Privatlivet ditt på internett

[favn]

Nja...jeg treffer alltid bakken med begge to på en gang, jeg. For jeg liksom hopper litt ned fra senga (har en litt høy seng).

Men angående innlegget ditt,

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk tror det kan være interessant for andre å lese deres "dagbøker", som jo blogger kan sies å være.

Men angående DOL og lignende anonyme forum, så skjønner jeg godt at folk tar opp hemorroidespørsmålene sine her, framfor sammen med vennene sine. Enkelte ting har man ganske enkelt lyst til å gjemme bak et anonymt nick

Hemorroidene var bare ment som et moro-eksempel, så hvis noen føler seg støtt, må jeg bare beklage.

Det overordnede poenget stikker litt dypere, nemlig det som sosiologen Robert Sennett så treffende kaller Intimitetstyranniet.

[favn]

Intime betroelser er forbeholdt bestevenner. Det er vel også den slags betroelser som bekrefter at noen ser på deg som nettopp en god venn?

Enig med deg. Hvorfor i all verden skal man være så åpen om hemorridene sine?

Uff, jeg skulle aldri flåset med de derre hemorroidene.

Jeg prøver å få fram et poeng om at mange, mange ikke har grenser for hva som anses for å være interessant for offentligheten. Og media er selvsagt den verste synderen, der beintråkkes enhver hyggelig bestemor såfremt neste oppslag bare skriker nok.

[Gjest Calóni]

"Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk tror det kan være interessant for andre å lese deres "dagbøker", som jo blogger kan sies å være."

Det kan være veldig interessant å lese andre sine dagbøker på nettet, om man er veldig interessert i temaet de skriver om. Jeg har for eksempel hatt veldig stor glede av å lese dagbøker til folk som er på hentereise (adopsjon) i Colombia.

Så om man er siiiiinsykt opphengt i hermorider, så kan nok en blogg om det være akkurat det som skal til for å gjøre dagen perfekt ;o)

Når det er sagt så er det en god del ting jeg IKKE føler for å legge ut om til kreti og pleti, ei heller føler for å vite om andre, og det er også grunnen til at det er en del ting jeg rett og slett bare lar være å skrive. Og lese.

Rent bortsett fra det er jeg så amøbe at jeg enda ikke helt har forstått dette blogge-styret som det skrives om over alt. Jeg har kanskje rett og slett ikke nok fritid, eventuelt et liv utenfor pc'en ;-)

Joda, reisebrev/blogger kan være veldig interessante. Jeg siktet mer til bloggene som handler om hva folk gjorde en helt vanlig hverdag, feks:

"Idag sto jeg opp klokken kvart over elleve, var så sinnsykt trøtt etter fyllefesten i går. Så gikk jeg og tok meg en dusj, det var sinnsykt digg. Jeg brukte den nye shampoen jeg fikk til bursdagen min (takk, Nina!!), den luktet godt.

Så klødde jeg meg litt bak, og gikk for å kjøpe et kneippbrød på butikken. På veien traff jeg på en søt pusekatt som jeg klappet litt på.

Så dro jeg hjem, spiste frokost, og satt egentlig bare foran tv'en og pc'en resten av dagen. Spiste en grandis til middag. Lurer på om jeg skal på kino i morgen."

Selvsagt, noen har kanskje nytte av å lese en slik blogg, men jeg kan ikke helt skjønne poenget med å offentliggjøre noe slikt

Men altså,- jeg er fullstendig enig med deg, blogger med et tema, som en reise eller lignende, som kan ha informasjon (både fakta og erfaringsmessig) for leserne, det skjønner jeg absolutt.

Det er bare det at jeg er ikke interessert i hva klassevenninna mi hadde på brødskiva si i går

[favn]

Det er greit å mene dette, men da kan man ikke samtidig klage over at man ikke vil bruke fast nick.

(vet ikke om du har gjort det da)

Tidligere endret jeg nick, når jeg la ut om mitt mest private. Etterhvert hoppet jeg ut i det og brukte eget nick, men det har jeg angret litt på.

Nei, tvert om, jeg synes så langt som råd er, at folk identifiserer seg gjennom et nick her. Da må man stå for det man sier på en helt annen måte enn 'anonym' slenging. Sensitive spørsmål er en helt annen greie.

Men nå var ikke poenget mitt primært Dol, langt derifra.

For tiden ser jeg nemlig blogger hvor jeg enn snur meg, og noen er selvsagt bra, det skal de ha. Men det store flertallet handler jo bare om å brette ut og brette ut intetsigende privattøys. Akkurat slik media til det groteske bretter ut privatlivet til politikere, skuespillere og s.k. kjendiser av ymse slag.

[Glimtipper]

Jeg føler meg absolutt ikke utenfor, at stadig flere vil vise mest mulig av sitt privatliv gjør ikke mitt liv noe dårligere. For min del er det mer snakk om en slags mild undring - hva er det som gjør at så mange føler behov for å dele så mye av seg selv med flest mulig?

Jeg er ikke ekstremt privat, mine nærmeste vet mye om meg. Det er mer dette behovet for å la vilt fremmede ta del i den private sfæren jeg ikke helt forstår.

Jeg har gitt noen eksempler på grunner. Det er de jeg kan komme på, men de som har disse internettdagbøkene (eller bloggene med private detaljer), vet nok bedre enn meg.

Jeg synes det er skummelt om de gjør det fordi de så gjerne ønsker mest mulig eksponering i offentlighet, og det er slik de føler seg spesielle. Akkurat som jenta som viser puppene på en fest, så tenker jeg da at de er ganske så ensomme og trenger litt positiv oppmerksomhet fra familie og venner.

[Gjest Calóni]

Hemorroidene var bare ment som et moro-eksempel, så hvis noen føler seg støtt, må jeg bare beklage.

Det overordnede poenget stikker litt dypere, nemlig det som sosiologen Robert Sennett så treffende kaller Intimitetstyranniet.

Neida, føler meg ikke støtt over det!

Men poenget er at dersom man har litt pinlige/intime problemstillinger, så kan det være greit å være anonym. Da får det heller stå til at hele Norge kan lese det. Jeg ville heller fortalt om flatlus under et anonymt nick her på DOL, enn å ta det i vennegjengen

[fuji1365380447]

Uff, jeg skulle aldri flåset med de derre hemorroidene.

Jeg prøver å få fram et poeng om at mange, mange ikke har grenser for hva som anses for å være interessant for offentligheten. Og media er selvsagt den verste synderen, der beintråkkes enhver hyggelig bestemor såfremt neste oppslag bare skriker nok.

Jeg syntes at poenget ditt er usedvanlig godt, jeg. Og jeg er svært enig at Sennett gir en god analyse av av vårt samfunn der du kun eksisterer dersom du blir sett.

Men er man flåsete på DOL, så forvinner poenget. Såpass har jeg lært...

;-)

[favn]

Neida, føler meg ikke støtt over det!

Men poenget er at dersom man har litt pinlige/intime problemstillinger, så kan det være greit å være anonym. Da får det heller stå til at hele Norge kan lese det. Jeg ville heller fortalt om flatlus under et anonymt nick her på DOL, enn å ta det i vennegjengen

Hehe, jeg mente ikke at _du_ har noe med hemorroider (nå snubler jeg snart i stavelsene...) å gjøre!

Joda, hvis man vil snakke om ens erfaringer med små dyr på kroppen, er helt klart Dol å foretrekke framfor et hyggelig vennelag.

[Maggi]

Joda, reisebrev/blogger kan være veldig interessante. Jeg siktet mer til bloggene som handler om hva folk gjorde en helt vanlig hverdag, feks:

"Idag sto jeg opp klokken kvart over elleve, var så sinnsykt trøtt etter fyllefesten i går. Så gikk jeg og tok meg en dusj, det var sinnsykt digg. Jeg brukte den nye shampoen jeg fikk til bursdagen min (takk, Nina!!), den luktet godt.

Så klødde jeg meg litt bak, og gikk for å kjøpe et kneippbrød på butikken. På veien traff jeg på en søt pusekatt som jeg klappet litt på.

Så dro jeg hjem, spiste frokost, og satt egentlig bare foran tv'en og pc'en resten av dagen. Spiste en grandis til middag. Lurer på om jeg skal på kino i morgen."

Selvsagt, noen har kanskje nytte av å lese en slik blogg, men jeg kan ikke helt skjønne poenget med å offentliggjøre noe slikt

Men altså,- jeg er fullstendig enig med deg, blogger med et tema, som en reise eller lignende, som kan ha informasjon (både fakta og erfaringsmessig) for leserne, det skjønner jeg absolutt.

Det er bare det at jeg er ikke interessert i hva klassevenninna mi hadde på brødskiva si i går

Utrolig bra blogg. Takk for at du delte dette med oss! (Ja, jeg forsto at du tullet)

[Gjest tjalla]

*hehe* Dette har jeg sagt flere ganger. Under forskjellige nick. Nemlig fordi jeg vet om to av de som bretter seg ut i hytt og gevær.

Hver sin lyst, sier nå jeg.

Jeg kunne ikke gjort det.

[Gjest Calóni]

Utrolig bra blogg. Takk for at du delte dette med oss! (Ja, jeg forsto at du tullet)

*flire* Stay tuned for tomorrow's exciting news, from the Caloni life!

[favn]

Jeg syntes at poenget ditt er usedvanlig godt, jeg. Og jeg er svært enig at Sennett gir en god analyse av av vårt samfunn der du kun eksisterer dersom du blir sett.

Men er man flåsete på DOL, så forvinner poenget. Såpass har jeg lært...

;-)

'Men er man flåsete på DOL, så forvinner poenget. Såpass har jeg lært...'

Jeg er superenig, ikke bare når det gjelder Dol, men mail og all elektronisk kommunikasjon overhodet. Jeg bruker kanskje 20 sekunder på å skrive dette innlegget, så det sier seg selv at det mange ganger går raskere enn det hjernen og romslig fortolkning åpner for.

[Gjest Calóni]

Hehe, jeg mente ikke at _du_ har noe med hemorroider (nå snubler jeg snart i stavelsene...) å gjøre!

Joda, hvis man vil snakke om ens erfaringer med små dyr på kroppen, er helt klart Dol å foretrekke framfor et hyggelig vennelag.

Men dersom jeg noen gang -får- hemorroider, så skal du være den første som får vite det, favn!!

[favn]

Men dersom jeg noen gang -får- hemorroider, så skal du være den første som får vite det, favn!!

Nå reddet du dagen min! *high five*

[Maggi]

Det er en utrolig selvsentrert verden hvor alle har behov for å være i sentrum for alle andres oppmerksomhet. Men det er så sørgelig at alle andre er opptatt av seg selv, ikke av deg. Da blir det lett kamp om oppmerksomheten à la fuck for forest og andre varianter.

Og det er jo også et krav i dag at almenheten har rett på privat informasjon om alle som en gang har stukket nesen frem, enten gjennom politikk, idol, kongehuset eller på andre måter. Det er knapt noen grenser for hva som skal formidles av personlige opplysninger, private detaljer osv.

Drapssaker er et godt eksempel på hvor detaljert media dekker saker om personlige tragedier under dekke av at dette har almenn interesse. Det er mellomting mellom ytterpunktene å dekke alt og ingenting. Drapsmenn og kvinner blir jo rikskjendiser, og nesten idyllisert i mange tilfeller!

Herunder følger et hederlig unntak: Kjendiser som har stukket seg frem som journalister, researchere m.m. har krav på absolutt privatliv, og deres naturlige rett blir krenket om det opplyses hvem du bor sammen med, hva du spiser til middag m.m. Men mellom disse hersker det en stille overenskomst, så de skriver det normalt ikke om hverandre... ;o)

[Maggi]

*flire* Stay tuned for tomorrow's exciting news, from the Caloni life!

OK, jeg venter spent på nye og spennende episoder fra ditt liv. Selv har jeg lite å vise til i forhold til dine heseblesende og nesten eventyrlige beretninger!

;o)

[snø]

Joda, reisebrev/blogger kan være veldig interessante. Jeg siktet mer til bloggene som handler om hva folk gjorde en helt vanlig hverdag, feks:

"Idag sto jeg opp klokken kvart over elleve, var så sinnsykt trøtt etter fyllefesten i går. Så gikk jeg og tok meg en dusj, det var sinnsykt digg. Jeg brukte den nye shampoen jeg fikk til bursdagen min (takk, Nina!!), den luktet godt.

Så klødde jeg meg litt bak, og gikk for å kjøpe et kneippbrød på butikken. På veien traff jeg på en søt pusekatt som jeg klappet litt på.

Så dro jeg hjem, spiste frokost, og satt egentlig bare foran tv'en og pc'en resten av dagen. Spiste en grandis til middag. Lurer på om jeg skal på kino i morgen."

Selvsagt, noen har kanskje nytte av å lese en slik blogg, men jeg kan ikke helt skjønne poenget med å offentliggjøre noe slikt

Men altså,- jeg er fullstendig enig med deg, blogger med et tema, som en reise eller lignende, som kan ha informasjon (både fakta og erfaringsmessig) for leserne, det skjønner jeg absolutt.

Det er bare det at jeg er ikke interessert i hva klassevenninna mi hadde på brødskiva si i går

Det er ikke jeg heller så interessert i, så takk og pris for at det er frivillig hva man leser og ikke leser på nettet!

Finnes det virkelig folk som skriver om slike ting i blogger??

*noterer enda en grunn til at jeg ikke skal begynne å lese blogger*

[Klara Q]

"Intime betroelser er forbeholdt bestevenner"

Jeg har betrodd meg om ting her som jeg ikke ville gjort til en eneste venninne. Det synes jeg i grunnen har vært litt deilig. Da kan man få tilbakemedinger av forskjellige slag, og få sortert tankene litt.

Grunnen til at jeg ikke øser alt ut over mine venninner er at ting jeg har følt i den ene dagen ikke alltid stemmer etter noen dager.

Ihvertfall ikke alt.

Da er fint å vite at det kun er her inne jeg har bedrevet skittkasting av mannen min;)

Joda, men her er du anonym, så det teller ikke. Tror favn snakker om blogger og folk som ligger ute med navn og rykte og det som verre er.

Det er nok grenser også for hva en forteller selv sine nærmeste, besteste og mest betrodde, ja

[Gjest Calóni]

Det er ikke jeg heller så interessert i, så takk og pris for at det er frivillig hva man leser og ikke leser på nettet!

Finnes det virkelig folk som skriver om slike ting i blogger??

*noterer enda en grunn til at jeg ikke skal begynne å lese blogger*

Jepp. Jeg havna innom en blogg en gang, og jeg ble sittende og lese litt. Den handlet stort sett om hvor mye dop fyren og dama hadde inntatt den dagen, men også om slike ting som jeg skrev om i "min" blogg.

Har du MSN? Der er det jo en slik "personal space" eller noe sånt, husker ikke helt hva det heter. Der er det mulighet for å føre en slik dagbok. I starten gikk jeg inn på dem noen ganger for å se om folk skrev noe interessant, men så fant jeg ut at jeg ikke hadde lyst til å høre om hva katten spiste til frokost lenger, så jeg sluttet

[Gjest KariKruskakli]

Joda, men her er du anonym, så det teller ikke. Tror favn snakker om blogger og folk som ligger ute med navn og rykte og det som verre er.

Det er nok grenser også for hva en forteller selv sine nærmeste, besteste og mest betrodde, ja

Dette er flaut altså, men hva er blogger?