Depresjon på grunn av barnløshet

[skorpionfisken]

En kollega av meg har strevd med å få barn i mange år. Hun har ikke lagt skjul på at hun har strevd. Nå er hun såpass gammel at hun må innse at klokka går fra henne. Det har ført til at hun har blitt depressiv, og er nå sykemeldt.

Hun har fortalt meg om depresjonen. Vi omgås ikke privat, men siden hun er såpass åpen med meg føler jeg kanskje at jeg bør gjøre noe for henne mens hun ikke er på jobb? De andre kollegene vet ikke hva som feiler henne, så det er tydelig at hun ikke har betrodd seg til flere, så det er litt opp til meg. Mulig hun stoler på meg fordi jeg en stund slet med å få barn, og endte med å adoptere istedet.

Burde jeg ta kontakt med henne på noen måte? Hva sier jeg da til henne om infertiliteten som er grunnen til at hun er deprimert? Jeg kan vel ikke bare gå rundt grøten heller? Hun har sagt A, bør jeg si B?

[Eyes never lie]

Tja, vanskelig for oss å bedømme når vi ikke vet helt hvordan det ligger ann. Hva som skyldes at hun ikke blir gravid? Ligger feilen hos henne eller mannen? Har de oppsøkt legehjelp? Hvis ikke den naturlige metoden funker. Så kan jo hun alltids prøve med prøverørs behandling.

[Kvinna]

Du kan jo ringe henne da! ;-)

Du trenger jo ikke starte samtalen med å "ta opp hvorfor hun er sykmeldt", men jeg kan nesten garantere at hun vil synes det er fint at noen bryr seg!

Også kan du jo si noe om at du veit at det svir å være barnløs, men kanskje ikke akkuratt kjøre henne full med gode råd, og "dere kan jo ta ivf/adoptere/slutt å tenk på det - type-ting (virker jo som om du er litt mer reflektert enn som så, da).

Hadde det vært meg som var sykmeldt pga noe sånn, ville jeg vært veldig glad for at noen tok kontakt i alle fall!