Utseende - nett-dating

[Gjest ingen "ser" nok en som meg ...]

Jeg leste innlegget til lonelyP og ser at det er mye snakk om fint bilde i forbindelse med nett-dating. Jeg har stor forståelse for at det har stor betydning, men jeg synes bildene er veldig utydelig og sier meg lite når jeg er inn på disse sidene. Forslag om at man skal måtte gå til en fotograf for å få et bilde som overgår originalen (sånn man egentlig ser ut), det skjønner jeg meg ikke helt på. Den som har et ordinært utseende, men mange gode egenskaper og er en flott person vil ikke få kontakt med noen på nettet da fordi utseende ikke holder mål ??? Hva med alle de mannfolka der inn som ikke akkurat ser ut som Brad Pitt (eller en annen kjekkas for den del) - forventer de den modell dama med det flotte utseende ? Har de ikke speil selv da ? Ut fra svarene som kom til lonelyP ble jeg bekymret over at fokuset gikk over til hennes utseende og foto - hva med hennes personlige kvaliteter ?

Jeg som selv er en helt ordinær jente med noen kilo for mye (pen iflg. min barn - men de har kjærlighetens briller på...), men som har mange gode personlige kvaliteter å skilte med - jeg vil ikke finne meg noen ny mann jeg da for ingen vil se to ganger på et bilde av en som ikke er pen og slank.

Små-deppa hilsen fra

[Lillemus]

Jeg har mailet med og møtt flere menn der inne, menn som var normalt pene, sikkert hadde helt gjennomsnittlige kropper og de var veldig hyggelige, men det sa aldri pang, men det hadde ikke noe som helst med utseendet å gjøre!

Jeg tror ikke menn er så utseendefikserte som vi kvinner vil ha det til jeg.

Men det er klart - man trenger jo ikke legge ut bilder der man ser ut som et takras da... Ble en gang forespurt om jeg ville chatte med en fyr, men da jeg sjekket profilen hans med bilde trakk jeg meg før han rakk å komme innpå. Han var temmelig overvektig (uten at det trenger å bety noe som helst), så fussete og ustelt ut, på bildet satt han med sigaretten i den ene hånda og pilsen i den andre... Hallo?! Litt selvkritikk hadde kanskje vært på sin plass?

[skorpionfisken]

Jeg ser helt ordinær ut og som deg litt overvektig. Han jeg nettdatet ser også helt ordinær ut, men undervektig, lang tynn og hengslete. Men ingen av oss ser noe bedre ut på bilder, tvert imot. Det virker som bildene drar ut det verste i oss:-). Det var ingen av oss som ba om bilde under nettdatingen. Vi møttes etter en tid med mailing og sms og telefoner. Vi var enige om at den delen virket lovene og ville møtes. Så møttes vi da uten å ha utvekslet bilder overhodet. Kanskje var vi begge redde for hvordan den andre ville reagere på et bilde, derfor ble bilder overhodet ikke nevnt mellom oss før vi møttes.

Han så ikke ut som jeg hadde forestilt meg, overhodet ikke. Jeg trengte en time hvor jeg virkelig gransket ham utseendemessig for å få utseendet til å matche mannen. Han gjorde sikkert det samme med meg.

Det er mulig at en av oss ville backet ut hvis bildet var det første vi måtte forholde oss til før vi ble ordentlig kjent.

Vi bor sammen i dag og har gjort det i to år. Vi har det utrolig fint sammen. Han sier jeg er skjønn og nydelig. Jeg synes han er barsk og kjekk.

Det går fint å møtes uten å være modellvakker også :-).

[Lillemus]

Jeg ser helt ordinær ut og som deg litt overvektig. Han jeg nettdatet ser også helt ordinær ut, men undervektig, lang tynn og hengslete. Men ingen av oss ser noe bedre ut på bilder, tvert imot. Det virker som bildene drar ut det verste i oss:-). Det var ingen av oss som ba om bilde under nettdatingen. Vi møttes etter en tid med mailing og sms og telefoner. Vi var enige om at den delen virket lovene og ville møtes. Så møttes vi da uten å ha utvekslet bilder overhodet. Kanskje var vi begge redde for hvordan den andre ville reagere på et bilde, derfor ble bilder overhodet ikke nevnt mellom oss før vi møttes.

Han så ikke ut som jeg hadde forestilt meg, overhodet ikke. Jeg trengte en time hvor jeg virkelig gransket ham utseendemessig for å få utseendet til å matche mannen. Han gjorde sikkert det samme med meg.

Det er mulig at en av oss ville backet ut hvis bildet var det første vi måtte forholde oss til før vi ble ordentlig kjent.

Vi bor sammen i dag og har gjort det i to år. Vi har det utrolig fint sammen. Han sier jeg er skjønn og nydelig. Jeg synes han er barsk og kjekk.

Det går fint å møtes uten å være modellvakker også :-).

"Det går fint å møtes uten å være modellvakker også :-)."

Visst gjør det det! ) Det er ikke noe problem å elske en som ikke er modellvakker heller! ;o) Man elsker jo ikke noen fordi de er vakre, men de blir vakre fordi man elsker dem. Så enkelt er det.

En av mine nettdater nektet å få noe bilde av meg før vi møttes, det var før jeg la ut bilde på profilen min. Jeg fikk bilde av ham, men han ville altså ikke ha noe av meg på forhånd.

[Gjest -lonelyP]

Takk for at du skrev det innlegget. Jeg er selv av den mening at å dømme en person ut fra utseendet på et bilde ved nettdating er en heller dårlig metode å gå frem på. Dessuten en dårlig taktikk, man går garantert glipp av mange flotte damer.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har venner som forteller meg noe helt annet enn det disse mennene "forteller" meg. Senest igår var det en venninne som sa at hun ville giftet seg med meg på dagen dersom vi hadde vært lesbiske )

Det viktige med mennesker man skal ha rundt seg er vel heller at man trives sammen, her spiller interresser og holdninger inn. Det tror jeg også de fleste menn mener. Han siste jeg flørtet med på nettet så ikke selv ut som Brad Pitt, normalt utseende. Men han hadde interresser som samsvarte med mine. Vi planlagte å møtes og jeg gledet meg til det, men han ville ha bilde først. Etter å ha sendt ham et bilde hørte jeg aldri noe mer. Prøver man nett dating bør man være forberedt på slike slag i trynet, og det kan skje gang på gang. Og det kan skje selv om man bytter bilde hver bidige gang.

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror det dere skriver til hverandre er langt mer relevant enn bildet.

Selv har jeg i løpet av mine år på nettet hatt kontakt med en del nettfolk, og jeg har nesten utelukkende blitt kjent med dem uten noen bilder i det hele tatt.

Bilder har vi først vist hverandre senere.

Og jeg har i hvert fall ikke til nå blitt skremt av noen bilder jeg har fått etter uker eller måneder med mail og chatting. Etter at man har blitt så godt kjent man kan bli med kun tekst, har rett og slett personens utseende betydd fint lite.

Men så har jeg heller aldri blitt kjent med noen på de typiske sjekkestede (Spray, Blink, osv), men på vanlige diskusjonsforum og (tidligere) chattekanaler. Jeg har heller aldri blitt kjent med noen med noe mer enn litt mailing og chatting i tankene, selv om det i enkelte tilfeller faktisk har blitt mer. Både forhold og vennskap.

Jeg sier ikke at utseende ikke betyr noe, men fordelen med denne typen chatting er jo nettopp at du kan bli godt kjent med en person uten å vite stort om personens utseende, og at denne typen bekjentskap i så fall bli noe mindre overfladisk enn vanlig bysjekking, hvor ofte personens utseende er det eneste man blir kjent med.

[Gjest papirtiger]

Nå er ikke jeg på date-markedet, men chatter litt på internett.

Jeg vil helst ikke se bilder av menneskene.. Det blir uansett aldri slik som man forestiller seg.

Klart man blir mer kritisk til utseendet til en person når man bare har ett bilde å forholde seg til. Det er helt annerledes i virkeligheten, hvor man ser hvordan personene smiler, ler etc..

Skulle jeg møtt noen fra internett, så ville jeg ikke sett bilde av personen først. Og hadde nok ikke sendt bilde av meg heller.

[Gjest ingen "ser" nok en som meg]

Takk for at du skrev det innlegget. Jeg er selv av den mening at å dømme en person ut fra utseendet på et bilde ved nettdating er en heller dårlig metode å gå frem på. Dessuten en dårlig taktikk, man går garantert glipp av mange flotte damer.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har venner som forteller meg noe helt annet enn det disse mennene "forteller" meg. Senest igår var det en venninne som sa at hun ville giftet seg med meg på dagen dersom vi hadde vært lesbiske )

Det viktige med mennesker man skal ha rundt seg er vel heller at man trives sammen, her spiller interresser og holdninger inn. Det tror jeg også de fleste menn mener. Han siste jeg flørtet med på nettet så ikke selv ut som Brad Pitt, normalt utseende. Men han hadde interresser som samsvarte med mine. Vi planlagte å møtes og jeg gledet meg til det, men han ville ha bilde først. Etter å ha sendt ham et bilde hørte jeg aldri noe mer. Prøver man nett dating bør man være forberedt på slike slag i trynet, og det kan skje gang på gang. Og det kan skje selv om man bytter bilde hver bidige gang.

Lykke til videre lonelyP. Drømmemannen kommer nok inn i ditt liv når du minst aner det. Og husk utseende har sitt å si, men det betyr ikke alt! Det ser vi av svarene her til erfarne nett-brukere som skorpionfisken og lillemus. Jeg er ikke helt fornøyd med mitt parforhold/ekteskap, men gruer meg til å starte med sjekking gog dating. Det er liksom ikke meg. Får vel heller legge enda mer sjel i å forbedre det forholdet jeg har. Sukk ! Husk det er bedre å være alene og lykkelig, en ensom og ulykkelig i et dårlig forhold! Ikke forhast deg!

[Gjest -lonelyP]

Lykke til videre lonelyP. Drømmemannen kommer nok inn i ditt liv når du minst aner det. Og husk utseende har sitt å si, men det betyr ikke alt! Det ser vi av svarene her til erfarne nett-brukere som skorpionfisken og lillemus. Jeg er ikke helt fornøyd med mitt parforhold/ekteskap, men gruer meg til å starte med sjekking gog dating. Det er liksom ikke meg. Får vel heller legge enda mer sjel i å forbedre det forholdet jeg har. Sukk ! Husk det er bedre å være alene og lykkelig, en ensom og ulykkelig i et dårlig forhold! Ikke forhast deg!

Vel, mennesker er nok mer skapt for å ha noen rundt seg. Når noen som sitter i parforhold prøver å fortelle meg at jeg har det SÅ bra som er alene og kan gjøre hva jeg vil, da blir jeg litt oppgitt jeg. Man skal ikke undervurdere folks følelser omkring det å ønske seg en kjæreste og barn. Dessuten, hva er det jeg kan gjøre som en som er gift og har barn ikke kan gjøre?? Turene på byn blir færre og færre også for min del. Dels fordi jeg er lei det, dels fordi det er kjedelig å gå ut alene. Ikke gidder jeg å finne en ny sengekamerat hver uke heller. Klart man ikke skal føle seg ensom og alene i et parforhold heller. Men da er det faktisk bare en person som kan gjøre noe med det. Det er da det er viktig å tenke gjennom ting og sette ord på hva som er galt. Tenke litt på hvorfor man tok de valgene man gjorde i utgangspunktet, er det noe godt man fremdeles kan hente ut av det som er?

Jeg er ingen ekspert på parforhold, men det er jo bare å lese diverse tråder her det. Mange smarte råd og vink, det meste går på å lytte og prate sammen.

Som sagt, litt oppgitt.

[Gjest ingen "ser" nok en som meg ...]

Vel, mennesker er nok mer skapt for å ha noen rundt seg. Når noen som sitter i parforhold prøver å fortelle meg at jeg har det SÅ bra som er alene og kan gjøre hva jeg vil, da blir jeg litt oppgitt jeg. Man skal ikke undervurdere folks følelser omkring det å ønske seg en kjæreste og barn. Dessuten, hva er det jeg kan gjøre som en som er gift og har barn ikke kan gjøre?? Turene på byn blir færre og færre også for min del. Dels fordi jeg er lei det, dels fordi det er kjedelig å gå ut alene. Ikke gidder jeg å finne en ny sengekamerat hver uke heller. Klart man ikke skal føle seg ensom og alene i et parforhold heller. Men da er det faktisk bare en person som kan gjøre noe med det. Det er da det er viktig å tenke gjennom ting og sette ord på hva som er galt. Tenke litt på hvorfor man tok de valgene man gjorde i utgangspunktet, er det noe godt man fremdeles kan hente ut av det som er?

Jeg er ingen ekspert på parforhold, men det er jo bare å lese diverse tråder her det. Mange smarte råd og vink, det meste går på å lytte og prate sammen.

Som sagt, litt oppgitt.

Jeg tror du misforsto meg litt. Jeg skrev nok litt uklart. Jeg tror ikke man nødvendigvis er lykkelig alene og at det er topp å kunne gjør "akkurat som man vil" hele tiden. Jeg vet også veldig godt at livet på byen og sporadiske sengekamerater ikke er noe å trakte etter. Jeg mente bare at det kommer nok en prins til deg også, men ikke kast deg ut i noe fordi du desperat ønkser deg en mann og en far til dine barn (snakker av erfaring). Det er lurt å være kritisk og finne den mannen som passer akkurat for deg. Jeg tok mitt valg litt i panikk (ikke minst fordi den biologiske klokken tikket så fort) og nå er jeg i et ekteskap jeg ikke er spesielt fornøyd med. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg er glad i mannen min lengre. Min lykke er at jeg har fått de barna jeg ønsket meg så sterkt, så for meg har det kommet noe veldig flott ut av det også.

Jeg har lest andre tråder her som "passer for meg" og vi har bl.a. prøvd oss med fam.terapi uten at jeg føler at vi har hatt så veldig utbytte av det. Men, jeg gir ikke opp - skal prøve det året vi har sagt vi skal gå i terapi for å se om dette kan gå seg til igjen. Det jeg mente var at man trenger ikke å være lykkelig å ha det godt selv om man er gift heller; men det vet du jo selvfølgelig.

Huff denne forklaringen ble visst ikke noe bedre; men mitt poeng er bare at jeg ønsker deg lykke til i din søken etter en kjekk kjæresten og mann.