Er sex en rettighet?

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå...]

Når man er gift, er sex da en rettighet man har i forhold til hverandre?

Og hva med kyss, kjærtegn og tilnærmelser?

Må man akseptere og ta imot og glede seg over sånt selv om man ikke vil ha?

Jeg synes noen ganger mannen min ligner på en blekksprut. Han har armer som vil ta tak i meg uasnett hvor jeg snur og vender meg. Jeg må ha en god grunn til å ikke ha sex, det er ikke nok at jeg ikke har lyst.

Får han ikke kysse meg absolutt nårsomhelst, og det er hele tiden, så blir han kjempesur.

Jeg føler meg beleiret, føler at det spiller null rolle hvordan jeg har det. Resultatet av denne jakten er at jeg vil ha ham langt unna meg, vil ikke at han skal røre meg i det hele tatt. Jeg får skyldfølelse om jeg onanerer fordi jeg burde jo git til ham hvis jeg hadde litt lyst en sjelden gang.

Og lysten på ham blir mindre og mindre og mindre og nå vurderer jeg å gå fra ham, om ikke annet så for å få sove i fred på natta. Han pleier nemlig å vekke meg _hver_ natt hvis han ikke får noe på kvelden. Det kan jo hende han klarer å mase seg til litt da, sånn at jeg kan få sove igjen...

JEg er HELT UTSLITT

Er dette normalt eller?

Er det jeg som er sær?

[DarkPink]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå...]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

Vel...

Når vi giftet oss og ble sammen var vi kjærester og kunne knapt holde hendene unna hverandre. Men det er mange, mange år siden. Vi har vokst hver vår vei i mange år nå.

Ekteskapet vårt sliter, jeg vet ikke helt om vi klarer å løse det eller om det ender med at v går hver vår vei.

Men mens jeg forsøker å tenke og kjenne etter hva jeg mener og føler så er det helt umulig å få være i fred en eneste kveld.

Jeg vet at han elsker meg, han begjærer meg og alt det der, men jeg føler meg som et byttedyr. Sexlivet vårt har vært på hans premisser i åresvis, det har ikke vært stort å hente for meg der. Han har fullført sin del selv om jeg har sovnet mange ganger for å si det sånn. Og nå orker jeg ikke mer.

Føler at jeg ikke har noen rettigheter til min egen kropp eller til min egen seksualitet og føler at hver eneste grense jeg forsøker å sette blir heftig trampet over.

Og aldri er det mulig å få være i fred. Skal jeg gå opp trappa, så står han der og vil kysses. Sitter jeg i et møte på jobben vil han ha en tekstmelding om at jeg elsker ham. Vil jeg se på tv en kveld så maser han i ett kjør om at vi skal legge oss.

Og hvis jeg til slutt sier fra at jeg vil ikke ha sex med deg i dag, såblir han VELDIG sur...

Sukk... Skulle ønske det ikke var sånn da.

[Gjest Lillepy]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

Jeg hadde også mistet lysten på mannen hvis dette var tvang. Har jeg ikke lyst en dag så har han ingen rett å bli sur. Da er det jo tvang.

[Gjest M.Angelica]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

Det er noe annet når partneren er "oppå en" HELE tiden, da. Da blir jo aldri kyssingen/sexen noe spes. Å iallfal ikke når vedkommende føler at hun må ha sex med han, bare fordi han trenger å bli tilfredstilt..

[willow]

Vel...

Når vi giftet oss og ble sammen var vi kjærester og kunne knapt holde hendene unna hverandre. Men det er mange, mange år siden. Vi har vokst hver vår vei i mange år nå.

Ekteskapet vårt sliter, jeg vet ikke helt om vi klarer å løse det eller om det ender med at v går hver vår vei.

Men mens jeg forsøker å tenke og kjenne etter hva jeg mener og føler så er det helt umulig å få være i fred en eneste kveld.

Jeg vet at han elsker meg, han begjærer meg og alt det der, men jeg føler meg som et byttedyr. Sexlivet vårt har vært på hans premisser i åresvis, det har ikke vært stort å hente for meg der. Han har fullført sin del selv om jeg har sovnet mange ganger for å si det sånn. Og nå orker jeg ikke mer.

Føler at jeg ikke har noen rettigheter til min egen kropp eller til min egen seksualitet og føler at hver eneste grense jeg forsøker å sette blir heftig trampet over.

Og aldri er det mulig å få være i fred. Skal jeg gå opp trappa, så står han der og vil kysses. Sitter jeg i et møte på jobben vil han ha en tekstmelding om at jeg elsker ham. Vil jeg se på tv en kveld så maser han i ett kjør om at vi skal legge oss.

Og hvis jeg til slutt sier fra at jeg vil ikke ha sex med deg i dag, såblir han VELDIG sur...

Sukk... Skulle ønske det ikke var sånn da.

jeg synes du har like mye rett til å bli sur som ham. sex er ingen rettighet, det er en glede man skaper sammen. som noen andre her sider: har du ikke lyst er det jo tvang. det må jo selv han skjønne?

når det er sagt er jo sex viktig i et livsvarig forhold, men det er jo naturlig at lysten og driftene forsvinner litt etterhvert. jeg tror han trenger å skjønne at han er i et forhold. da er det ikek bare hans behov som teller. du er ikke noe do han kan tømme seg i og henvende seg i whenever. nå aner jeg ikke hvordan sexlivet deres har vært før dette, men kanskje dere trenger å snakke ordentlig om dette på et vis. finne en gylden middelvei som kan fungere for dere begge. selv om han er klamrende, trenger han visst å bli bekreftet og sett.

[Gjest Hussetussa]

Du har havnet i den situasjonen svært mange havner. nemlig at man ikke lenger tenner på partneren. En situasjon som er neste håpløs å komme ut av.

Nøy deg ikke med et sexliv kun fylt av onani. Livet er for kort til det.

Men du må være ærlig å fortelle han at lysten på han er over.

[Gjest Montevideo]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

"Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere"

Er redd at du er litt for naiv, hvis du tror det er mulig.

[Gjest M.Angelica]

Du har havnet i den situasjonen svært mange havner. nemlig at man ikke lenger tenner på partneren. En situasjon som er neste håpløs å komme ut av.

Nøy deg ikke med et sexliv kun fylt av onani. Livet er for kort til det.

Men du må være ærlig å fortelle han at lysten på han er over.

Grunnen til at hun ikke har lyst på han er vel pga at han er så intens hele tiden?

At i stedet for å ta han til seg, så blir det til at hun skyver han fra seg...

[Gjest Numedal]

Vel...

Når vi giftet oss og ble sammen var vi kjærester og kunne knapt holde hendene unna hverandre. Men det er mange, mange år siden. Vi har vokst hver vår vei i mange år nå.

Ekteskapet vårt sliter, jeg vet ikke helt om vi klarer å løse det eller om det ender med at v går hver vår vei.

Men mens jeg forsøker å tenke og kjenne etter hva jeg mener og føler så er det helt umulig å få være i fred en eneste kveld.

Jeg vet at han elsker meg, han begjærer meg og alt det der, men jeg føler meg som et byttedyr. Sexlivet vårt har vært på hans premisser i åresvis, det har ikke vært stort å hente for meg der. Han har fullført sin del selv om jeg har sovnet mange ganger for å si det sånn. Og nå orker jeg ikke mer.

Føler at jeg ikke har noen rettigheter til min egen kropp eller til min egen seksualitet og føler at hver eneste grense jeg forsøker å sette blir heftig trampet over.

Og aldri er det mulig å få være i fred. Skal jeg gå opp trappa, så står han der og vil kysses. Sitter jeg i et møte på jobben vil han ha en tekstmelding om at jeg elsker ham. Vil jeg se på tv en kveld så maser han i ett kjør om at vi skal legge oss.

Og hvis jeg til slutt sier fra at jeg vil ikke ha sex med deg i dag, såblir han VELDIG sur...

Sukk... Skulle ønske det ikke var sånn da.

Herlighet menneske. Treff tiltak ALLEREDE I DAG for å avslutte forholdet!

[DarkPink]

"Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere"

Er redd at du er litt for naiv, hvis du tror det er mulig.

Ja, jeg har begynt å forstå det jeg også, og det skremmer meg veldig.

Hva er det som skjer underveis da? HVORFOR kan det ikke være mulig å fortsette å være glad i hverandre på den måten? Og hvis alle vet at det er slik det kommer til å gå, hvorfor velger man da å gifte seg?

[DarkPink]

Vel...

Når vi giftet oss og ble sammen var vi kjærester og kunne knapt holde hendene unna hverandre. Men det er mange, mange år siden. Vi har vokst hver vår vei i mange år nå.

Ekteskapet vårt sliter, jeg vet ikke helt om vi klarer å løse det eller om det ender med at v går hver vår vei.

Men mens jeg forsøker å tenke og kjenne etter hva jeg mener og føler så er det helt umulig å få være i fred en eneste kveld.

Jeg vet at han elsker meg, han begjærer meg og alt det der, men jeg føler meg som et byttedyr. Sexlivet vårt har vært på hans premisser i åresvis, det har ikke vært stort å hente for meg der. Han har fullført sin del selv om jeg har sovnet mange ganger for å si det sånn. Og nå orker jeg ikke mer.

Føler at jeg ikke har noen rettigheter til min egen kropp eller til min egen seksualitet og føler at hver eneste grense jeg forsøker å sette blir heftig trampet over.

Og aldri er det mulig å få være i fred. Skal jeg gå opp trappa, så står han der og vil kysses. Sitter jeg i et møte på jobben vil han ha en tekstmelding om at jeg elsker ham. Vil jeg se på tv en kveld så maser han i ett kjør om at vi skal legge oss.

Og hvis jeg til slutt sier fra at jeg vil ikke ha sex med deg i dag, såblir han VELDIG sur...

Sukk... Skulle ønske det ikke var sånn da.

=/

Men kan man ikke jobbe med ting da? Kan man ikke sette seg ned å bestemme seg for å være helt ærlig, ta opp problemene rolig og i tur, og gjøre tiltak for å forbedre det?

[DarkPink]

Jeg hadde også mistet lysten på mannen hvis dette var tvang. Har jeg ikke lyst en dag så har han ingen rett å bli sur. Da er det jo tvang.

Ja, akkurat sexen har jeg forståelse for, men man bør vel kunne få en ordning på det?

Og det er sikkert ikke så kjekt for ham at hun sovner mens de har sex heller, det oppmuntrer ikke til akrobatikk og stimulering av hennes lyster.

Mener _ikke_ at hun gjør noe galt, elelr at jeg ikke har full forståelse for henne, men jeg skjønner ikke (siden jeg er langt fra gift sjøl enda) hvorfor det med tiden skal forandre seg sånn, og hvorfor det er så vanskelig å bare finne frem til felles løsninger på problemene fremfor å gå hver for seg å sukke.

[Anaïs]

Jeg synes sånt er trist å høre om. Når man bli sammen og gifter seg, så er man jo forhåpentligvis kjærester som ikke kan holde fingrene fra hverandre. Hvorfor må slikt ta slutt? Hvorfor har du ikke lyst på mannen du elsker?

En ting er selvsagt at sexlysten ikke alltid er på topp, men at du blir gal av at han tar på deg - bør du ikke være lykkelig for at du har en mann som fremdeles synes du er så deilig?

Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg gifter meg, så vil det være et ekteskap der vi aldri slutter å kysse og ta på hverandre og være kjærester i tillegg til samarbeidspartnere.

Akkurat slik ser jeg ogsà pà ting; et forhold uten lidenskap er dömt til à gà àt skogen. Har selv vaert der, i 11 àr, og til slutt gikk det ikke lenger.

[Gjest Montevideo]

Ja, jeg har begynt å forstå det jeg også, og det skremmer meg veldig.

Hva er det som skjer underveis da? HVORFOR kan det ikke være mulig å fortsette å være glad i hverandre på den måten? Og hvis alle vet at det er slik det kommer til å gå, hvorfor velger man da å gifte seg?

Veldig godt spørsmål!

[Mrs. Wallace]

Ja, jeg har begynt å forstå det jeg også, og det skremmer meg veldig.

Hva er det som skjer underveis da? HVORFOR kan det ikke være mulig å fortsette å være glad i hverandre på den måten? Og hvis alle vet at det er slik det kommer til å gå, hvorfor velger man da å gifte seg?

Jeg tror nok du bør regne med at nyforelsket-lidenskap er noe som ikke holder seg konstant i mange år.

Når man har vært gift en stund, er det ikke uvanlig at lidenskapen går litt i bølger - særlig hvis man har små barn.

Vi har hatt flere perioder med skikkelig magert sexliv, og perioder hvor vi er fnisete forelsket i hverandre igjen - heldigvis. ;o)

Ettersom vi vet at det går i bølger er det ikke noe stort problem.

Men vi har uansett aldri sluttet å klemme, kysse og si pene og hyggelige ting til hverandre. DET er viktig, det. Den fortroligheten og kosen vil jeg ikke unnvære for alt i verden. ;o)

[DarkPink]

Jeg tror nok du bør regne med at nyforelsket-lidenskap er noe som ikke holder seg konstant i mange år.

Når man har vært gift en stund, er det ikke uvanlig at lidenskapen går litt i bølger - særlig hvis man har små barn.

Vi har hatt flere perioder med skikkelig magert sexliv, og perioder hvor vi er fnisete forelsket i hverandre igjen - heldigvis. ;o)

Ettersom vi vet at det går i bølger er det ikke noe stort problem.

Men vi har uansett aldri sluttet å klemme, kysse og si pene og hyggelige ting til hverandre. DET er viktig, det. Den fortroligheten og kosen vil jeg ikke unnvære for alt i verden. ;o)

"Men vi har uansett aldri sluttet å klemme, kysse og si pene og hyggelige ting til hverandre. DET er viktig, det. Den fortroligheten og kosen vil jeg ikke unnvære for alt i verden. ;o)"

Ja, det er jo det jeg mener. _Selvfølgelig_ skjønner jeg at ting går i bølger, det har jeg vel alltid visst.Jeg har veldig stor sexlyst, men regner med at etter å ha pressa en jævla unge ut av underlivet mitt, så vil det ta mange måneder før jeg orker tanken på å stikke noe inn der igjen. Men poenget er at det tar seg opp igjen.

Det er denne generelt ulykkelige ekteskap-tendensen som har begynt å skremme meg. Plutselig har jeg fått inntrykk av at i de fleste eksteskap så begynner partene nærmest å hate hverandre, og at flørten og kommunikasjonen blir fullstendig borte for godt.

Jeg er verdens mest romantiske person, (og sikkert bra naiv på enkelte områder), men når jeg hører om slike ting, så blir jeg bare fryktelig trist og bekymret for min egen fremtid.

[Lillemus]

Jeg synes jo man bør stille opp for partneren sin av og til, men det du beskriver er over alle støvleskaft!

Jeg skjønner godt at du blir lei og utslitt av det maset der - for det er jo mas det er.

Jeg antar du har prøvd å forklare ham hvordan du føler det?

[Gjest been there - done that]

Vel...

Når vi giftet oss og ble sammen var vi kjærester og kunne knapt holde hendene unna hverandre. Men det er mange, mange år siden. Vi har vokst hver vår vei i mange år nå.

Ekteskapet vårt sliter, jeg vet ikke helt om vi klarer å løse det eller om det ender med at v går hver vår vei.

Men mens jeg forsøker å tenke og kjenne etter hva jeg mener og føler så er det helt umulig å få være i fred en eneste kveld.

Jeg vet at han elsker meg, han begjærer meg og alt det der, men jeg føler meg som et byttedyr. Sexlivet vårt har vært på hans premisser i åresvis, det har ikke vært stort å hente for meg der. Han har fullført sin del selv om jeg har sovnet mange ganger for å si det sånn. Og nå orker jeg ikke mer.

Føler at jeg ikke har noen rettigheter til min egen kropp eller til min egen seksualitet og føler at hver eneste grense jeg forsøker å sette blir heftig trampet over.

Og aldri er det mulig å få være i fred. Skal jeg gå opp trappa, så står han der og vil kysses. Sitter jeg i et møte på jobben vil han ha en tekstmelding om at jeg elsker ham. Vil jeg se på tv en kveld så maser han i ett kjør om at vi skal legge oss.

Og hvis jeg til slutt sier fra at jeg vil ikke ha sex med deg i dag, såblir han VELDIG sur...

Sukk... Skulle ønske det ikke var sånn da.

Vet akkurat hvordan det der er.

Dersom ekteskapet deres vakler, kan dette være måter han enten forsøker å overbevise seg selv om at alt er vel - eller at han vier deg så mye oppmerksomhet fordi han ubevisst dekker over at det egentlig er slutt.

Du vet - vi smiler det dem vi ikke fordrar - for å slippe se sannheten i øynene.

Eller vi smiler og håper å få et smil tilbake fra noen vi er utrygge på - for å slippe å se sannheten i øynene.

Slippe konfrontere det som er så skremmende.

Jeg har i ettertid skjønt at jeg hver kveld de siste årene vi var gift, rett før vi sovnet, sa "Jeg elsker deg!" -

for å overbevise meg selv - og ham. Men det var ikke sant.

Tror du ikke en mann kan bruke sex på samme måten?

Dere trenger kanskje hjelp med å snakke sammen om dette som er så skremmende.

Lykke til!

[Velouria]

Dette har du vel lagt litt opp til selv også? Det virker på meg som om du ikke har vært flink nok til å sette grnser for deg og din egen kropp. For å få denne situasjonen til å endre seg må du starte med deg selv. Du må kjenne på hva som er viktig for deg og du må si _klart_ ifra hvordan du vil ha det.