Skilles eller ikke?

[Gjest ikke glad i dag]

Dette er vanskelig for meg, og jeg ønsker synspunkter fra dere.

Jeg hadde bestemt meg endelig for å skilles, men jeg synes det er vanskelig. Det er så mange forhold jeg ikke har tenkt nok over.

Når alt så mørkt og vanskelig ut, virket beslutningen helt nødvendig og riktig. Men etter hvert har jeg blitt mer usikker.

Vi har vært gift i 16 år, men har hatt det vanskelig i perioder. I en av disse periodene hadde jeg en kjæreste og var sammen med han noen måneder.

Mannen min ønsket ikke skilsmisse, og jeg lot meg overtale til å prøve på nytt.

Men jeg føler at det forholdet jeg hadde, gjør at jeg ikke klarer å ha like sterke følelser for mannen min igjen. Og nå hadde jeg bestemt meg for å skilles.

Vi har tre tenåringer, to jenter og en gutt, og jeg er redd for å gjøre feil igjen. De vil ta dette svært tungt.

Jeg er glad i mannen min på en måte, og hater å skuffe han også.

Såret vet jeg at han blir.

Han ønsker hjelp fra samlivseksperter før vi eventuelt skilles.

Jeg hadde planlagt alt dette godt, og regnet med at mannen min ville reagere slik at beslutningen føltes helt riktig.

Men jeg blir mer og mer usikker. Jeg tror kanskje at min utroskap tidligere vil gjøre det vanskelig å få det bedre etter en skilsmisse også.

Hva skal jeg gjøre når jeg er så sliten av dette?

[Gjest pocahonta]

Jeg har bare ett råd til deg, som jeg dessverre ikke fulgte selv.

En skilsmisse du har bestemt deg for når det var mørkt og svart for deg, bør du revurdere skikkelig dersom du kommer i tvil.

For meg ble det ikke riktig når jeg opplever livet mitt nå. Og ikke minst hans holdning til meg.

Er det den minste ting som gir deg grunn til å prøve andre tiltak, bør du være med på det.

Jeg hadde også et forhold der jeg var utro, og det er vanskeligere for den som bedrar enn den som blir bedratt. Kanskje du så hun damen på tv som var privatetterforsker?

Hun hadde holdt på med slike saker i førti år. Og det hun sa var skremmende riktig.

Ikke gjennomfør eller provoser fram skilsmisse, eller bestem deg endelig uten at dere har snakket sammen om alternativer. I hvert fall ikke når dere har barn sammen.

Vet ikke om du ble klokere av dette, men jeg har ikke samme mening i dag som den jeg hadde når det var uaktuelt å samarbeide for meg.

[lillabilla]

Du bør så absolutt bli med mannen til til parterapi! Bare det at han foreslår dette, viser at han virkelig vil at dere skal klare dere. Når du er sånn i tvil, syns jeg absolutt du ikke skal skille deg (gi opp..i mine øyne) En terapaut kan utrette utrolig mye og se ting du selv aldri har tenkt på! Prøv å være åpen og tenke at det kan gå bra, og bestill time hos terapaut. Det skylder du mannen din, deres 16 år lange forhold og DEG SELV! Jeg blir så sint og skuffet over at folk ikke tør å gå til terapi og få hjelp. Vi er bare mennesker, og kan ikke klare alt alene hele tiden=)!

Lykke til og ikke gi opp!!

[DarkPink]

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig. Men er det ikke verdt å bli med på samlivsterapi før du tar beslutningen?

[pablito]

Er du i minste tvil, og er det ting du ikke har tenkt skikkelig igjennom, er det uklokt å ta skrittet til skilsmisse. Lytt til den tvilen du har, og bli med til samlivsterapeut.

Veien ut av et ekteskap kan være lett, men veien tilbake dersom du angrer kan være stengt. Etter 16 år har du vel råd til å gå noen flere runder?

Lykke til!

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Er du i minste tvil, og er det ting du ikke har tenkt skikkelig igjennom, er det uklokt å ta skrittet til skilsmisse. Lytt til den tvilen du har, og bli med til samlivsterapeut.

Veien ut av et ekteskap kan være lett, men veien tilbake dersom du angrer kan være stengt. Etter 16 år har du vel råd til å gå noen flere runder?

Lykke til!

Veldig godt skrevet!

[minog]

Jeg har bare ett råd til deg, som jeg dessverre ikke fulgte selv.

En skilsmisse du har bestemt deg for når det var mørkt og svart for deg, bør du revurdere skikkelig dersom du kommer i tvil.

For meg ble det ikke riktig når jeg opplever livet mitt nå. Og ikke minst hans holdning til meg.

Er det den minste ting som gir deg grunn til å prøve andre tiltak, bør du være med på det.

Jeg hadde også et forhold der jeg var utro, og det er vanskeligere for den som bedrar enn den som blir bedratt. Kanskje du så hun damen på tv som var privatetterforsker?

Hun hadde holdt på med slike saker i førti år. Og det hun sa var skremmende riktig.

Ikke gjennomfør eller provoser fram skilsmisse, eller bestem deg endelig uten at dere har snakket sammen om alternativer. I hvert fall ikke når dere har barn sammen.

Vet ikke om du ble klokere av dette, men jeg har ikke samme mening i dag som den jeg hadde når det var uaktuelt å samarbeide for meg.

hvorfor er det verre for den som bedrar enn den som blir bedratt????

[Gjest forferdelig følelse å vite at en har blitt bedratt]

hvorfor er det verre for den som bedrar enn den som blir bedratt????

Den reagerte jeg også på, he he.

[Velouria]

Jeg har bare ett råd til deg, som jeg dessverre ikke fulgte selv.

En skilsmisse du har bestemt deg for når det var mørkt og svart for deg, bør du revurdere skikkelig dersom du kommer i tvil.

For meg ble det ikke riktig når jeg opplever livet mitt nå. Og ikke minst hans holdning til meg.

Er det den minste ting som gir deg grunn til å prøve andre tiltak, bør du være med på det.

Jeg hadde også et forhold der jeg var utro, og det er vanskeligere for den som bedrar enn den som blir bedratt. Kanskje du så hun damen på tv som var privatetterforsker?

Hun hadde holdt på med slike saker i førti år. Og det hun sa var skremmende riktig.

Ikke gjennomfør eller provoser fram skilsmisse, eller bestem deg endelig uten at dere har snakket sammen om alternativer. I hvert fall ikke når dere har barn sammen.

Vet ikke om du ble klokere av dette, men jeg har ikke samme mening i dag som den jeg hadde når det var uaktuelt å samarbeide for meg.

"Jeg hadde også et forhold der jeg var utro, og det er vanskeligere for den som bedrar enn den som blir bedratt. Kanskje du så hun damen på tv som var privatetterforsker?"

Bullshit! Det er klart det er vanskelig for begge to og det er vel heller ikke noe poeng i å konkurere om hvem som har det værst?

[Gjest aldri mer]

Den reagerte jeg også på, he he.

Jeg var selv utro da jeg var 18, og der jeg etter et års tid "glemte" de vonde følelsene ovenfor meg selv fordi jeg hadde vært så stygg... Vel, han ble såret for livet, sveket og bedratt. Selvfølgelig er det ikke verst å bedra. Den som bedrar har jo funnet utløp for frustrasjon, et annet menneske. Den bedratte sitter jo bare der, i sjokk og forferdelse.