Er sex en rettighet?

[Gjest hart of mine]

"Må man akseptere og ta imot og glede seg over sånt selv om man ikke vil ha?"

Hvis du ikke vil ha dette av mannen din bør du vel vurdere om du kanskje ikke burde være sammen med ham?

Man skal jo liksom ha lyst på, i det minste synes det er deilig å bli tatt litt på av partner da.

Kan skjønne at han maser mye, men det er vel fordi du aldri vil noe som helst.

Snakk med ham, evt vurder om du burde finne en du vil like å få kos av.

Når man er i et fordhold så trenger man ikke kalle sex en rettighet for det skal jo liksom være noe begge naturlig nok vil ha av hverandre. Selvsagt unntak i perioder hvor lysten daler.

[ShitDiddelyDo]

Er du hentebrud fra Pakistan eller noe sånt?

Hvis ikke må du jo ha vært klar over din manns seksualitet før du giftet deg?

Eller har en av dere forandret seg drastisk etter bryllupet?

Ser noen foreslår at dere bør møtes på midten. Selv synes jeg det er et ufattelig dårlig råd. Har man ikke lyst så har man ikke lyst. Og som hankjønn ville jeg aldri i verden hatt sex med ei jente jeg visste hadde sex for meg på grunn av et kompromiss, og ikke ren og skjær lyst.

Aner ikke hva dere kan gjøre.

[mil1365380270]

Bra innlegg.

Sånn generelt må jeg si at du har mange fine innlegg.

Takk! :-)

[ShitDiddelyDo]

Er du hentebrud fra Pakistan eller noe sånt?

Hvis ikke må du jo ha vært klar over din manns seksualitet før du giftet deg?

Eller har en av dere forandret seg drastisk etter bryllupet?

Ser noen foreslår at dere bør møtes på midten. Selv synes jeg det er et ufattelig dårlig råd. Har man ikke lyst så har man ikke lyst. Og som hankjønn ville jeg aldri i verden hatt sex med ei jente jeg visste hadde sex for meg på grunn av et kompromiss, og ikke ren og skjær lyst.

Aner ikke hva dere kan gjøre.

Med meg. Ikke for meg.

Og jeg tror dere bør vurdere forholdet. Det høres ikke ut som om det er liv laga.

[hjertebarnet]

Jeg ser at flere under her sier at du bør gå ut av forholdet. Samtidig er det stadig diskusjoner her for tiden på at folk gir opp forholdene sine for fort.

Jeg syns IKKE dere skal gjøre forholdet slutt, iallfall ikke før dere har søkt hjelp. Det virker som dere har kommet inn i en ond sirkel, og ikke vet hvordan dere skal komme ut av den igjen. Så fortsetter dere bare i samme spor, og begge to er frustrerte.

Det finns mye hjelp å få! Derfor vil jeg gjenta at jeg syns dere skal kontakte et familierådgivningskontor. Svært mange forhold kunne vært reddet hvis de fikk terapeutisk hjelp, det er slike ting fagpersonene er der for. Altfor mange par tror dessverre at det er nyttesløst, og gir opp uten å ha fått hjelp til å finne løsninger.

Heldigvis er det også mange par som ber om hjelp til å komme inn i nye spor, de tar opp kampen sammen, og utvikler et bedre forhold.

Lykke til!

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

Er du hentebrud fra Pakistan eller noe sånt?

Hvis ikke må du jo ha vært klar over din manns seksualitet før du giftet deg?

Eller har en av dere forandret seg drastisk etter bryllupet?

Ser noen foreslår at dere bør møtes på midten. Selv synes jeg det er et ufattelig dårlig råd. Har man ikke lyst så har man ikke lyst. Og som hankjønn ville jeg aldri i verden hatt sex med ei jente jeg visste hadde sex for meg på grunn av et kompromiss, og ikke ren og skjær lyst.

Aner ikke hva dere kan gjøre.

Hehe...

Nei jeg er ikke hentebrud fra Pakistan.

Derimot en oppegående dame med høy utdannelse og egen inntekt og bein i nesa på mange områder.

MEn jeg har liksom ikke helt fått dreisen på det der med sex liksom. Har ikke helt fått det til, så jeg har sett på det som en hyggelig ting som jeg kan være med på som er koselig og fint.

Den seksuelle apetitten til mannen min var heller ikke fullt så voldsom tidligere som den er blitt nå. Tror han er desperat fordi han kanskje merker at jeg trekker meg unna.

Etterhvert våknet omsider kvinnen i meg også og jeg fant ut av hva sex og orgasmer og følelser og sånt består i. Og etter det er det mannen min liksom føler at han eier meg med hud og hår.

Etter at jeg våknet opp som kvinne (høres vel tragisk ut men...) så har jeg forandret meg veldig. Har blitt selvsikker, og mye penere. Har gått fra å være en grå mus til å bli en som får mye oppmerksomhet.

Og da også litt i meste laget fra mannen min...

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

På meg virker det som om dere er i hver deres ende av skalaen. Du vil ikke ha noe kos, sex og det som hører med i et samliv. Han er kanskje for intens og vil ha hele tiden.

Uansett blir dette helt feil. Det er nok ikke mangel på kos og sex eller ønske om for mye av det som er problemet. Dere har sluttet å fungere som ektefeller og har ikke de rett følelsene for hverandre lenger. I alle fall ikke du.

Dere burde ha møtt hverandre mer på midten og levd såkaldt normalt.

Tror jeg da:-)

Jo, du har rett i at forholdet ligger dårlig an.

Jeg vurderer å gå fra ham.

Men mens jeg vurderer det så føler jeg da at jeg blir fullstendig invadert. Jeg vil ikke ha seksuell oppmerksomhet akkurat nå, og skal jeg ha sex med han så er det noe jeg må tvinge meg til.

Men han oppfører seg som om han har rettigheter på meg her, og jeg vet ikke helt om jeg synes at han har det?

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

Dette har du vel lagt litt opp til selv også? Det virker på meg som om du ikke har vært flink nok til å sette grnser for deg og din egen kropp. For å få denne situasjonen til å endre seg må du starte med deg selv. Du må kjenne på hva som er viktig for deg og du må si _klart_ ifra hvordan du vil ha det.

Jo, du har rett i at jeg ikke har satt grenser før.

Men betyr det da at du mener at jeg kan si at jeg ikke vil ha sex nå?

Eller at jeg ikke vil lesses ned med kyss og kjærtegn heller.

Er det rett og slett lov til å si nei?

[mrxx]

Jo, du har rett i at forholdet ligger dårlig an.

Jeg vurderer å gå fra ham.

Men mens jeg vurderer det så føler jeg da at jeg blir fullstendig invadert. Jeg vil ikke ha seksuell oppmerksomhet akkurat nå, og skal jeg ha sex med han så er det noe jeg må tvinge meg til.

Men han oppfører seg som om han har rettigheter på meg her, og jeg vet ikke helt om jeg synes at han har det?

Ut fra beskrivelsen din så skjønner jeg jo at du føler deg innvadert.

Han har ingen rettigheter til å ha sex med deg. Men det er tragisk for han også at du ikke vil ha det. Dette er jo ingen god situasjon for noen av dere.

Han er kåt på deg og vil ha sex og du er helt motsatt. Klart det er frustrerende for begge parter.

Problemet ligger nok i at dere har sklidd fra hverandre. Hadde du fortsatt vært glad og forelsket i han, så hadde du hatt lyst på sex også.

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

Ut fra beskrivelsen din så skjønner jeg jo at du føler deg innvadert.

Han har ingen rettigheter til å ha sex med deg. Men det er tragisk for han også at du ikke vil ha det. Dette er jo ingen god situasjon for noen av dere.

Han er kåt på deg og vil ha sex og du er helt motsatt. Klart det er frustrerende for begge parter.

Problemet ligger nok i at dere har sklidd fra hverandre. Hadde du fortsatt vært glad og forelsket i han, så hadde du hatt lyst på sex også.

Joda, det er jo ikke noe galt med meg sånn sett. Jeg liker sex og nærhet og alt det der sån i utgangspunktet.

Men forholdet vårt sliter, jeg har mest lyst til å be om skilsmisse, men vil vite at jeg har forsøkt alt jeg kan for å få det til å fungere før jeg går til det skrittet. Vi har små barn...

Men i mellomtiden så føler jeg meg som et jaget dyr og føler at jeg ikke får lov til å sette noen grenser for min egen kropp og min egen seksualitet...

[ShitDiddelyDo]

Jo, du har rett i at forholdet ligger dårlig an.

Jeg vurderer å gå fra ham.

Men mens jeg vurderer det så føler jeg da at jeg blir fullstendig invadert. Jeg vil ikke ha seksuell oppmerksomhet akkurat nå, og skal jeg ha sex med han så er det noe jeg må tvinge meg til.

Men han oppfører seg som om han har rettigheter på meg her, og jeg vet ikke helt om jeg synes at han har det?

Han har selvfølgelig ingen rettigheter til sex med deg.

Men kommuniserer du med ham? Vet han hvor han har deg?

Partnere gjør framstått mot sine partnere, i hvert fall fram til partneren gjør det klart at den andre part har å holde seg unna.

Har du gjort det?

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

Han har selvfølgelig ingen rettigheter til sex med deg.

Men kommuniserer du med ham? Vet han hvor han har deg?

Partnere gjør framstått mot sine partnere, i hvert fall fram til partneren gjør det klart at den andre part har å holde seg unna.

Har du gjort det?

Nei, jeg har ikke sagt at jeg aldri mer vil ha sex med ham.

Men jeg har sagt fra at det blir altfor, altfor mye og at jeg føler meg fanget. Jeg har sagt fra at han har tatt seg for mye til rette med meg i mange år og at jeg ikke kommer til å ha det sånn mer og at jeg må få finne ut av min egen seksualitet på min måte. Jeg har sagt fra at jeg ikke har lyst på sex for tiden.

Men at jeg holder på å kaste opp av all denne påtvungne oppmerksomheten har jeg jo forsåvidt ikke sagt.

Også har jeg ikke sagt at jeg vurderer å gå fra ham. Jeg orker ikke å takle alle de følelsene han da kommer til å ha rundt det, akkurat nå ha jeg til over halsen med å prøve å finne veien igjennom mine egne følelser...

[mrxx]

Joda, det er jo ikke noe galt med meg sånn sett. Jeg liker sex og nærhet og alt det der sån i utgangspunktet.

Men forholdet vårt sliter, jeg har mest lyst til å be om skilsmisse, men vil vite at jeg har forsøkt alt jeg kan for å få det til å fungere før jeg går til det skrittet. Vi har små barn...

Men i mellomtiden så føler jeg meg som et jaget dyr og føler at jeg ikke får lov til å sette noen grenser for min egen kropp og min egen seksualitet...

De grensene har du full rett til å sette.

Har dere snakket ut ordentlig rundt dette? Det er viktig at han skjønner hva dette egentlig dreier seg om.

Du må si ting helt i klartekst, ikke pakk noe inn i ull og tenk at dette må han da forstå. Menn er ikke slik.

Han kan faktisk tenke at han ikke skjønner hva som er galt, han forsøker å sette pris på deg, forsøker å kose med deg og ha sex med deg for å vise at han fortsatt er glad i deg, osv. Dere kan være på to forskjellige planeter.

Skjønner godt at du sliter med dette her.

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

De grensene har du full rett til å sette.

Har dere snakket ut ordentlig rundt dette? Det er viktig at han skjønner hva dette egentlig dreier seg om.

Du må si ting helt i klartekst, ikke pakk noe inn i ull og tenk at dette må han da forstå. Menn er ikke slik.

Han kan faktisk tenke at han ikke skjønner hva som er galt, han forsøker å sette pris på deg, forsøker å kose med deg og ha sex med deg for å vise at han fortsatt er glad i deg, osv. Dere kan være på to forskjellige planeter.

Skjønner godt at du sliter med dette her.

Jeg har forsøkt å forklare for ham hvorfor dette med sex har blitt så vanskelig for meg. At jeg ikke kan ha det sånn at han vekker meg på natta for eksempel. Jeg var så sliten av søvnmangel at jeg gråt...

Og han sier ja og jo og at han skjønner jo det. Men tre sekunder etterpå er han i gang igjen.

Og hvis jeg sier nei, og noen ganger har jeg forsøkt å si nei i klartekst også ("Jeg kommer ikke til å ha sex med deg i kveld."), så blir han skikkelig sur.

Og skuffet. Og han kjører på og legger en skyldfølelse på meg som er så tung at jeg gir etter bare for å slippe å høre på de triste sukkene hans eller møte det anklagende blikket og tonefallet.

Jeg har forsøkt å si fra klart og tydelig, men han sier bare at han forstår og er enig, også gir han blaffen rett etterpå...

[mrxx]

Jeg har forsøkt å forklare for ham hvorfor dette med sex har blitt så vanskelig for meg. At jeg ikke kan ha det sånn at han vekker meg på natta for eksempel. Jeg var så sliten av søvnmangel at jeg gråt...

Og han sier ja og jo og at han skjønner jo det. Men tre sekunder etterpå er han i gang igjen.

Og hvis jeg sier nei, og noen ganger har jeg forsøkt å si nei i klartekst også ("Jeg kommer ikke til å ha sex med deg i kveld."), så blir han skikkelig sur.

Og skuffet. Og han kjører på og legger en skyldfølelse på meg som er så tung at jeg gir etter bare for å slippe å høre på de triste sukkene hans eller møte det anklagende blikket og tonefallet.

Jeg har forsøkt å si fra klart og tydelig, men han sier bare at han forstår og er enig, også gir han blaffen rett etterpå...

Det å vekke deg midt på natten for å ha sex er jo utrolig dårlig gjort og egoistisk. Skjønner ikke at han kan gjøre det.

Skjønner ikke at han gidder å ha sex med noen som ikke er kåt og vil det samme. Jeg synes det er drepen å ha sex med noen på den måten.

Men sett i fra hans side så sliter han også. Han går det og er steinkåt hele tiden og får aldri noe. Det er ingen enkelt situasjon det heller, uten at det rettferdiggjør at han tar seg til rette.

Dere må nok forsøke å få orden på samlivet først og fremst. Klarer dere det, så kommer sexen av seg selv. Hvis det er noen følelser og hente frem igjen da.

[Gjest hart of mine]

Jeg ser at flere under her sier at du bør gå ut av forholdet. Samtidig er det stadig diskusjoner her for tiden på at folk gir opp forholdene sine for fort.

Jeg syns IKKE dere skal gjøre forholdet slutt, iallfall ikke før dere har søkt hjelp. Det virker som dere har kommet inn i en ond sirkel, og ikke vet hvordan dere skal komme ut av den igjen. Så fortsetter dere bare i samme spor, og begge to er frustrerte.

Det finns mye hjelp å få! Derfor vil jeg gjenta at jeg syns dere skal kontakte et familierådgivningskontor. Svært mange forhold kunne vært reddet hvis de fikk terapeutisk hjelp, det er slike ting fagpersonene er der for. Altfor mange par tror dessverre at det er nyttesløst, og gir opp uten å ha fått hjelp til å finne løsninger.

Heldigvis er det også mange par som ber om hjelp til å komme inn i nye spor, de tar opp kampen sammen, og utvikler et bedre forhold.

Lykke til!

Hvorfor skal man på liv og død "redde" forhold som har sluknet? De kommer sikkert bare inn i samme sporet igjen senere. Nei, å bryte forhold synes jeg mange burde gjort før. Gå å klage i åresvis på forholdet sitt blir bare for dumt.

[Gjest Vil ikke si hvem jeg er akkurat nå.]

Det å vekke deg midt på natten for å ha sex er jo utrolig dårlig gjort og egoistisk. Skjønner ikke at han kan gjøre det.

Skjønner ikke at han gidder å ha sex med noen som ikke er kåt og vil det samme. Jeg synes det er drepen å ha sex med noen på den måten.

Men sett i fra hans side så sliter han også. Han går det og er steinkåt hele tiden og får aldri noe. Det er ingen enkelt situasjon det heller, uten at det rettferdiggjør at han tar seg til rette.

Dere må nok forsøke å få orden på samlivet først og fremst. Klarer dere det, så kommer sexen av seg selv. Hvis det er noen følelser og hente frem igjen da.

Jeg vet ikke om det er det.

Men du mener altså at han må respektere at jeg ikke vil ha så mye oppmerksomhet, og at akkurat nå har jeg ikke så mye kos og kjæling å gi, og heller ikke sex?

Og at jeg har rett til å slippe å rettferdiggjøre at jeg ikke vil være tilstede for hans behov på dette hvis jeg ikke vil det selv?

For akkurat nå må jeg innrømme at det er ganske akutt, jeg vurderer å gå hjem og si fra at jeg vil skilles bare for å få fred, selv om det snart er jul og ungene har begynt å glede seg. Jeg orker jo ikke ha det på denne måten mer. Men hvis jeg kan få lov så er det jeg helst vil å ta meg litt tid til å stoppe opp og se etter om det går an å få forholdet på bena igjen. Men da må jeg få sove en gang imellom...

[Gjest Ramina]

Jeg har forsøkt å forklare for ham hvorfor dette med sex har blitt så vanskelig for meg. At jeg ikke kan ha det sånn at han vekker meg på natta for eksempel. Jeg var så sliten av søvnmangel at jeg gråt...

Og han sier ja og jo og at han skjønner jo det. Men tre sekunder etterpå er han i gang igjen.

Og hvis jeg sier nei, og noen ganger har jeg forsøkt å si nei i klartekst også ("Jeg kommer ikke til å ha sex med deg i kveld."), så blir han skikkelig sur.

Og skuffet. Og han kjører på og legger en skyldfølelse på meg som er så tung at jeg gir etter bare for å slippe å høre på de triste sukkene hans eller møte det anklagende blikket og tonefallet.

Jeg har forsøkt å si fra klart og tydelig, men han sier bare at han forstår og er enig, også gir han blaffen rett etterpå...

Du, den oppførselen der høret langt fra normal ut.

Greit at folk - kvinner og menn - kan blir meget frustrerte av "for lite" sex, men den oppførselen du beskriver din mann har høres langt, langt fra normal ut.

Han vekker deg på natta, holder på til du har underskudd på søvn.

Han klår og klenger hele døgnet.

Han skjønner at du ikke har lyst men alikavel presser han samleie gjennom.

Om han ikke får noe så gjør han hva han kan for at du skal få dårlig samvittighet...som for.eks. å sukke og okke seg høylydt gang på gang.

Fy søren...jeg skjønner godt at du har mistet lysten på den dusten jeg...og jeg skjønner meget vel at du funderer på å forlate ham...om det du forteller er sant.

Sett deg ned kjerring og smell neven i bordplata...fortell ham i klartekst at hvis han ikke nå snart akter å respektere dine grenser så blir det skilsmisse.

Klart bør dere får hjelp til å finne en løsning for fremtiden, både du og han bør jo gi og yte, samt gjøre sitt for at alt skal flyte til det beste for begge.

Men lysten på ham kan umulig komme tilbake så lenge han presser sex nedover øra på deg slik.

Han bør skjønne at sånt press bare gjøre stupet mellom dere større og større.

Herre min jamalla sier jeg bare...

[mrxx]

Jeg vet ikke om det er det.

Men du mener altså at han må respektere at jeg ikke vil ha så mye oppmerksomhet, og at akkurat nå har jeg ikke så mye kos og kjæling å gi, og heller ikke sex?

Og at jeg har rett til å slippe å rettferdiggjøre at jeg ikke vil være tilstede for hans behov på dette hvis jeg ikke vil det selv?

For akkurat nå må jeg innrømme at det er ganske akutt, jeg vurderer å gå hjem og si fra at jeg vil skilles bare for å få fred, selv om det snart er jul og ungene har begynt å glede seg. Jeg orker jo ikke ha det på denne måten mer. Men hvis jeg kan få lov så er det jeg helst vil å ta meg litt tid til å stoppe opp og se etter om det går an å få forholdet på bena igjen. Men da må jeg få sove en gang imellom...

Selvsagt må han respektere at du ikke vil ha så mye oppmerksomhet og sex. Du bestemmer tross alt over din egen kropp.

Det er jo uhørt at han tar seg til rette og enda verre hvis han gjør det midt på natten.

Men ha forståelse for at dette også er svært kjipt for han.

Dette er en forferdelig situasjon for begge. Derfor er det viktig at begge har forståelse for hverandre og forsøker å håndtere det fornuftig ut fra det.

Det er svært viktig nå at dere kan få til en god kommunikasjon og ikke minst at han retter seg etter det dere blir enige om.

Dette er også viktig for å eventuelt klare å redde ekteskapet, såpass burde han også forstå.

Du bør nok si klart i fra at hvis han nå ikke retter seg etter det dere blir enige om, så flytter dere fra hverandre med en gang.

Sett klare grenser og ikke minst si det så klart som det er mulig å formidle dem på og kontroller at han virkelig har skjønt alvoret.

[DarkPink]

Det kan du banne på, dessverre... Gjerne menn som tror det, dog...

"No uterus, no opinion" (sitat Rachel fra Friends )

Hehe. Trodde jeg skulle daue da Ross slo hodet sitt og sa "you cannot _believe_ how much that hurts..." =)