Ekkelt ord!

[MsSophie]

Et av de ekleste ordene jeg kan tenke meg, er ordet "likhund".

*grøss*

[Gjest LucySky]

Helt enig. Jeg tenkte på det da jeg så Dagsrevyen i går, og på alle klassekameratene til barna i den familien det gjelder nå (Nøtterøy) som sikkert satt og så på (familien gjorde det forhåpentligvis ikke) og hvor taktløst det er av politiet at de ikke har funnet på et annet navn til offentlig bruk!

[mrxx]

Huff ja, enda verre er det for de etterlatte når de hører ordet. Tenk deg barna og foreldrene til hun som er forsvunnet nå, når de hører dette ordet.

[mil1365380270]

Huff ja, enda verre er det for de etterlatte når de hører ordet. Tenk deg barna og foreldrene til hun som er forsvunnet nå, når de hører dette ordet.

De tenkte nok tanken før bikkja ble introdusert. Sikkert glade for at politiet stiller opp med det de har, samme hva det heter.

[Gjest Mamman til Marius]

Helt enig. Jeg tenkte på det da jeg så Dagsrevyen i går, og på alle klassekameratene til barna i den familien det gjelder nå (Nøtterøy) som sikkert satt og så på (familien gjorde det forhåpentligvis ikke) og hvor taktløst det er av politiet at de ikke har funnet på et annet navn til offentlig bruk!

Men det er jo nettopp det de er.

Vår sønn forsvant i fjor, og det ble hentet inn likhunder. For oss var det ikke noe vondt å bruke det ordet. For det første var vi så takknemlige for all hjelp vi fikk, og for det andre visste vi hva disse hundenes oppgave var. Det ville ikke vært annerledes om de hadde kalt dem søkehunder e.l. For uansett hvilket navn de har, kan de kanskje hjelpe de etterlatte med å få svar. Og det er det viktigste.

[mrxx]

Men det er jo nettopp det de er.

Vår sønn forsvant i fjor, og det ble hentet inn likhunder. For oss var det ikke noe vondt å bruke det ordet. For det første var vi så takknemlige for all hjelp vi fikk, og for det andre visste vi hva disse hundenes oppgave var. Det ville ikke vært annerledes om de hadde kalt dem søkehunder e.l. For uansett hvilket navn de har, kan de kanskje hjelpe de etterlatte med å få svar. Og det er det viktigste.

Huffda, det er ganske sterkt å lese om det du har opplevd. Det må ha vært, og helt sikkert er, en sterk opplevelse. Det er jo det verste man kan oppleve at barna blir borte, uansett alder.

[Gjest Mamman til Marius]

Huffda, det er ganske sterkt å lese om det du har opplevd. Det må ha vært, og helt sikkert er, en sterk opplevelse. Det er jo det verste man kan oppleve at barna blir borte, uansett alder.

Ja, det var, og er, ufattelig tøft. Man kan ikke beskrive hva man tenker eller føler. Han var noen og tjue, men det hadde selvsagt vært like vondt om han hadde vært femti. Det er jo barnet ditt likevel.

[mrxx]

Ja, det var, og er, ufattelig tøft. Man kan ikke beskrive hva man tenker eller føler. Han var noen og tjue, men det hadde selvsagt vært like vondt om han hadde vært femti. Det er jo barnet ditt likevel.

Skjønner at dette er og var tøfft. Slike ting glemmer man aldri, selv om det skulle gå bra. Skrekken og følelsene sitter i resten av livet.

Tror nok at det er stort det samme om han var 21 eller et barn. Men er man 21 så er kanskje håpet om at han har klart seg større enn om han var f.eks 7.

Kan jeg spørre om han ble funnet? Du trenger selvsagt ikke å svare.

[Gjest Mamman til Marius]

Skjønner at dette er og var tøfft. Slike ting glemmer man aldri, selv om det skulle gå bra. Skrekken og følelsene sitter i resten av livet.

Tror nok at det er stort det samme om han var 21 eller et barn. Men er man 21 så er kanskje håpet om at han har klart seg større enn om han var f.eks 7.

Kan jeg spørre om han ble funnet? Du trenger selvsagt ikke å svare.

Ja, vi håpet jo selvsagt lengre ettersom vi visste at han kunne klare seg på egenhånd. Han ble funnet død tre uker etter at han ble meldt savnet. Det var "heldigvis" en ulykke. Det hadde vært verre om det hadde skjedd noe kriminelt. Men man sitter likevel igjen med utallige ubesvarte spørsmål.

[Freya]

Ja, vi håpet jo selvsagt lengre ettersom vi visste at han kunne klare seg på egenhånd. Han ble funnet død tre uker etter at han ble meldt savnet. Det var "heldigvis" en ulykke. Det hadde vært verre om det hadde skjedd noe kriminelt. Men man sitter likevel igjen med utallige ubesvarte spørsmål.

Herregud, så tragisk. Føler med deg. *klem*

[Gjest Mamman til Marius]

Herregud, så tragisk. Føler med deg. *klem*

Tusen takk.

[Gjest Werwe]

Jeg får ekle assosiasjoner av ordet nordlending.

[mrxx]

Ja, vi håpet jo selvsagt lengre ettersom vi visste at han kunne klare seg på egenhånd. Han ble funnet død tre uker etter at han ble meldt savnet. Det var "heldigvis" en ulykke. Det hadde vært verre om det hadde skjedd noe kriminelt. Men man sitter likevel igjen med utallige ubesvarte spørsmål.

Huff, det er tragisk å høre. Skjønner godt at dere sitter igjen med mange spørsmål, det vil det nesten alltid være.

Enda godt at det ikke var noe kriminelt.

Håper det går bra med dere.

[Aryane]

Ja huff, det er ekkelt.

Et annet ekkelt ord er kjønnslig, mange bergensere bruker det når det er litt kaldt, f.eks; "er det ikke litt kjønnslig, skal jeg sette på ovnen?"

[MsSophie]

Ja huff, det er ekkelt.

Et annet ekkelt ord er kjønnslig, mange bergensere bruker det når det er litt kaldt, f.eks; "er det ikke litt kjønnslig, skal jeg sette på ovnen?"

Æææææææsj..., det var jo nesten enda eklere:)

[Gjest Mamman til Marius]

Huff, det er tragisk å høre. Skjønner godt at dere sitter igjen med mange spørsmål, det vil det nesten alltid være.

Enda godt at det ikke var noe kriminelt.

Håper det går bra med dere.

Det går passelig bra nå. Mye takket være vår sønns kamerater. Han hadde en utrolig stor venneflokk, gutter fra 18 til nesten 30 år. Disse tøffe gutta ble plutselig små og sårbare. Likevel ble de vår redning. De første månedene etter ulykken bodde nesten i kjelleren vår, der sønnen vår hadde hatt sin hule. Enda stikker de innom titt og ofte. Og det hjelper virkelig. Med de får man oftere bragt frem alle de gode minnene. For de kjente ham nok bedre som voksen enn det vi som foreldre og søsken gjorde.

Takk for gode ønsker.

[mrxx]

Det går passelig bra nå. Mye takket være vår sønns kamerater. Han hadde en utrolig stor venneflokk, gutter fra 18 til nesten 30 år. Disse tøffe gutta ble plutselig små og sårbare. Likevel ble de vår redning. De første månedene etter ulykken bodde nesten i kjelleren vår, der sønnen vår hadde hatt sin hule. Enda stikker de innom titt og ofte. Og det hjelper virkelig. Med de får man oftere bragt frem alle de gode minnene. For de kjente ham nok bedre som voksen enn det vi som foreldre og søsken gjorde.

Takk for gode ønsker.

Bra at vennene stiller opp. Jeg har hørt om flere foreldre, som har opplevd slike tragiske ting, som får mye hjelp av vennene. Sorg og fellesskap blir en felles trøst, selv om den er fattig, så hjelper det. Godt å se at han hadde mange venner som satte pris på han.

Det gjelder å ta en dag om gangen og slite seg i gjennom det. Tilslutt er det mulig å leve med det, selv om sorgen og tankene alltid vil være der.

Lykke til fremover.

[Gjest Mamman til Marius]

Bra at vennene stiller opp. Jeg har hørt om flere foreldre, som har opplevd slike tragiske ting, som får mye hjelp av vennene. Sorg og fellesskap blir en felles trøst, selv om den er fattig, så hjelper det. Godt å se at han hadde mange venner som satte pris på han.

Det gjelder å ta en dag om gangen og slite seg i gjennom det. Tilslutt er det mulig å leve med det, selv om sorgen og tankene alltid vil være der.

Lykke til fremover.

Ja, vi har klart oss tålig bra alle sammen. Mange reagerte på at både jeg og mannen min begynte å jobbe igjen forholdsvis kort tid etter at han ble funnet død. Men for oss var det viktig å "ta tak" i livet igjen.

Igjen, tusen takk.

[Gjest kalendria]

Jeg får ekle assosiasjoner av ordet nordlending.

å så festlig du er.

[mAd]

Jeg syns "mellomkjøtt" er et helt forferdelig ord. Og jeg kommer over det OVERALT nå som jeg er gravid og surfer på graviditetssider *grøsse*