Til dere på sykehjem...kan en bruke motivasjon på en dement person?

[Gjest Sykehjemmet]

Går det ann å oppmuntre/motivere en dement person? I såfall hvordan. Ser for meg at det kan være vanskelig. Hvordan kan de ha en bra hverdag egentlig? Tenker bare på en person som virker deprimert og er for seg selv, og er dement. Har de ingen glede i livet?

[nilia]

Hva er din "definisjon" av å motivere da?

Selvfølgelig kan man motivere demente personer, hvorfor skulle man ikke kunne det?

Det finnes forskjellige typer demens da.

[Gjest Sykehjemmet]

Hva er din "definisjon" av å motivere da?

Selvfølgelig kan man motivere demente personer, hvorfor skulle man ikke kunne det?

Det finnes forskjellige typer demens da.

Det er derfor jeg spør. Hvordan motivere en person som er dement?. Jeg ser det som litt vanskelig i og med at hvis en er kommet et stykke i forløpet vil kommunikasjonen kanskje svikte og du vet ikke om den demente forstår hva du mener når du skal prøve å motivere han eller henne. Har selv ingen erfaring å vise til, men kanskje noen der ute har det.

[Dorthe]

Jeg ser i hvert fall at mora mi er takknemlig for besøk selv om jeg ikke er sikker på at hun kjenner meg igjen. Jeg har pyntet opp rommet hennes med ting hjemmenifra og bilder av familien og sydenturer.

Dattera mi som jobber med demente sier det er viktig å¨gå på besøk da betjeningen da ser at man bryr seg og behandler beboeren bedre.

Jeg er faktisk overrasket over pårørende, Mora mi har bare vært på sykehjem siden juni og jeg har aldri sett noen andre få besøk de gangene jeg har vært der. Nå er mora mi bare 5 min unna da, så det er lett å stikke innom så jeg er heldig. Men noe tid burde man sette av til besøk uansett.

[Line]

Har vedkommende vært flink til noe tidligere? Vet om ei som hadde glemt det meste, trodde barna fremdeles var små, og som var i en helt annen verden. Helt bortevekk... hun var utrolig flink til å veve! Hun laget matter på bestilling fra både ansatte og pårørende, og koset seg veldig med dette.

Om vedkommende kan noe fra gammelt av, er det utrolig hvilke evner som kan tas fram igjen. Nye ting er "umulig" å lære, mens gamle sangtekster og slikt noe sitter som støpt.

La dem gjøre noe de kan mestre, eller gjør ting som de assosierer med noe fra "gammelt av".

[Gjest jobber i helsen]

Sørg for at de får den hjelpen de trenger uten at de føler seg hjelpeløse. Sørge for at de har rene klær og ser fine ut. Hjelpe de som trenger det med stell og toalettbesøk uten at de føler seg "blottlagt". Husk at øyeblikkene er viktige! Om de glemmer fort er det viktig at det har det fint og trygt. Synge sammen, legge puslespill eller la de hjelpe til med å vanne blomster eller annet. Ikke ha for mange inntrykk på en gang (som samtale, radio eller tv på en gang). Ikke snakk til dem som om de er barn.... Vis respekt og gi dem trygghet og faste rutiner. Om de står opp om natten så forklar at nå er det natt og vi skal sove. Spør de f.eks. etter en person som er død så ikke si direkte at personen er død; spør heller om de tenker på personen og savner ham/henne.

[Gjest jobber i helsen]

Jeg ser i hvert fall at mora mi er takknemlig for besøk selv om jeg ikke er sikker på at hun kjenner meg igjen. Jeg har pyntet opp rommet hennes med ting hjemmenifra og bilder av familien og sydenturer.

Dattera mi som jobber med demente sier det er viktig å¨gå på besøk da betjeningen da ser at man bryr seg og behandler beboeren bedre.

Jeg er faktisk overrasket over pårørende, Mora mi har bare vært på sykehjem siden juni og jeg har aldri sett noen andre få besøk de gangene jeg har vært der. Nå er mora mi bare 5 min unna da, så det er lett å stikke innom så jeg er heldig. Men noe tid burde man sette av til besøk uansett.

Jeg er enig i at det er viktig at de får besøk selv om det kan være vanskelig for de pårørende. Men alle beboerene blir behandlet likt; det er ikke slik at noen blir favorisert pga at pårørende ofte kommer!

[org]

Nå er det tredje gangen at jeg leser: Til dere med sykkelhjelm...

Er like spent hver gang på hva dette dreier seg om. *S*

[Dorthe]

Jeg er enig i at det er viktig at de får besøk selv om det kan være vanskelig for de pårørende. Men alle beboerene blir behandlet likt; det er ikke slik at noen blir favorisert pga at pårørende ofte kommer!

Det er i såfall det eneste stedet innen helsevesenet at folk blir behandlet likt. Min erfaring er at de som skriker høyest og har mest ressurser får mest, de andre får dessverre bare smulene.

Og jeg er blitt flink til å skrike i løpet av de siste 15 årene.

[Gjest jobber i helsen]

Det er i såfall det eneste stedet innen helsevesenet at folk blir behandlet likt. Min erfaring er at de som skriker høyest og har mest ressurser får mest, de andre får dessverre bare smulene.

Og jeg er blitt flink til å skrike i løpet av de siste 15 årene.

Når man jobber innen omsorg bør man bry seg om mennesker, men det er kanskje vanskelig med et tett tidsskjema å ta seg tid til samtale og annet. Men man skal behandle beboerne likt. Jeg har faktisk sett at pårørende som har ropt høyt ikke har vært så godt likt av ansatte, da ingenting var godt nok for dem. De pårørende så da ikke at andra eldre hadde behov, men ønsket at ansatt skulle være hos pasient omtrent hele tiden.

[Dorthe]

Når man jobber innen omsorg bør man bry seg om mennesker, men det er kanskje vanskelig med et tett tidsskjema å ta seg tid til samtale og annet. Men man skal behandle beboerne likt. Jeg har faktisk sett at pårørende som har ropt høyt ikke har vært så godt likt av ansatte, da ingenting var godt nok for dem. De pårørende så da ikke at andra eldre hadde behov, men ønsket at ansatt skulle være hos pasient omtrent hele tiden.

Jeg roper aldri som pårørende, jeg roper kun som pasient.

Eneste gangen er når ting blir stjålet at jeg roper som pårørende.

[Mista nikket]

Har de bilder på rommet, spør om hvem de er og hva de gjør.

Er det en bror, spør hva han jobber med osv. Ta samtalen videre med det de forteller.

[Dorthe]

Det er derfor jeg spør. Hvordan motivere en person som er dement?. Jeg ser det som litt vanskelig i og med at hvis en er kommet et stykke i forløpet vil kommunikasjonen kanskje svikte og du vet ikke om den demente forstår hva du mener når du skal prøve å motivere han eller henne. Har selv ingen erfaring å vise til, men kanskje noen der ute har det.

Mora mi er i hvert fall utrolig kosete og hun vil kose hele tida. Jeg prøver å forklare at hun er mora mi og at jeg er den lille jenta på bildet på rommet. Og så prøver jeg å se henne rett i øynene så skjønner jeg om hun forstår meg eller ikke. Nå har mora mi lite språk og det eneste hun gjør hele tida er å vandre i korridorene. Jeg prøver å få henne til å sette seg ned og prøver å få igang en samtale. Dessuten har jeg innsett at det er bedre å komme innom tre ganger i uka og bli kanskje en halvtime enn lange besøk en sjelden gang.

[yellow]

Det er i såfall det eneste stedet innen helsevesenet at folk blir behandlet likt. Min erfaring er at de som skriker høyest og har mest ressurser får mest, de andre får dessverre bare smulene.

Og jeg er blitt flink til å skrike i løpet av de siste 15 årene.

Jeg har tidligere jobbet i mange år innenfor eldreomsorgen...og det jeg har lært er:

De som har pårørende som krever, klager over en lav sko, er negative og så og si aldri fornøyd, ender opp med å få akkurat det de har krav på...ikke mere og ikke mindre.

De som har pårørende som er blide, forståelsesfulle, deltagende, der strekker man seg alltid litt lenger enn ellers. De får det de har krav på....+ mye mere. Det være seg av praktisk hjelp eller bare medmennsklighet.

Færlt kanskje...men sånn er det som regel...

[Dorthe]

Jeg har tidligere jobbet i mange år innenfor eldreomsorgen...og det jeg har lært er:

De som har pårørende som krever, klager over en lav sko, er negative og så og si aldri fornøyd, ender opp med å få akkurat det de har krav på...ikke mere og ikke mindre.

De som har pårørende som er blide, forståelsesfulle, deltagende, der strekker man seg alltid litt lenger enn ellers. De får det de har krav på....+ mye mere. Det være seg av praktisk hjelp eller bare medmennsklighet.

Færlt kanskje...men sånn er det som regel...

Knis, tror du jeg er av den negative sorten? Det er jeg faktisk ikke og jeg blander meg ikke borti hvordan de behandler mora mi. Jeg liker de som jobber der og er alltid blid.

Men når jeg er pasienten er jeg sinna. Det innrømmer jeg. Og derfor har jeg fått til mye mer enn andre jeg vet om. Det er altfor mange tafatte pasienter som ikke har greie på sin egen sykdom/skade og sitter der og tror at samfunnet gir dem noe uten at de spør.

[yellow]

Knis, tror du jeg er av den negative sorten? Det er jeg faktisk ikke og jeg blander meg ikke borti hvordan de behandler mora mi. Jeg liker de som jobber der og er alltid blid.

Men når jeg er pasienten er jeg sinna. Det innrømmer jeg. Og derfor har jeg fått til mye mer enn andre jeg vet om. Det er altfor mange tafatte pasienter som ikke har greie på sin egen sykdom/skade og sitter der og tror at samfunnet gir dem noe uten at de spør.

Mente ikke at du var sånn "kjip" pårørende da...*s*...

Jobber på sykehus og vet akkurat åssen ting funker der....Nok masing til de rette personer og vips....så går ting myyyye fortere.........har fortått det sånn at en del leger faktisk er kritiske til feks internett ol. Dette gir mere krevende pasienter, fordi pasienten ofte har satt seg godt inn i sin situasjon, og enkelte ganger vet mere enn legen.....hehe.....

Dette er det faktisk mange leger som missliker sterkt...:-)...de føler vell sikkert at de misnter sinn autoritet

For å si det sånn....Kan være livsfarlig å bare være søt og snill på et sykehus..

[Dorthe]

Mente ikke at du var sånn "kjip" pårørende da...*s*...

Jobber på sykehus og vet akkurat åssen ting funker der....Nok masing til de rette personer og vips....så går ting myyyye fortere.........har fortått det sånn at en del leger faktisk er kritiske til feks internett ol. Dette gir mere krevende pasienter, fordi pasienten ofte har satt seg godt inn i sin situasjon, og enkelte ganger vet mere enn legen.....hehe.....

Dette er det faktisk mange leger som missliker sterkt...:-)...de føler vell sikkert at de misnter sinn autoritet

For å si det sånn....Kan være livsfarlig å bare være søt og snill på et sykehus..

Nå skal jeg innlegges på sykehuset om en halv time så jeg kan jo prøve å ikke snakke om internett og hva jeg har lest der og høre på hva de sier før jeg sier noe sjøl.

Vet ikke helt om jeg greier å holde kjeft da, vanskelig når man vet mye og legen vet lite. Jeg skal ikke legges inn for å høre pjatt jeg har hørt før.

[Gjest jobber med dette til daglig]

Det er derfor jeg spør. Hvordan motivere en person som er dement?. Jeg ser det som litt vanskelig i og med at hvis en er kommet et stykke i forløpet vil kommunikasjonen kanskje svikte og du vet ikke om den demente forstår hva du mener når du skal prøve å motivere han eller henne. Har selv ingen erfaring å vise til, men kanskje noen der ute har det.

Hei

Klart en kan motivere en person som er dement. Men det krever kanskje litt mer av en selv når denne personen kanskje ikke har språk eller klarer å gjøre seg forstått eller forstår oss.

En må bruke tid til å finne ut tidligere interesser/jobb/viktige hendelser i livet denne personen. Om ikke han/hun kan fortelle selv er det velig viktig at en finer ut slike ting ved hjelp av pårørende. Pårørende er en av de viktigste ressursene til demente personer, og en bør prøve å få et godt forhold til disse fra første stund. Dette er til det beste for alle parter.

Dersom en dement er urolig og bare vil gå rundt kan det være veldig lurt å ta denne med seg ut og gå en tur istedet for å sitte og snakke. Oppfordre pårørende til å gjøre det samme. Etter en lang tur vil pasienten som regel være litt roligere og mer motagelig for andre ting.

Mange avdelinger opererer med såkalte bakgrunnsopplysningsskjemaer eller "minnebøker". Disse er verdifulle for oss som jobber på avdelingen. Her kan vi få opplysninger om hva den gamle har gjort tidligere, interesser, hobbyer, barn, jobb osv. Viktig når vi snakker med den demente at vi ikke stiller han til veggs med spørsmål som han kanskje ikke kan svare på. Dersom en spør hva barna heter må en ihvertfall vite det selv, slik at en kan hjelpe pasienten om han har glemt det.

Et annet tips er å ha en besøksbok inne på pasientens rom. Denne boken kan benyttes av pårørende når de er på besøk, eller av andre som snakker med pasienten. Her kan en skrive dersom det er noe spesielt en har snakket om eller dersom det er skjedd noe som er av interesse for pasienten senere. Denne boken kan leses både av pasienten selv slik at han kan huske hvem som har vært på besøk og hva de har snakket om. Kan også brukes av pårørende for å se hvem som har vært på besøk hos pasienten. For pleierne er det også greitt med en slik bok. Da kan en ha noe å snakke med den gamle om. Noe konkret fra nåtiden som har skjedd.

Også viktig med gode albumer. Bilder av ting den gamle er glad i, barn, barnebarn og ektefelle. Steder den gamle er vandt med å reise til, f.eks hytta, huset osv. Husk da å ha gode beskrivelser under bildet av hvem som er med på bildet, når det er tatt og hvor. Ikke alltid den gamle vet hvem som er på bildet selv.

Disse tingene gjør det lettere for pårørende, besøkende og pleierne å kommunisere med brukerne.

[yellow]

Nå skal jeg innlegges på sykehuset om en halv time så jeg kan jo prøve å ikke snakke om internett og hva jeg har lest der og høre på hva de sier før jeg sier noe sjøl.

Vet ikke helt om jeg greier å holde kjeft da, vanskelig når man vet mye og legen vet lite. Jeg skal ikke legges inn for å høre pjatt jeg har hørt før.

Lykke til på sykehuset

...og for all del...finn deg ikke i pjatt fra legene....man må passe på seg selv og sin egen helse...ingen som gjør det for deg:-)

[Gjest Sykehjemmet]

Hei

Klart en kan motivere en person som er dement. Men det krever kanskje litt mer av en selv når denne personen kanskje ikke har språk eller klarer å gjøre seg forstått eller forstår oss.

En må bruke tid til å finne ut tidligere interesser/jobb/viktige hendelser i livet denne personen. Om ikke han/hun kan fortelle selv er det velig viktig at en finer ut slike ting ved hjelp av pårørende. Pårørende er en av de viktigste ressursene til demente personer, og en bør prøve å få et godt forhold til disse fra første stund. Dette er til det beste for alle parter.

Dersom en dement er urolig og bare vil gå rundt kan det være veldig lurt å ta denne med seg ut og gå en tur istedet for å sitte og snakke. Oppfordre pårørende til å gjøre det samme. Etter en lang tur vil pasienten som regel være litt roligere og mer motagelig for andre ting.

Mange avdelinger opererer med såkalte bakgrunnsopplysningsskjemaer eller "minnebøker". Disse er verdifulle for oss som jobber på avdelingen. Her kan vi få opplysninger om hva den gamle har gjort tidligere, interesser, hobbyer, barn, jobb osv. Viktig når vi snakker med den demente at vi ikke stiller han til veggs med spørsmål som han kanskje ikke kan svare på. Dersom en spør hva barna heter må en ihvertfall vite det selv, slik at en kan hjelpe pasienten om han har glemt det.

Et annet tips er å ha en besøksbok inne på pasientens rom. Denne boken kan benyttes av pårørende når de er på besøk, eller av andre som snakker med pasienten. Her kan en skrive dersom det er noe spesielt en har snakket om eller dersom det er skjedd noe som er av interesse for pasienten senere. Denne boken kan leses både av pasienten selv slik at han kan huske hvem som har vært på besøk og hva de har snakket om. Kan også brukes av pårørende for å se hvem som har vært på besøk hos pasienten. For pleierne er det også greitt med en slik bok. Da kan en ha noe å snakke med den gamle om. Noe konkret fra nåtiden som har skjedd.

Også viktig med gode albumer. Bilder av ting den gamle er glad i, barn, barnebarn og ektefelle. Steder den gamle er vandt med å reise til, f.eks hytta, huset osv. Husk da å ha gode beskrivelser under bildet av hvem som er med på bildet, når det er tatt og hvor. Ikke alltid den gamle vet hvem som er på bildet selv.

Disse tingene gjør det lettere for pårørende, besøkende og pleierne å kommunisere med brukerne.

Tusen hjertelig takk for et utfyllende svar. Ha en fin dag (0: