirka_. Mamma er ikke den som har volumet på laveste for å si den sånn, heller tvert i mot. Heldigvis skjedde det før presten kom inn, men det var kommet en del folk i kirka,som drev og fant seg plasser. Stakkars mamma ble så forfjamset da tlf ringte, at hun ikke hadde fått til å slå den av. Hun hadde revet mobilen ut av lommen, og så stresset som hun var hadde hun rett og slett demontert hele greia.

Hehe, jeg var ikke der da det skjedde, men jeg kan se det hele for meg, og nå må jeg le litt igjen.

På bursdagen min i fjor, hadde jeg invitert familien. Bestemoren var også med på besøk. (Hun har litt problemer med nervene). Mamma og bestemor sitter i sofaen. Bestemor sitter med den ene hånden som en knyttneve. Mamma legger hånden sin over knyttneven til bestemor, og så hører jeg henne hviske noe sånt som "ta det bare med ro, det går bra. Det er jo bare kjentfolk her". Bestemor ser på henne med en forjamset/ hva er det du mener/er du teit-mine, og så sier hun "hva mener du? Mamma sier " Du er jo så forknytt". Bestemor ser på henne med den samme minen igjen, så drar hun hånden til seg, og åpner den på en sakte, spørrende måte. I hånden hadde hun fyrstikkesken sin. Hun var på tur ut og skulle røyke, og hadde funnet frem esken som hun holdt i hånden.

Jeg trodde jeg skulle dø av latter. (Jeg er elendig til å fortelle, og dette er sikkert en situasjon man bare måtte være dær for å synes er morsom, men jeg holder på å le meg ihjel bare av å tenke på det. Dere skulle sett den søte, spinkle lille bestemoren min med _den_ minen...hehehehehehe!

Hehe, mobiler kan være kilde til mye ufrivillig moro.

Jeg hadde tidligere en mobil der min kjære hadde bytta ringetone til en som het varulv eller vampyr, det var hverfall en syk hyle/brølelyd når noen ringte. Jeg syns den var småmorsom og lot den bare være.

Så hadde vi et uventa dødsfall i den nærmeste familien og satt temmelig sjokkprega og sorgtunge rundt stuebordet hos avdøde og hadde samtale med presten, dette var samme dag som dødsfallet skjedde. Og hva skjer - jo selvfølgelig, mobilen min begynte å hyle som besatt...

Litt flaut med det samme, men vi fikk oss i det minste en god latter og det trengtes der og da!

[nilia]

Hehe, mobiler kan være kilde til mye ufrivillig moro.

Jeg hadde tidligere en mobil der min kjære hadde bytta ringetone til en som het varulv eller vampyr, det var hverfall en syk hyle/brølelyd når noen ringte. Jeg syns den var småmorsom og lot den bare være.

Så hadde vi et uventa dødsfall i den nærmeste familien og satt temmelig sjokkprega og sorgtunge rundt stuebordet hos avdøde og hadde samtale med presten, dette var samme dag som dødsfallet skjedde. Og hva skjer - jo selvfølgelig, mobilen min begynte å hyle som besatt...

Litt flaut med det samme, men vi fikk oss i det minste en god latter og det trengtes der og da!

Hehe...ennda godt at det ikke skjedde under begravelsen da:)

[libra]

Hehe...ennda godt at det ikke skjedde under begravelsen da:)

Da var den heldigvis slått av!!!

[jubalong70]

Mulig jeg er litt barnslig? ;-)

I så fall er det en god egenskap!

[tonie]

Å nei, i så fall er vi mange raringer her. Jeg har det på samme måten. Kan få latterkrampe av de rareste små ting:-) Sønnen min på to er likedan. Har ler så han hikster når han hører enkelte ord, som "dump" eller "Dumbo", og av en scene med en Teletubby som dypper den ene foten i en vanndam. Det er så ille at han ligger på gulvet og rister av latter, hehe.

Vi er heldige vi som kan le så godt. Det er faktisk ikke alle som kan det:-)

[Gjest togli]

Å nei, i så fall er vi mange raringer her. Jeg har det på samme måten. Kan få latterkrampe av de rareste små ting:-) Sønnen min på to er likedan. Har ler så han hikster når han hører enkelte ord, som "dump" eller "Dumbo", og av en scene med en Teletubby som dypper den ene foten i en vanndam. Det er så ille at han ligger på gulvet og rister av latter, hehe.

Vi er heldige vi som kan le så godt. Det er faktisk ikke alle som kan det:-)

Jeg har iallefall fått bekreftet at jeg ikke er alldeles unormal ;-)

[Frøken eple]

Dette var en morsom tråd på en ellers lang fredag på jobb!

God helg, alle sammen!

[Gjest togli]

Dette var en morsom tråd på en ellers lang fredag på jobb!

God helg, alle sammen!

Ja, idag har jeg fått en god latter opptil flere ganger :-)

God helg!