Jeg er en tøffel.. :-(

[gorm]

Jeg tror jeg er så nær å være en tøffelhelt som det går ann.

Jeg har bodd sammen med kjæresten min en kort stund. Vi har det stort sett bra, men det virker som vi har fått roller i forholdet. Det blir på en måte hun som bestemmer, og jeg føyer meg stort sett alltid.

Jeg er veldig redd for å konfrontere henne fordi hun reagerer med å bli lei seg. Hadde hun blitt sint, tror jeg kanskje jeg kunne ha snakket for meg lettere, men hun blir bare trist, og det ender med at jeg sier unnskyld for ting jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å si unnskyld for. Når jeg blir lei meg for noe, ender det også med at hun blir lei seg, og at jeg må ta meg sammen og trøste henne, og overbevise henne om at jeg ikke er trist mer selv om det selvfølgelig er enda verre.

Det skal svært lite til før hun blir fornærmet, og jeg føler at jeg går rundt i et minefelt hele dagen. Jeg har snakket med henne om dette, og hun ble selvfølgelig lei seg, men ba om unnskyldning, og vi ble enige om at jeg måtte si ifra og at hun skulle prøve å ta seg sammen. Men ingen av oss har blitt noe bedre.

Jeg er også så dårlig til å snakke for meg, at jeg ikke får sagt noe når det blir en diskusjon. Jeg føler at det beste hadde vært om jeg hadde greid å ikke gi etter selv om hun ble sur/lei seg, men det er veldig vanskelig.

Jeg tror egentlig ikke at dette er noe hun gjør bevisst for å manipulere, men jeg føler meg ganske "brukt", og det er veldig ødeleggende for selvtilliten som ikke er på topp fra før.

Har også dårlig samvittighet fordi det virker som hun er mer forelska i meg enn jeg er i henne. Men det er jo kanskje enklere for henne, som har en mann som gjør det hun vil, når hun vil. Så for henne er det sikkert et perfekt forhold.

Jeg er kjempeglad i henne, og har lyst til å bo sammen med henne, men jeg skule bare ønske at hun behandlet meg som en likeverdig partner og ikke som en unge.

Jeg har tenkt å prøve å sette meg ned og ta en ny prat med henne, men jeg må liksom ha noe konkret og konstruktivt å komme med.

Jeg hadde blitt kjempeglad hvis noen som hadde erfaringer eller bare meninger, kunne dele disse med meg. Hvordan skaljeg gå frem for å få et likeverdig forhold og selvrespekten tilbake?

[fuji1365380447]

Siden du syntes at det er vanskelig å fortelle dette verbalt eller face to face, så syntes jeg at du burde ta en print av dette innlegget og gi det til henne.

Etter hun har lest hvordan du har det, så kan dere ta en skikkelig alvorsprat!

Slik som dette kan du ikke leve.

[Gjest dina2]

Synes du var veldig flink å ordlegge deg i dette innlegget, enig med fuji, sånn kan du ikke leve. Enten må hun skjerpe seg totalt ellers tror jeg ikke dette kommer til å bli noe bra for deg. Slik som du har det no kan du iallefall ikke fortsette å ha det. Du fortjener mye bedre.

Lykke til

[ShitDiddelyDo]

Jeg er også enig med fuji.

Du ordlegger deg godt.

Trykk på "print"!

[Gjest staedtler]

Enig med de andre, jeg også.

Ctrl+P!

[Speak]

De fleste jenter ønsker ikke en tøffel på sikt. Men en som har egne meninger.

Du bør ta deg selv litt i nakken. De tingene som betyr noe for deg bør du si i fra om. (Altså: ikke si i fra om ting som ikke betyr noe)

Om du ikke klarer å si i fra med en gang (det virker som om mange gutter trenger litt tid til å fordøye ting) så tenk gjennom tingen og si i fra straks du har en klar mening. Om det er vanskelig å snakke om det, så skriver du det ned i stedet. (Jeg gjør ofte det. Da får jeg liksom med alle argumentene med en gang)

Prøv å gjøre alt på en saklig og ordentlig måte.

Det er vanskelig å bli sur/lei seg når partneren oppfører seg ordentlig, og forteller på en saklig måte at dette betyr noe for han.

Lykke til.

[UndrendePåDetMeste]

Blir hun faktisk trist? Eller blir det mye følelser på gang, av ymse slag, når du sier ifra? Jeg har hvertfall lett for å la tårene trille når det er mye følelser med i bildet, og har forklart samboeren at det ikke betyr at jeg nødvendigvis er trist, det er bare min reaksjon.

[RZO]

Joda, det kan godt være at noen mennesker bruker denne metoden for å oppnå et fortrinn. Om det ikke er direkte bevisst, så er det en metode som sannsynligvis har utviklet seg over tid i og med at det ofte fører til at den andre gir seg. Å spille på følelser er svært effektivt.

Alle fortjener integritet og verdighet. Også du. I et slikt forhold, og jeg har selv vært borti noe lignende, hadde jeg vurdert å skille lag. Å slippe en slik tilværelse vil i mange mange tilfeller føre til at du finner din fortjente verdighet igjen. Tips - ta grep før du kommer FOR langt ned i myra.

Mvh.