farlige forbindelser

[Gjest sort enke]

Jeg er en dame som har vært gift i snart 30 år og har voksne barn som er flyttet hjemmefra. For ni år siden møtte jeg en mann som jeg ble voldsomt forelsket i. Jeg var helt bergtatt av ham. På grunn av dette skjebnesvangre møtet flyttet jeg hjemmefra en tid, men fortalte aldri min mann om at jeg hade truffet en annen og den egentlige grunnen til at jeg flyttet ut. Omstendighetene ville imidlertid at det aldri ble noe av det nye forholdet jeg håpet på, for han ville ikke. Han var allerede i et forhold som han satset på men hadde vanskeligheter i. Jeg var knust og kom krypende hjem til min mann etter tre måneder. Hans forståelse for min utflytting var at jeg var frustrert og lei av ekteskapet. Han tok meg tilbake, men var selvsagt skremt og såret. Så gjenopptok vi samlivet smått om senn. Men jeg glemte aldri den andre, og vi begynte å treffe hverandre igjen etter noen måneder. Han var i et forhold, så vi var begge utro.

Dette pågikk i ni år. Jeg forsøkte flere ganger å gjøre det slutt, men jeg greide ikke å være uten ham i livet mitt. Vi hadde et meget intenst og opphissende seksuelt forhold, men ut over det var det lite å bygge på. Dette forsto jeg intellektuelt, men følelsene mine var ikke til å styre. Vi møttes sporadisk i alle disse årene.Jeg hadde det ikke bra, for han var et menneske som var kompromissløst og satte de fleste betingelsene for vårt samvær. Men ville ikke slippe taket i elskeren min. Jeg håpet at forholdet vårt skulle vare resten av livet selv om vi aldri kom til å bli et offisielt par. Jeg ville ikke gi opp ekteskapet mitt for en annen som jeg likevel ikke kunne få. Så jeg levde et dobbeltliv.

Forholdet hans gikk over styr, og jeg forsto at han ikke hadde vært særlig snill mot henne heller, selv om han alltid forsøkte å rettferdiggjøre seg selv. Han kan nok betegnes som psykopat ut fra faglitteraturen. En dag i vår ble jeg dumpet på telefon. Jeg måtte nærmest presse ham til å si det i klartekst, for han var meget ullen når man gikk ham på klingen. Men jeg forsto hvilken vei det bar. Slutten på vårt fohold ble ikke vakker og jeg måtte erkjenne at jeg hadde elsket en drittsekk.

Det er nå et halvt år siden vi snakket sammen, men jeg tenker på ham enda. Jeg tenker på at jeg kunne ha ligget i armene hans og elsket hele døgnet. Han er den mest opphissende elskeren jeg har møtt. Etter ham har jeg ikke lyst på sex, jeg er blitt nesten likegyldig. Men jeg prøver å stille opp for mannen min for husfredens skyld. Det er litt av en pris jeg har betalt.

Men det overrasker meg at jeg fortsatt har disse følelsene for ham enda han avslørte seg så grundig.

[skorpionfisken]

Jeg skjønner ikke hva du gjør med mannen din? Du hadde fortjent å leve et miserabelt forhold med psykopaten din.

Istedet for å være glad for å være kvitt ham så savner du ham altså? Hadde han ville hatt deg fullt og helt så hadde du altså forlatt din mann på dagen, men ble hos han fordi du ikke ville leve alene med en elsker på si?

Stakkars ektemann. Du har lurt ham i årevis. Mange år hvor han kunne levd lykkelig med en snill jente istedet for en som går bak ryggen på ham. Nå er han såpass gammel at det er tungt å starte på nytt. Men det er ikke for sent. Om du har den minste respekt for din mann og hans følelser så trekker du deg ut nå, og gir ham sjansen til å bli lykkelig uten deg.

[pablito]

Jeg skjønner ikke hva du gjør med mannen din? Du hadde fortjent å leve et miserabelt forhold med psykopaten din.

Istedet for å være glad for å være kvitt ham så savner du ham altså? Hadde han ville hatt deg fullt og helt så hadde du altså forlatt din mann på dagen, men ble hos han fordi du ikke ville leve alene med en elsker på si?

Stakkars ektemann. Du har lurt ham i årevis. Mange år hvor han kunne levd lykkelig med en snill jente istedet for en som går bak ryggen på ham. Nå er han såpass gammel at det er tungt å starte på nytt. Men det er ikke for sent. Om du har den minste respekt for din mann og hans følelser så trekker du deg ut nå, og gir ham sjansen til å bli lykkelig uten deg.

Er ikke det en løsning som gjør galt værre da? Vi vet jo ikke så mye om hvordan de har hatt det i ekteskapet sitt. Hun klager jo ikke over mannen sin. Kanskje de har det er bra, men ikke så spennende. Hvis man har kommet inn i kraftfeltet til en psykopat er det veldig vanskelig å komme unna. Jeg synes hun har fått straff nok. Og hvorfor skal mannen hennes lide. Kanskje han ikke vil ha noen annen? Jeg synes ikke vi vet nok til å fordømme.

[Ørkenvandreren]

Hvorfor blir du i forholdet ditt? Er mannen din kun en forsørger som det er praktisk å ha, slik at du kan leve ut følelseslivet ditt et annet sted? Har du reflektert over ordene "moral" og "svik"? Har du annet enn egne behov i tankene? Kanskje også mannen din fortjener noe bedre enn deg?

[skorpionfisken]

Er ikke det en løsning som gjør galt værre da? Vi vet jo ikke så mye om hvordan de har hatt det i ekteskapet sitt. Hun klager jo ikke over mannen sin. Kanskje de har det er bra, men ikke så spennende. Hvis man har kommet inn i kraftfeltet til en psykopat er det veldig vanskelig å komme unna. Jeg synes hun har fått straff nok. Og hvorfor skal mannen hennes lide. Kanskje han ikke vil ha noen annen? Jeg synes ikke vi vet nok til å fordømme.

Jeg synes det er helt forferdelig av henne å gå bak ryggen på mannen sin og være utro med en som ikke vil ha henne for annet en sex. En hun er villig til å flytte fra sin mann for å få være sammen med. Veldig grusomt overfor ektemannen å bli hos ham bare fordi hun ikke får den andre.

Det er å bruke mennesker ut fra ren egoistisk tenkning. Ta de smulene en får ute og leve med fasaden riktig inni ekteskapet?

Hun er ikke lei seg fordi hun har sviktet sin mann, hun er lei seg fordi psykopaten ikke vil ha henne.

Jada, jeg vet at man ikke skal dømme andre, men her klarte jeg ikke la være. Er det ikke sånn at man må tenke på den man er gift med? Burde ikke han fått sjansen til et liv uten en utro kone?

[Babette]

Jeg er enig med skorpionfisken.

Og det er bare jeg, jeg, jeg gjennom hele innlegget. Tenker du ikke over hvordan du har behandlet din mann?

[Gjest sort enke]

Er ikke det en løsning som gjør galt værre da? Vi vet jo ikke så mye om hvordan de har hatt det i ekteskapet sitt. Hun klager jo ikke over mannen sin. Kanskje de har det er bra, men ikke så spennende. Hvis man har kommet inn i kraftfeltet til en psykopat er det veldig vanskelig å komme unna. Jeg synes hun har fått straff nok. Og hvorfor skal mannen hennes lide. Kanskje han ikke vil ha noen annen? Jeg synes ikke vi vet nok til å fordømme.

Jeg vet at det ser umoralsk ut fra utsiden. Men ting er vel ikke bare sort hvitt her i livet? Det forholdet var som narkotika; jeg gledet meg bare til neste møte. Livet hjemme var helt ok, men det manglet jo den spenningen som jeg opplevde med den andre. Det gav meg voldsomme kick, en rus samtidig som det tappet krefter(men det overså jeg)

Ganske tidlig forsto jeg jo at et liv med den andre ville vært en katastrofe. Så jeg skal bare være takknemlig for at det ikke ble noe av.

Men jeg er ikke enig i at jeg skal gi mannen min på båten nå og forlate alt som jeg også hadde vært med på å bygge opp bare for å være "rettferdig". Jeg tror faktisk at han ikke ville ønske det. Vi har det veldig godt og trygt og er fornøyde med hverandre selv om sexen ikke er noe særlig. Vi har hatt våre kamper opp gjennom årene, så han er absolutt ikke noen fisle det er synd på.

Historien lært meg at for sterke pasjoner bare fører til problemer.

[Gjest sort enke]

Hvorfor blir du i forholdet ditt? Er mannen din kun en forsørger som det er praktisk å ha, slik at du kan leve ut følelseslivet ditt et annet sted? Har du reflektert over ordene "moral" og "svik"? Har du annet enn egne behov i tankene? Kanskje også mannen din fortjener noe bedre enn deg?

Ja, jeg har reflektert over både moral og svik. Det er derfor jeg tar det opp her fordi jeg har erfart at man kan være villig til å gå på akkord med egne verdier bare pasjonene er sterke nok.

Så prøver man å vei opp for sviket på andre måter i forholdet.

[Mrs. Wallace]

Av ordbruken din ser det ut som du fratar deg selv enhver aktiv rolle i det som har foregått: "bergtatt", "skjebnesvangert", "omstendighetene ville at.." osv.

Dette er ikke noe som har skjedd med deg, dette er noe du selv har latt skje og valg du selv har tatt - eller latt være å ta.

Du skriver at du har elsket en drittsekk. Hva tror du mannen din har?

[Gjest undrende leser]

Leser at du får mye tyn under her pga at du har vært utro. Enig med dem om det, men du skriver jo ikke innlegget for å fortelle om det. Er bare litt forundret over at folk ikke setter seg inn i situasjonen din når de svarer.

Ja, det er galt å være utro. Men man handler ikke alltid som man burde ha gjort. Du sier at elskeren din hadde en enorm tiltrekning på deg, og jeg skjønner deg. Har opplevd noe lignende og det er ikke lett å komme ut av. Om han i tillegg har psykopatiske trekk er det jo bare enda verre.

Ikke noe ordentlig svar fra meg, ville bare vise at det går an å se saken fra flere sider enn "fy du har vært utro."

[Anaïs]

Leser at du får mye tyn under her pga at du har vært utro. Enig med dem om det, men du skriver jo ikke innlegget for å fortelle om det. Er bare litt forundret over at folk ikke setter seg inn i situasjonen din når de svarer.

Ja, det er galt å være utro. Men man handler ikke alltid som man burde ha gjort. Du sier at elskeren din hadde en enorm tiltrekning på deg, og jeg skjønner deg. Har opplevd noe lignende og det er ikke lett å komme ut av. Om han i tillegg har psykopatiske trekk er det jo bare enda verre.

Ikke noe ordentlig svar fra meg, ville bare vise at det går an å se saken fra flere sider enn "fy du har vært utro."

Bra svar.

[Gjest sort enke]

Leser at du får mye tyn under her pga at du har vært utro. Enig med dem om det, men du skriver jo ikke innlegget for å fortelle om det. Er bare litt forundret over at folk ikke setter seg inn i situasjonen din når de svarer.

Ja, det er galt å være utro. Men man handler ikke alltid som man burde ha gjort. Du sier at elskeren din hadde en enorm tiltrekning på deg, og jeg skjønner deg. Har opplevd noe lignende og det er ikke lett å komme ut av. Om han i tillegg har psykopatiske trekk er det jo bare enda verre.

Ikke noe ordentlig svar fra meg, ville bare vise at det går an å se saken fra flere sider enn "fy du har vært utro."

Jeg regnet med å få mye pepper for dette, så jeg er ikke overrasket. I tillegg skinner det gjennom meget tydelig at mange som svarer anser meg for å være et dårlig menneske. Innspillet mitt er gitt for å vise at man kan være svært irrasjonell og ute av stand til å ta fornuftige beslutninger under gitte forutsetninger.

Det er et innlegg som forteller om en besettelse som rammet en helt vanlig person.

Så jeg takker undrende leser for støtten og forståelsen.

[Gjest sort enke]

Bra svar.

Takk til deg også.

[pablito]

Av ordbruken din ser det ut som du fratar deg selv enhver aktiv rolle i det som har foregått: "bergtatt", "skjebnesvangert", "omstendighetene ville at.." osv.

Dette er ikke noe som har skjedd med deg, dette er noe du selv har latt skje og valg du selv har tatt - eller latt være å ta.

Du skriver at du har elsket en drittsekk. Hva tror du mannen din har?

Det er utrolig hvor dømmesyke folk er. Tror du ikke at du selv kunne komme opp i et uføre noen gang? Har du alltid full kontroll og tar du alltid kloke valg?

[Mrs. Wallace]

Det er utrolig hvor dømmesyke folk er. Tror du ikke at du selv kunne komme opp i et uføre noen gang? Har du alltid full kontroll og tar du alltid kloke valg?

Det handler ikke om dømmesyke i det hele tatt - snarere om rene ord for pengene. Og det må man regne med når man skriver inn her.

Selvsagt kan jeg komme opp i et uføre en gang, og selvsagt har jeg gjort massevis av dumme ting. Nettopp av slike ting lærer man (forhåpentligvis) noe.

Men jeg hadde lært mindre om folk alltid hadde strøket meg med hårene og trøstet meg med at de dumme tingene jeg gjorde ikke var min feil, at det bare var ting som skjedde med meg.

Å være utro mot mannen sin i en årrekke, er faktisk ikke noe som rammer blindt som en naturkatastrofe. Det er et valg man tar.

Jeg snakker ikke om å dømme dama til evig fortapelse, ei heller om å si at jeg aldri gjør feil.

Men å frata henne ansvar for hennes handlinger, det gidder jeg slett ikke.