Hvor mange har vært utro en eller flere ganger?

[Gjest Her kan hvem som helst holde seg anonym]

Jeg har ikke vært utro, men jeg synes det er så mange som forsvarer det og som ville holdt det hemmelig for sin partner. Har disse peronene som står for disse synspunktene vært utro selv en gang?

[Gjest annnnonnnym nå]

Jeg er av typen som mener man skal si sånt til sin partner.

Jeg har selv vært utro mot min eks. Forholdet var egentlig allerede dødt fra min side, uten at det er noen unnskyldning selvsagt.

Jeg sa ikke noe med engang, syntes det var utrolig vanskelig å fortelle, særlig fordi jeg hadde bestemt meg for å gjøre det slutt med ham.

Han merket at det var noe rart med meg selvsagt, og jeg sa jeg hadde rota med en gutt, og at jeg ville gjør det slutt fordi følselsene mine for ham var døde. Det at jeg var bortpå den andre gutten ble liksom et bevis på det.

Siden jeg gjorde det slutt utdypet jeg aldri utroskapen, lot ham tro vi bare hadde kysset, for jeg følte det bare hadde vært vondere for ham om han visste alt siden vi ikks kulle være sammen mer uansett.

Hvis forholdet skulle fortsette fra min side hadde jeg selvsagt sagt alt, og latt det bli opp til ham.

[Gjest nei ikke nå........]

Jeg har ikke vært utro noen gang.

Hadde du spurt meg for en god stund tilbake så hadde jeg kunne sagt med sikkerhet at jeg _aldri_ noen gang kommer til å være utro.

Men i dag kan jeg si, hadde jeg fått sjansen med en *spesiell* mann hadde jeg helt sikkert vært utro mot min samboer. Og ja, jeg hadde nok holdt det hemmelig, iallefall en stund.

Hvorfor jeg har forndret meg så veldig på dette punktet, kan jeg ikke svare på. Dessverre.

[Gjest pittpottnøtt]

Joda,-jeg er helt antiutro nå!

Men da jeg var gift med eksen, var jeg konstant utro mot han.

Årsaken til det var at vi var mer som søsken enn som ektefelle. Og i tillegg følte jeg det sånn når jeg "måtte " utføre hustupliktene.

Grusomt å måtte elske med sin egen "bror".

Følte meg skitten etterpå,så jeg måtte skyndte meg å dusje etterpå.

Jeg klarte heller ikke å kysse med han.

Men ekteskapet varte i 21 år,-det pga at vi var så gode venner.

Men jeg var som sagt utro mot han bestandig.Jeg lette vel etter kjærligheten,-som jeg omsider fant.

Men nå kan jeg aldri tenke meg å være utro.Og jeg aksepterer ikke utroskap fra kjæresten heller!

Rart!

[Gjest annnnonnnym nå]

Joda,-jeg er helt antiutro nå!

Men da jeg var gift med eksen, var jeg konstant utro mot han.

Årsaken til det var at vi var mer som søsken enn som ektefelle. Og i tillegg følte jeg det sånn når jeg "måtte " utføre hustupliktene.

Grusomt å måtte elske med sin egen "bror".

Følte meg skitten etterpå,så jeg måtte skyndte meg å dusje etterpå.

Jeg klarte heller ikke å kysse med han.

Men ekteskapet varte i 21 år,-det pga at vi var så gode venner.

Men jeg var som sagt utro mot han bestandig.Jeg lette vel etter kjærligheten,-som jeg omsider fant.

Men nå kan jeg aldri tenke meg å være utro.Og jeg aksepterer ikke utroskap fra kjæresten heller!

Rart!

Det er vel ikke så rart? Jeg var utro mot min ex, men kunne aldri være det mot ham jeg har nå.

Det er ganske logisk at utroskap kommer når man ikke er fornøyd med det man har hjemme... Synd at man lar det gå så langt da.

Utrolig at du holdt ut så lenge med en "bror". Ganske stygt gjort mot ham må jeg si...

[Gjest utro en gang...]

Jeg var utro engang og dette forandret meg for alltid. Jeg prøvde å late som ingenting overfor kjæresten min, men han skjønte at noe var galt og fikk meg til å innrømme. Vi pratet mye om hvorfor/hvordan dette kunne skje, noe som førte til at han tilga meg og ønsket å gå videre - selv om han var klar på at tilliten måtte bygges opp igjen på nytt. Likevel valgte jeg å avslutte forholdet (som ellers var bra og hadde vart i 5 år). Jeg greide ikke å se kjæresen min i øynene uten å bli påminnet smerten jeg hadde påført han; jeg greide ikke å leve med meg selv sammen med han.

Jeg forsvarer ikke utroskap, men skjønner at det skjer. Hver enkelt får lære av sine feil, eller la være. Jeg tror uansett ikke det er slik at: "engang utro = alltid utro".

[Gjest annnnonnnym nå]

Jeg var utro engang og dette forandret meg for alltid. Jeg prøvde å late som ingenting overfor kjæresten min, men han skjønte at noe var galt og fikk meg til å innrømme. Vi pratet mye om hvorfor/hvordan dette kunne skje, noe som førte til at han tilga meg og ønsket å gå videre - selv om han var klar på at tilliten måtte bygges opp igjen på nytt. Likevel valgte jeg å avslutte forholdet (som ellers var bra og hadde vart i 5 år). Jeg greide ikke å se kjæresen min i øynene uten å bli påminnet smerten jeg hadde påført han; jeg greide ikke å leve med meg selv sammen med han.

Jeg forsvarer ikke utroskap, men skjønner at det skjer. Hver enkelt får lære av sine feil, eller la være. Jeg tror uansett ikke det er slik at: "engang utro = alltid utro".

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du avlsuttet forholdet da, om du fortsatt ville være sammen med ham? Hvis han ville tilgi deg, så burde du da la ham gjøre det? Men det var vel noen grunner til at du var utro...

[laguna1365380434]

Jeg har vært det, og jeg mener det erlitt ego å skulle måtte tilstå og få tilgivelse og hele den pakka der. Da sørger jeg jo bare for at kjæresten min i TILLEGG til å vite at jeg tuller med noen andre må drive å trøste meg, og ta ubedt stilling til ting han tross alt ikke har satt i stand..

Men jeg gjør det prinsippielt klart i begynnelsen av et hvert forhold at jeg ikke er blandt dem som skatter monogamiet aller høyest,og at jeg ikke anser det swom verdenskrise om enten jeg eller han har en liten greie med noen andre på impuls,liksom.

Så da føler jeg at folk vet hvor jeg står,og da er det forsåvidt take it or leave it.

:-)

[Gjest annnnonnnym nå]

Jeg har vært det, og jeg mener det erlitt ego å skulle måtte tilstå og få tilgivelse og hele den pakka der. Da sørger jeg jo bare for at kjæresten min i TILLEGG til å vite at jeg tuller med noen andre må drive å trøste meg, og ta ubedt stilling til ting han tross alt ikke har satt i stand..

Men jeg gjør det prinsippielt klart i begynnelsen av et hvert forhold at jeg ikke er blandt dem som skatter monogamiet aller høyest,og at jeg ikke anser det swom verdenskrise om enten jeg eller han har en liten greie med noen andre på impuls,liksom.

Så da føler jeg at folk vet hvor jeg står,og da er det forsåvidt take it or leave it.

:-)

Ja, det er jo greit når du gjør det sånn da, at dere har et litt åpent forhold på en måte, uten at dere vil vite noe om hva dere driver med.

Litt rart at du sier at om du forteller ham at du har vært utro så skal han trøste deg? Blir det ikke omvendt? Virker som ditt syn på ting heller veldig mot deg deg deg...?

[Gjest printa]

Jeg har vært det, og jeg mener det erlitt ego å skulle måtte tilstå og få tilgivelse og hele den pakka der. Da sørger jeg jo bare for at kjæresten min i TILLEGG til å vite at jeg tuller med noen andre må drive å trøste meg, og ta ubedt stilling til ting han tross alt ikke har satt i stand..

Men jeg gjør det prinsippielt klart i begynnelsen av et hvert forhold at jeg ikke er blandt dem som skatter monogamiet aller høyest,og at jeg ikke anser det swom verdenskrise om enten jeg eller han har en liten greie med noen andre på impuls,liksom.

Så da føler jeg at folk vet hvor jeg står,og da er det forsåvidt take it or leave it.

:-)

Dette syns jeg er så greit med et menneske. Og som gjør at det er så mye mer ekte og

forholde seg til. Nettopp at det kan greie å innse hvor det står, og kan være ærlig på det.

Den selvinnsikt som du har "laguna" - den skal du jaggu ha all kredit for! ;-)

Tøff du!

[Gjest ikke en gang til]

Joda,-jeg er helt antiutro nå!

Men da jeg var gift med eksen, var jeg konstant utro mot han.

Årsaken til det var at vi var mer som søsken enn som ektefelle. Og i tillegg følte jeg det sånn når jeg "måtte " utføre hustupliktene.

Grusomt å måtte elske med sin egen "bror".

Følte meg skitten etterpå,så jeg måtte skyndte meg å dusje etterpå.

Jeg klarte heller ikke å kysse med han.

Men ekteskapet varte i 21 år,-det pga at vi var så gode venner.

Men jeg var som sagt utro mot han bestandig.Jeg lette vel etter kjærligheten,-som jeg omsider fant.

Men nå kan jeg aldri tenke meg å være utro.Og jeg aksepterer ikke utroskap fra kjæresten heller!

Rart!

Der kjenner jeg meg igjen.

Og jeg er enig med annonym nå at det var fryktelig stygt gjort mot exen. Jeg var for ung når jeg begynte med dette, og klarte aldri å stoppe med det å søke etter kjærligheten.

Vi var gode venner, men når utroskapen min ble avslørt, har det vært et mareritt etterpå.

Min nåværende kjæreste har problemer med å stole på meg selv om jeg er anti-utro nå.

Fordi både exen min, familie og venner har sørget for å fortelle hva de vet.

Og de har jo rett i at jeg pleiet utroskap og lette etter andre i stedet for å pleie kjærligheten til min beste venn. Jeg manglet ikke noe, og han var en veldig fin mann.

Men umodne jeg klarte aldri å slå meg til ro.

Ungene våre er både kritiske og reserverte til min framstilling, og ble enda mer kritiske når jeg fikk ny kjæreste.

Jeg vet selvfølgelig at det er exen som står bak, og kan ikke klage. Da blir det bare verre.

Hvis jeg kunne velge i dag, ønsket jeg nok at jeg ville vært moden nok til å pleie kjærligheten til min ex i stedet. Siden han var min beste venn, ville summen av alle ulemper og fordeler helt klart vært bedre enn i dag.

Så betenkt er jeg faktisk, at jeg snakker med mine tre døtre om dette.

[skorpionfisken]

Jeg har aldri vært utro.

Jeg har opplevd at han jeg elsket var utro.

Jeg forsvarer at man ikke i alle tilfeller skal springe å tilstå.

Engangsforeteelser som man angrer veldig på, og som man vet ikke vil gjenta seg er det kanskje best at man sliter med alene, og ikke ødelegger partneren med.

Faste forhold bak ryggen på den du bør være nærmest er forkastelig og bør ryddes opp i. Man bør tilstå og gjøre noe med det snarest mulig. Min mann tilsto med en gang, ryddet opp, skilte seg fra meg og giftet seg med henne.

Så vondt som jeg hadde det da vil jeg ikke ha det etter en en-nattsaffære. Da vil jeg heller være lykkelig uvitende.

[Gjest ikke en gang til]

Jeg har aldri vært utro.

Jeg har opplevd at han jeg elsket var utro.

Jeg forsvarer at man ikke i alle tilfeller skal springe å tilstå.

Engangsforeteelser som man angrer veldig på, og som man vet ikke vil gjenta seg er det kanskje best at man sliter med alene, og ikke ødelegger partneren med.

Faste forhold bak ryggen på den du bør være nærmest er forkastelig og bør ryddes opp i. Man bør tilstå og gjøre noe med det snarest mulig. Min mann tilsto med en gang, ryddet opp, skilte seg fra meg og giftet seg med henne.

Så vondt som jeg hadde det da vil jeg ikke ha det etter en en-nattsaffære. Da vil jeg heller være lykkelig uvitende.

Så vondt som jeg så min mann hadde også, og har enda, gjør at jeg heller ikke hadde gjort dette en gang til.

Enda det var jeg som ryddet opp og gikk.

Det er akkurat som om samvittighet og følelser ikke var tilstede den gangen.

Så jeg forstår deg.

Utroskap er og blir fryktelig og umenneskelig, uansett om jeg vet det var jeg som var utro.

[Glimtipper]

Jeg har aldri vært utro og ingen har noen gang vært utro mot meg, men jeg er ennå ung.

[laguna1365380434]

Ja, det er jo greit når du gjør det sånn da, at dere har et litt åpent forhold på en måte, uten at dere vil vite noe om hva dere driver med.

Litt rart at du sier at om du forteller ham at du har vært utro så skal han trøste deg? Blir det ikke omvendt? Virker som ditt syn på ting heller veldig mot deg deg deg...?

Hvilket annet utgangspunkt har jeg egentlig?;-) Jeg måjo vite hva JEG hadde syntes var kult og ukult før jeg kan overføre disse tingene på andre?

Og å ikke fortelle partneren eksplisitt om utroskapsaffærer er etter min oppfatning IKKE egoistisk. Når en forteller er det jo ofte fordi en håper en skal bli tilgitt, få komme inn i varmen, starte på nytt og alt det der, også er det partneren som må bidra med alle disse tingene i TILLEGG til å være bedratt. Alternativet er jo å miste kjærssten og det vil man jo ikke alltid, selvom noen har vært utro. Jeg synes det er litt ego og dårlig gjort å overlate disse valgene til en allerede sår partner. Det er det hele.

:-)

[laguna1365380434]

Dette syns jeg er så greit med et menneske. Og som gjør at det er så mye mer ekte og

forholde seg til. Nettopp at det kan greie å innse hvor det står, og kan være ærlig på det.

Den selvinnsikt som du har "laguna" - den skal du jaggu ha all kredit for! ;-)

Tøff du!

Tusen takk! Det var da et superhyggelig svar, det ble jeg glad for å høre:-)

Ellers er det ikke så mange som ser ut tilå være enig med meg på tema..Det har vært oppe før;-)

Jeg mener at en skal være så ærlig en kan mot partneren sin..- Og at denne ærligheten ikke alltid måles i hvor kjødelig utro man eventuelt er;-) En må si hvem en er og hva en kan bidra med og hva en ikke er og hva en ikke kan bidra med.

:-)

[Gjest numedal]

Jeg var utro senest nå på lørdag.

[Mrs. Wallace]

Jeg har ikke vært utro mot han jeg er gift med nå.

Men da jeg var ung og glad og gæern og forholdene var litt mer flyktige, hendte det nok at ting overlappet hverandre litt.

[Gjest hallow :o/]

Det kommer an på hvor grensen går for hva som er utroskap. Jeg har kysset en annen mann enn han jeg er gift med; noen ganger en kveld. Det er den utroskapen/utskeielsen jeg har begått på de siste 20 år ..!

Selv definerer jeg ikke dette som utroskap. Min mann har vært utro mot meg èn gang - som jeg vet om. Det var langt mer enn uskyldig kyssing det han bedrev! Det er 20 år mellom disse hendelsene så det er ikke snakk om å hevne seg !

[Gjest printa]

Tusen takk! Det var da et superhyggelig svar, det ble jeg glad for å høre:-)

Ellers er det ikke så mange som ser ut tilå være enig med meg på tema..Det har vært oppe før;-)

Jeg mener at en skal være så ærlig en kan mot partneren sin..- Og at denne ærligheten ikke alltid måles i hvor kjødelig utro man eventuelt er;-) En må si hvem en er og hva en kan bidra med og hva en ikke er og hva en ikke kan bidra med.

:-)

*Som deg, er jeg lei av at folk skal gis dårlig samvittighet, for den måten de velger å leve livene sine på*

Derfor ga jeg deg det svaret, og jeg mente det!***