forholdet mot slutten eller hva?

[Gjest trenger råd, takk for svar]

Jeg er gift og vi har små barn. I den siste tiden har vi småkranglet ofte, og mye er min skyld. Men det jeg maser om er egentlig småting, som at han skal rydde etter seg + om vi skal ha sex (han vil sjelden). Hvordan kan jeg snu dette? Jeg vil gjerne at han bidrar litt hjemme, og jeg ønsker også at vi har sex av og til. Nå er det over en måned siden..... Siden han har hovedinntekten mener han at jeg skal ta meg av ting hjemme. Jeg er lei av fising (!) og latskap.

[Gjest hallow :o(]

Bortsett fra at jeg har holdt ut med dette i 10 år (idiot iflg. et svar jeg fikk tidligere), så har jeg det veldig likt deg. Man blir bare så oppgitt og lei !

Jeg vet heller ikke om jeg kan klare å leve i dette forholdet, men med tanke på små barn, familie, venner, sosialt nettverk, lav inntekt, flytting både bolig og skole, endring av jobbsituasjon o.s.v. så er det ikke lett å bryte ut. Det jeg kan anbefale som har hjulpet oss litt er familiterapi. Jeg tok kontakt med familievernkontoret etter sommerferien og nå har vi vært der hver annen måned. Jeg synes det har hjulpet, men vi har langt igjen. Problemet mitt er at jeg ikke vet om følelsene mine for ham kan vekkes igjen selv om vi får det bedre i det daglige. Jeg føler meg egetlig kanske "flat" i følelseslivet. Vi har dessuten problemer med sex (lik null i flere år) og med hans spilleavhengighet (som han ikke vil vedkjenne seg, selvfølgelig). Begge disse tingene gjør at min respekt for tiden er lik null. Ereksjonsproblemet i seg selv gjør ikke at jeg mister respekten for ham selvfølgelig, men hans manglende evne til å gjøre noe med det har jeg ikke mye til overs for. Det skjer ingenting ....

Jeg er fremdeles så usikker på vårt ekteskap og jeg vet ikke helt hva jeg vil. Jeg håper stadig på et under ...! Derfor har jeg ikke tatt noen endelig avgjørelse enda. Vi må i alle fall gjennomføre dette året vi har blitt enige om å prøve fam.terapi.

Jeg føler med deg. Vet hvordan du har det ! Mine anbefalinger er altså å snakke sammen , være åpne og ærlige, søke hjelp hos fam.rådgiver og ikke ta noen forhastet avgjørelse. Det medfører store forandringer å skilles og det er ikke lett å ta et skritt tilbake og angre seg hvis man førstes har "kastet" inn håndkleet".