Alenemor=turn off?

[ting]

Jeg kan treffe en kjempesøt jente. Jeg liker henne på alle måter. Men når jeg hører at hun er mamma, setter det et støkk i meg. Jeg blir redd og bekymret og følgelig mister interessen. Er dette normalt? Jeg liker barn, så det er ikke det. Jag er 23, og har bare hatt en kjæreste. Kan det være at jeg ikke er moden for et forhold med barn inn i bildet enda? Jeg bekymrer meg også mye over det spesielle ansvaret. Jeg føler at det er et stort ansvar å komme inn i et barns liv, og det må jo ta skade av at forholdet med mor skjærer seg?

Er det noen her som har erfaring eller inspill så hadde det vært fint.

[Spirea]

Jeg skjønner ikke helt det der med turn-off. Det jeg derimot har forståelse for er det du sier om ansvar og dette at barn kan få det vondt hvis forholdet til mor skjærer seg.

Det beste du kan gjøre er å prøve å bli kjent med henne uten barn. Prøv å unngå å involvere deg med barnet før du blir tryggere på at dette er et forhold som kan komme til å vare. Man kan aldri være helt sikker på at et forhold blir langvarig og dette er en av grunnene til at jeg tror det vil være lurt å finne ut av relasjonen mellom de "store" før man trekker inn de små. Klart det kan bli vondt for barna hvis du involverer deg og så forsvinner igjen. Ved å ta et skritt av gangen unngår du forhåpentligvis noe av skaden. Forøvrig synes jeg ikke du skal ta ansvar for det at hun har barn, ikke ennå. Vær to voksne og se hva tiden bringer. Ikke la det at hun er mor være en hindring hvis du kjenner mye for henne. Ethvert forhold mellom voksne innebærer en viss risiko, slik er det også her.

[Gjest frode33]

Ja helt vanlig at gutter opplever det som turnoff, mindre attraktivt, av flere grunner.

[Gjest Kevin]

Ja helt vanlig at gutter opplever det som turnoff, mindre attraktivt, av flere grunner.

Stemmer!

[Gjest Mamma til lite gull]

Jeg tror ikke dere menn er i flertall! Jeg var alenemor et år, og jeg hadde overhodet INGEN problemer med å skaffe mannfolk. Jeg har vel aldri vært så attraktiv, sikkert ikke pga alenmortilværelsen, da, men de skygget overhodet ikke unna på noen måte!?

Jeg opplevde at mange menn var veldig innpåslitne, kjøpte gaver til barnet, og nermere ble besatt av oss.

Så, at det er en turn-off har jeg ingen tro på...

Iallefall tror jeg ikke det hender særlig ofte..

[Gjest KariV]

Skjønner godt at det kan virke som turn-off. Fordi et barn kompliserer ting. Men om du virkelig liker jenta, så forsøk å bli kjent med henne først. Venn deg til tanken om at hun faktisk har et barn - som vil være viktigere enn deg uansett.

mvh

[Gjest Er hun et objekt for deg?]

Hvis du stiller slike kriterier for å være sammen med ei kvinne kan du umulig ha vært noe glad el. forelska i henne. Synes ditt syn på kvinner virker objektivt, noe jeg synes virker skremmende. Elsker man en annen person, så ser man ikke etter fordeler og ulemper så lenge den andre ikke er ond.

[Juneau]

Hvis du stiller slike kriterier for å være sammen med ei kvinne kan du umulig ha vært noe glad el. forelska i henne. Synes ditt syn på kvinner virker objektivt, noe jeg synes virker skremmende. Elsker man en annen person, så ser man ikke etter fordeler og ulemper så lenge den andre ikke er ond.

Vil bare opplyse om at "objektiv" som du skriver om her, betyr nøytral. Dermed får setningen din et noe motstridende preg....

Objekt: Ting -

Objektiv: Nøytral

[Gjest kvinne]

Jeg skjønner deg godt, jeg. Da jeg var yngre (er snart 31 nå) var jeg livredd for menn med barn!!! Hvis jeg traff en fyr som jeg likte, og så videre, så var jeg rask med å trekke meg unna hvis han fortalte at han hadde barn.

For det første var jeg ikke interessert i å være "nummer 2" som man lett blir fordi barna oftest kommer i første rekke. For det andre var jeg ikke selv moden for barn - og ønsket slett ikke å få ANDRES barn i fanget. Og jeg hadde heller ikke spesielt lyst til å være "stemor" med alt det innebærer.

Så menn med barn var turn-off for meg, selv om de ikke hadde dem mer enn annenhver helg og en dag i uka.

Etter som man blir eldre tror jeg det endrer seg litt, kanskje fordi flere og flere på ens egen alder etterhvert har barn, og det blir vanskeligere å finne noen uten. Og kanskje fordi man blir mer moden for barn i det store og hele.

Jeg er sjeleglad for at verken jeg eller sambis har barn fra før! Så mye enklere livet er når det bare er oss to!

[conan]

Det er vel ikke moren som er turn-off, men barnet. Som du selv sier, så er du ikke moden nok til å ta ansvaret for et forhold der en tredjepart, barnet, er en del av det hele. Støkket du kjenner, er antakelig frykt for dette ansvaret.

Om dette er rett, eller galt, er egentlig saken uvedkommende. Støkket er der uansett hva folk her sier, og uansett hva du ønsker.

Om du ønsker å utfordre frykten din eller ikke, må du selv forholde deg til. Det er kommet flere gode råd på hvordan du i så fall kan gå frem.

Forøvrig er vel svært få menn, kjempebegeistret for andre menns barn i et forhold, som en konstant påminnelse om hennes fortid og den andre mannen. Men, er du begeistret nok for moren, betyr ikke det så mye i det endelige valget.

[gyrken]

Skjønner deg godt, jeg. Sannsynligvis er du fremdeles så ung at du beskytter deg så godt du kan mot å få egne barn. Og at du da også kvier deg for å få ansvar for andres barn er jo helt logisk! Jeg synes ikke du er umoden, men heller det motsatte som tenker gjennom konsekvensene av det du gjør nå på et tidlig stadium. Barnet fortjener en stefar som ikke ser på det som et "nødvendig onde".

Uttrykket turn off er nok litt dårlig valgt da..

[Gjest Kai]

Jeg tror ikke dere menn er i flertall! Jeg var alenemor et år, og jeg hadde overhodet INGEN problemer med å skaffe mannfolk. Jeg har vel aldri vært så attraktiv, sikkert ikke pga alenmortilværelsen, da, men de skygget overhodet ikke unna på noen måte!?

Jeg opplevde at mange menn var veldig innpåslitne, kjøpte gaver til barnet, og nermere ble besatt av oss.

Så, at det er en turn-off har jeg ingen tro på...

Iallefall tror jeg ikke det hender særlig ofte..

Jo tror nok vi er i flertall:) Men klart det ikke er problemer å "skaffe" seg menn/jenter - men det er noe annet å være "forelsket." Alle kan få et ligg vet du....

Gave til barn m.m. er en enkel og billig måte å skape kontakt på.

Et vanlig triks

[Gjest Gaute]

Turn-off. Ingen tvil om det!!!

[Gjest Tore]

Jo tror nok vi er i flertall:) Men klart det ikke er problemer å "skaffe" seg menn/jenter - men det er noe annet å være "forelsket." Alle kan få et ligg vet du....

Gave til barn m.m. er en enkel og billig måte å skape kontakt på.

Et vanlig triks

Enig! Dessverre...

[sør i landet]

Jeg er selv alene mor med to barn, og har heller aldri hatt noe problem med det i forhold til menn. Men det jeg vil råde deg til er som har blitt nevnt før , er å bli kjent med mora først. Gå på besøk etter at barnet er i seng, la henne få barnevakt av og til sånn at dere kan gå ut og kose dere.

For den personen som må tas mest hensyn til her , det er barnet. For hvis det til stadighet blir nye menn ut og inn så er det ikke mye bra. Og for din egen del også. Finn først ut om dette er noe du vil satse på. For blir du kjent med barnet med en gang så vil jo du bli veldig glad i dette barnet, og det i deg. En har aldri noen garanti , men hvis du liker henne så bør det at hun har ett barn ikke bety noe.

Men som sagt bli først kjent med henne før du innvolverer deg med barnet.Og at du får en støkk i deg har vel kanskje noe med barnets far å gjøre, men der kommer vi igjen til tillits spøsmålet. Hvis du stoler på henne så er dette vel ikke noe problem?

Er selv blitt sammen med en for en stund siden, og det går kjempebra.

Der det er tro er det håp..

[Gjest Mamma til lite gull]

Jo tror nok vi er i flertall:) Men klart det ikke er problemer å "skaffe" seg menn/jenter - men det er noe annet å være "forelsket." Alle kan få et ligg vet du....

Gave til barn m.m. er en enkel og billig måte å skape kontakt på.

Et vanlig triks

Da jeg var alenemor var det ikke menn som smisket og forsøkte seg for ET ligg. Det florerte av menn, samme menn, og nye menn, selv om jeg kom med et barn. Og dette var av menn som ønsket dele all tid med meg... og jeg innledet også forhold til et par, men hvor det var jeg som brøt. (Og enda maser de hver dag.)

Jeg tror ikke MENN ser på kvinner med barn som et problem. Det har jeg aldri vært borti.

Men at GUTTER gjør det, gutter på en 20-25 år, som egentlig bare ønsker sex, Ja det er helt forståelig. Men så har jeg heller aldri søkt etter gutter da. Bare menn.

[Gjest Eivind]

Turn off! Er selv 36

[ting]

Da jeg var alenemor var det ikke menn som smisket og forsøkte seg for ET ligg. Det florerte av menn, samme menn, og nye menn, selv om jeg kom med et barn. Og dette var av menn som ønsket dele all tid med meg... og jeg innledet også forhold til et par, men hvor det var jeg som brøt. (Og enda maser de hver dag.)

Jeg tror ikke MENN ser på kvinner med barn som et problem. Det har jeg aldri vært borti.

Men at GUTTER gjør det, gutter på en 20-25 år, som egentlig bare ønsker sex, Ja det er helt forståelig. Men så har jeg heller aldri søkt etter gutter da. Bare menn.

Takk for alle tipsene. Jeg må nok akseptere at jeg ikke er moden for å bli stefar, men kanskje hvis jeg passer på å blli godt kjent med henne før jeg treffer barnet.

Barnets far er ikke noe problem, er man utro, så er det slutt, værre er det ikke.

Jeg har merket mange alenemødre her som sier at det "renner inn" menn. Da tror jeg dere er i en litt annen alders gruppe og/eller at dere nøyer dere med menn som dere ikke ville vært fornøyde med hadde dere vært uten barn.

Men det kunne vært interesant med en jentes(uten barn) syn på mann med barn. Er det kjønnsforkjeller ute og går her?

[Gjest enig med mamma til lite gull]

Da jeg var alenemor var det ikke menn som smisket og forsøkte seg for ET ligg. Det florerte av menn, samme menn, og nye menn, selv om jeg kom med et barn. Og dette var av menn som ønsket dele all tid med meg... og jeg innledet også forhold til et par, men hvor det var jeg som brøt. (Og enda maser de hver dag.)

Jeg tror ikke MENN ser på kvinner med barn som et problem. Det har jeg aldri vært borti.

Men at GUTTER gjør det, gutter på en 20-25 år, som egentlig bare ønsker sex, Ja det er helt forståelig. Men så har jeg heller aldri søkt etter gutter da. Bare menn.

Jeg følte også at dette ikke var noe problem. Tror rett og slett det får menn til å føle seg store og sterke og til nytte.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Fint at du drar igang diskusjonen om kjærester med barn. Barn er berikende for oss voksne, men de trenger masse kjærlighet og omsorg. Det tar tid. Det er viktig å være bevisst før en både får barn selv, men enda mer når en går inn i et forhold med barn fra andre forhold.

Som familierådgiver møter jeg mange nye par, der en har barn fra før, som glemte å drøfte hva barn innebærer for forholdet. Da er ofte konklusjonen tatt: brudd.