Privatlivet ditt på internett

[favn]

Er det flere enn jeg som undrer seg over et tilsynelatende uendelig behov hos mange for å eksponere sitt privatliv, sine private tanker, sine intime greier, kort sagt alt man tidligere anså for... nettopp privatliv.

Nå til dags flommer simpelthen internett over av blogger som blogger om det smaleste private og meg-meg-meg, hjemmesidene folder seg ut med bilder og tall og opplysninger jeg ikke kunne tenke meg å dele med personlige venner og kolleger engang. Åssåvidere. Dol er forresten ikke noe unntak, her kan man jo finlese om den enkeltes hemorroider, orgasmer, kvisenes indre liv, svigermors nuppereller og det innerste av samlivets mysterier med Per, Pål og Espen Askeladd om så.

En gang fikk jeg endog mail fra en meget fjern bekjent med spørsmål om jeg ville ha jevnlige nyhetsbrev om ham og familien hans!?

I heiteste. Nei og atter nei.

[Gjest LucySky]

Hvilket bein sto du opp med i dag?

[Glimtipper]

Hvorfor gjør den type åpenhet deg ukomfortabel?

Jeg synes ikke det gjør noe. Rent filosofisk sett, så undrer jeg meg mer over hva som gjør det private så privat. Hvorfor er det flaut å snakke om hemoroider, men ikke om et utslett på armen? Hvorfor er det personlig å fortelle at man har problemer i forholdet, men ikke at man skal ha barn?

Jeg synes det er flott at mennesker blir mer åpne, slik at om man har noe å dele, så kan man gjøre det. Uten å ta hensyn til en merkelig mengde med normer og sosiale regler som skal fortelle deg hva som er forbudt å si.

Nå skal det sies at mye av dette som eksponeres på internett ikke er ut fra et behov om å dele, men et behov om å skille seg ut fra mengden. Dette ser jeg på som et større problem. Om man skriver om detaljer i sitt personlige liv, i det håp om å være interessant, så er ikke det så mye sunnere enn å vise puppene på fest for å bli sett på.

[favn]

Hvilket bein sto du opp med i dag?

?

[favn]

Hvorfor gjør den type åpenhet deg ukomfortabel?

Jeg synes ikke det gjør noe. Rent filosofisk sett, så undrer jeg meg mer over hva som gjør det private så privat. Hvorfor er det flaut å snakke om hemoroider, men ikke om et utslett på armen? Hvorfor er det personlig å fortelle at man har problemer i forholdet, men ikke at man skal ha barn?

Jeg synes det er flott at mennesker blir mer åpne, slik at om man har noe å dele, så kan man gjøre det. Uten å ta hensyn til en merkelig mengde med normer og sosiale regler som skal fortelle deg hva som er forbudt å si.

Nå skal det sies at mye av dette som eksponeres på internett ikke er ut fra et behov om å dele, men et behov om å skille seg ut fra mengden. Dette ser jeg på som et større problem. Om man skriver om detaljer i sitt personlige liv, i det håp om å være interessant, så er ikke det så mye sunnere enn å vise puppene på fest for å bli sett på.

'Om man skriver om detaljer i sitt personlige liv, i det håp om å være interessant, så er ikke det så mye sunnere enn å vise puppene på fest for å bli sett på.'

Hva med meg da, som ikke har lyst å vise hele verden bilder fra det innerste fra familien, ei heller brystene på fest? Uttafor, liksom?

[Glimtipper]

'Om man skriver om detaljer i sitt personlige liv, i det håp om å være interessant, så er ikke det så mye sunnere enn å vise puppene på fest for å bli sett på.'

Hva med meg da, som ikke har lyst å vise hele verden bilder fra det innerste fra familien, ei heller brystene på fest? Uttafor, liksom?

Nei. Men det er ditt valg.

Det som er betenkelig er at det plager deg at andre ønsker å dele mer av seg selv enn hva som var normalt i "gode gamle dager". Jeg synes det er framskritt når man kan snakke om personlige ting med de man ønsker. Det blir et varmere samfunn.

[libra]

'Om man skriver om detaljer i sitt personlige liv, i det håp om å være interessant, så er ikke det så mye sunnere enn å vise puppene på fest for å bli sett på.'

Hva med meg da, som ikke har lyst å vise hele verden bilder fra det innerste fra familien, ei heller brystene på fest? Uttafor, liksom?

Da er vi flere som er utafor. Jeg foretrekker også stort sett å holde privatlivet mitt for meg selv. I den grad jeg deler det med andre skjer det helst andre steder enn på nett, og da bare med de jeg selv velger å dele det med.

Noe har vel kommet fram blant annet her, og en som gidder å sette seg ned og lese alle innleggene mine får nok et visst inntrykk, men det aller meste som skjer i livet mitt forblir uskrevet.

Jeg har riktignok ei privat nettside, men den handler bare om huset vårt som rehabiliteres, ikke hvordan vi lever livet vårt eller hva vi måtte ha av problemer innenfor de fire veggene.

[libra]

Nei. Men det er ditt valg.

Det som er betenkelig er at det plager deg at andre ønsker å dele mer av seg selv enn hva som var normalt i "gode gamle dager". Jeg synes det er framskritt når man kan snakke om personlige ting med de man ønsker. Det blir et varmere samfunn.

Men er det ikke en stor forskjell på å skrive ned hver minste ting som skjer og legge det ut på nettet der hvem som helst kan lese det - og å dele det med de man ønsker utafor nettet?

[Glimtipper]

Men er det ikke en stor forskjell på å skrive ned hver minste ting som skjer og legge det ut på nettet der hvem som helst kan lese det - og å dele det med de man ønsker utafor nettet?

Jo, det er en forskjell. Men det er ikke noe galt i noen av delene, i utgangspunktet. Kanskje de som gjør det synes det er en trøst i at andre kan lese hvordan de har det, at de får uttrykke seg skriftelig ang. det som skjer i livet deres og at de kanskje kan stifte nye bekjentskaper slik?

Jeg synes en eventuell problematisering burde være i forhold til motivene for å gjøre dette, ikke i at noen faktisk gjør det. Ønsker du ikke å høre om detaljene i livet deres, så lar du være å lese.

Gjør andres åpenhet at du føler deg utenfor, fordi du ikke vil dele private hendelser i livet ditt, så er det i hovedsak ditt problem.

[Klara Q]

Intime betroelser er forbeholdt bestevenner. Det er vel også den slags betroelser som bekrefter at noen ser på deg som nettopp en god venn?

Enig med deg. Hvorfor i all verden skal man være så åpen om hemorridene sine?

[favn]

Sosiologen Richard Sennetts bok om 'Intimitetstyranniet' er en klassiker og selvskreven litteratur når vi nå får privat-bloggene servert til morgen, middag og kvelds.

[favn]

Da er vi flere som er utafor. Jeg foretrekker også stort sett å holde privatlivet mitt for meg selv. I den grad jeg deler det med andre skjer det helst andre steder enn på nett, og da bare med de jeg selv velger å dele det med.

Noe har vel kommet fram blant annet her, og en som gidder å sette seg ned og lese alle innleggene mine får nok et visst inntrykk, men det aller meste som skjer i livet mitt forblir uskrevet.

Jeg har riktignok ei privat nettside, men den handler bare om huset vårt som rehabiliteres, ikke hvordan vi lever livet vårt eller hva vi måtte ha av problemer innenfor de fire veggene.

Nå gjelder jo ikke dette bare deg og meg, jeg prøver å sette fingeren på en tendens i samfunnet generelt:

At kjente og ukjente menneskers intimsfære overfaller oss hvor vi enn snur oss, at det knapt eksisterer et skille mellom offentlig og privat liv. Men det er muligens høne-egg dette, kommer trangen til andres intimsfære først eller blir folk grådige på mer og mer ettersom mer og mer avdekkes?

Vi kan ikke gå på butikken uten å se overskrifter og bilder fra menneskers private problemer, ikke bla i en avis, se på tv-nyheter, lese nettaviser eller hva det måtte være uten at noens veldig private slår imot.

Jeg holder altså med deg, hold det som foregår innenfor veggene for dere selv. Det kan komme dager og tider da de som har overeksponert seg ønsker seg tilbake til et mer skjult og avdempet liv

[favn]

Nå gjelder jo ikke dette bare deg og meg, jeg prøver å sette fingeren på en tendens i samfunnet generelt:

At kjente og ukjente menneskers intimsfære overfaller oss hvor vi enn snur oss, at det knapt eksisterer et skille mellom offentlig og privat liv. Men det er muligens høne-egg dette, kommer trangen til andres intimsfære først eller blir folk grådige på mer og mer ettersom mer og mer avdekkes?

Vi kan ikke gå på butikken uten å se overskrifter og bilder fra menneskers private problemer, ikke bla i en avis, se på tv-nyheter, lese nettaviser eller hva det måtte være uten at noens veldig private slår imot.

Jeg holder altså med deg, hold det som foregår innenfor veggene for dere selv. Det kan komme dager og tider da de som har overeksponert seg ønsker seg tilbake til et mer skjult og avdempet liv

Dette gikk for fort, skal være:

'/.../ kommer trangen til Å GRAVE I andres intimsfære først eller blir folk grådige på mer og mer ettersom mer og mer avdekkes?'

[Gjest Calóni]

?

Alternativene er "høyre" og "venstre", dersom det var det spørsmålstegnet indikerte

[favn]

Alternativene er "høyre" og "venstre", dersom det var det spørsmålstegnet indikerte

Ah, sannsynligvis et av dem!

*S*

[Gjest KariKruskakli]

Det er greit å mene dette, men da kan man ikke samtidig klage over at man ikke vil bruke fast nick.

(vet ikke om du har gjort det da)

Tidligere endret jeg nick, når jeg la ut om mitt mest private. Etterhvert hoppet jeg ut i det og brukte eget nick, men det har jeg angret litt på.

[libra]

Jo, det er en forskjell. Men det er ikke noe galt i noen av delene, i utgangspunktet. Kanskje de som gjør det synes det er en trøst i at andre kan lese hvordan de har det, at de får uttrykke seg skriftelig ang. det som skjer i livet deres og at de kanskje kan stifte nye bekjentskaper slik?

Jeg synes en eventuell problematisering burde være i forhold til motivene for å gjøre dette, ikke i at noen faktisk gjør det. Ønsker du ikke å høre om detaljene i livet deres, så lar du være å lese.

Gjør andres åpenhet at du føler deg utenfor, fordi du ikke vil dele private hendelser i livet ditt, så er det i hovedsak ditt problem.

Jeg føler meg absolutt ikke utenfor, at stadig flere vil vise mest mulig av sitt privatliv gjør ikke mitt liv noe dårligere. For min del er det mer snakk om en slags mild undring - hva er det som gjør at så mange føler behov for å dele så mye av seg selv med flest mulig?

Jeg er ikke ekstremt privat, mine nærmeste vet mye om meg. Det er mer dette behovet for å la vilt fremmede ta del i den private sfæren jeg ikke helt forstår.

[Gjest Calóni]

Ah, sannsynligvis et av dem!

*S*

Nja...jeg treffer alltid bakken med begge to på en gang, jeg. For jeg liksom hopper litt ned fra senga (har en litt høy seng).

Men angående innlegget ditt,

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk tror det kan være interessant for andre å lese deres "dagbøker", som jo blogger kan sies å være.

Men angående DOL og lignende anonyme forum, så skjønner jeg godt at folk tar opp hemorroidespørsmålene sine her, framfor sammen med vennene sine. Enkelte ting har man ganske enkelt lyst til å gjemme bak et anonymt nick

[Gjest KariKruskakli]

Intime betroelser er forbeholdt bestevenner. Det er vel også den slags betroelser som bekrefter at noen ser på deg som nettopp en god venn?

Enig med deg. Hvorfor i all verden skal man være så åpen om hemorridene sine?

"Intime betroelser er forbeholdt bestevenner"

Jeg har betrodd meg om ting her som jeg ikke ville gjort til en eneste venninne. Det synes jeg i grunnen har vært litt deilig. Da kan man få tilbakemedinger av forskjellige slag, og få sortert tankene litt.

Grunnen til at jeg ikke øser alt ut over mine venninner er at ting jeg har følt i den ene dagen ikke alltid stemmer etter noen dager.

Ihvertfall ikke alt.

Da er fint å vite at det kun er her inne jeg har bedrevet skittkasting av mannen min;)

[snø]

Nja...jeg treffer alltid bakken med begge to på en gang, jeg. For jeg liksom hopper litt ned fra senga (har en litt høy seng).

Men angående innlegget ditt,

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk tror det kan være interessant for andre å lese deres "dagbøker", som jo blogger kan sies å være.

Men angående DOL og lignende anonyme forum, så skjønner jeg godt at folk tar opp hemorroidespørsmålene sine her, framfor sammen med vennene sine. Enkelte ting har man ganske enkelt lyst til å gjemme bak et anonymt nick

"Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk tror det kan være interessant for andre å lese deres "dagbøker", som jo blogger kan sies å være."

Det kan være veldig interessant å lese andre sine dagbøker på nettet, om man er veldig interessert i temaet de skriver om. Jeg har for eksempel hatt veldig stor glede av å lese dagbøker til folk som er på hentereise (adopsjon) i Colombia.

Så om man er siiiiinsykt opphengt i hermorider, så kan nok en blogg om det være akkurat det som skal til for å gjøre dagen perfekt ;o)

Når det er sagt så er det en god del ting jeg IKKE føler for å legge ut om til kreti og pleti, ei heller føler for å vite om andre, og det er også grunnen til at det er en del ting jeg rett og slett bare lar være å skrive. Og lese.

Rent bortsett fra det er jeg så amøbe at jeg enda ikke helt har forstått dette blogge-styret som det skrives om over alt. Jeg har kanskje rett og slett ikke nok fritid, eventuelt et liv utenfor pc'en ;-)