Alenemor=turn off?

[Gjest kari]

Takk for alle tipsene. Jeg må nok akseptere at jeg ikke er moden for å bli stefar, men kanskje hvis jeg passer på å blli godt kjent med henne før jeg treffer barnet.

Barnets far er ikke noe problem, er man utro, så er det slutt, værre er det ikke.

Jeg har merket mange alenemødre her som sier at det "renner inn" menn. Da tror jeg dere er i en litt annen alders gruppe og/eller at dere nøyer dere med menn som dere ikke ville vært fornøyde med hadde dere vært uten barn.

Men det kunne vært interesant med en jentes(uten barn) syn på mann med barn. Er det kjønnsforkjeller ute og går her?

Enig!

Vi kan alle få det til å renne inn menn......og gutter kan få det til å renne inn jenter. Det betyr ikke at kjærligheten er å finne.

Å renne inn - er for oss jenter bare en måte å formulere seg på - for å virke litt "oppegående."

[Gjest Trond37]

Kjempe turn-off!

[Gjest (Anonymous)]

Jøss så mange negative svar det var her da.

Håper ikke jeg blir alenemor noengang, hvis jeg har sunket slik i verdi.

Føler selv at jeg er mer beriket som mor enn før jeg fikk barn.

skulle tro at det var personen en var interessert i og ikke "rollen"

Ja ja da får jeg vel bare håpe da på at noen vil ha meg hvis jeg blir alene noen gang.

Det har ikke vært noen hindring i adelige lag ihverfall, og der kunne det jo velges på øverste hylle......

Ærlig talt dere kan da ikke mene at dette i seg selv er "turn off"?

Er en voksen nok, så klarer en vel å leve med at den andre evnt. har barn?

Kommer en i aldersgruppa 30 40 år, så er det jo naturlig at både mannen og dama har barn fra før.

Skjerp dere mannfolk.

[ting]

Jøss så mange negative svar det var her da.

Håper ikke jeg blir alenemor noengang, hvis jeg har sunket slik i verdi.

Føler selv at jeg er mer beriket som mor enn før jeg fikk barn.

skulle tro at det var personen en var interessert i og ikke "rollen"

Ja ja da får jeg vel bare håpe da på at noen vil ha meg hvis jeg blir alene noen gang.

Det har ikke vært noen hindring i adelige lag ihverfall, og der kunne det jo velges på øverste hylle......

Ærlig talt dere kan da ikke mene at dette i seg selv er "turn off"?

Er en voksen nok, så klarer en vel å leve med at den andre evnt. har barn?

Kommer en i aldersgruppa 30 40 år, så er det jo naturlig at både mannen og dama har barn fra før.

Skjerp dere mannfolk.

Har en barn selv så er det vel en annen sak. Men så må du spørre deg selv, ville du blitt sammen med en mann som hadde barn hvis du ikke hadde barn selv?

[Gjest Jan-Tore]

Turn-Off!

[Lenemor]

Turn-off var vel litt drøyt?,men det kompliserer hele forholdet,dersom mannen ikke er moden nok til å takle det som følger,med å innlate seg på en alenemor.

Da er det jo kjempefint at dere menn,tenker gjennom hva dere vil! En alenemor,har barnet sitt i høysetet,og det kommer vel litt an på alderen på ungen,også.Jeg traff en mann,da sønnen min var 5 år,passe stor til at han kunne reise til bestemor,mens vi ble mere forelska under ei langhelg til København...Og vi fikk være kjærester i en ferie! Men,den vanlige stormende forelskelsen,kan bli tyngre å leve ut,dersom den andre parten har et barn.Da,er det desto mere viktig at dere vet hva dere vil ha,og om dere kan ta alt det andre med på kjøpet! En kommende stefar-rolle,er et ansvar,man må ta på alvor!Dessuten,er det jo alltid en far med i bildet,og hvordan forholdet mellom moren og faren er,spiller vesentlig inn også, vil jeg tro!

I dagens samfunn,kan dere gutter,iallefall ikke regne med å treffe så mange jomfruer......Om tidlgere forhold/forelskelser har ført til barn,kan det i mange tilfeller vitne om ei sterk kvinne,som er sitt ansvar bevisst!Og,som ikke har sprunget legekontorene ned,for å få abort!

Men,valget er ditt!

Lykke til med framtidig partner da *S*

Mvh

[Gjest Ole]

Turnoff.......!

[Gjest (Anonymous)]

Har en barn selv så er det vel en annen sak. Men så må du spørre deg selv, ville du blitt sammen med en mann som hadde barn hvis du ikke hadde barn selv?

Selvfølgelig hadde ikke det vært noen hindring hvis,det andre stemte og jeg var forelsket i han som person.

ta f.eks. et tilfelle der du treffer en person gjennom jobben, og du lærer personen å kjenne da selvfølgelig uten barn.

Du blir kanskje forelsket, og vet at personen har barn.

Dette kan da ikke være grunn nok til å ikke ville ha personen som en kjærest/partner?

[Bassisten]

Oki.. sidan eg ikkje er i kategorien som synst det er turn-off med åleinemødre må eg vel skriva eit par ord til støtte for alle åleinemødrene her. :-)

Det er klart at det kompliserer at dama har ungar, men eg skyggar ikkje unna for det. Det at ho har barn er ein del av den "pakken" ho er... Og eg vurderer heile pakka, men det er dama som er viktigast.

Eg har hatt forhold til ei åleinemor (som ikkje varte lenge), men det var ikkje pga barna det vart slutt - tvert i mot!

Så, åleinemødre, kjenn dykk ikkje for trygge! :-)

[Gjest mann oslo]

definitivt TURN OFF!!!!!!!

Punkt nr 1. At hun ikke ar barn fra før.

Man skal da bygge noe sammen, og jeg ville ikke like å ta hensyn til en annen mann for alle avgjørelsene resten av mitt liv, da jeg har en jobb som medfører flytting ca annen hvert år.

[Gjest (Anonymous)]

definitivt TURN OFF!!!!!!!

Punkt nr 1. At hun ikke ar barn fra før.

Man skal da bygge noe sammen, og jeg ville ikke like å ta hensyn til en annen mann for alle avgjørelsene resten av mitt liv, da jeg har en jobb som medfører flytting ca annen hvert år.

Hva om du om noen år har barn og er alene?

Da håper jeg du har forståelse for at ingen vil ha deg.

Da er du vel ferdig her i livet da, hvis du har barn.

Tror du kommer til å få et annet syn på saken da.

[Gjest elsie]

definitivt TURN OFF!!!!!!!

Punkt nr 1. At hun ikke ar barn fra før.

Man skal da bygge noe sammen, og jeg ville ikke like å ta hensyn til en annen mann for alle avgjørelsene resten av mitt liv, da jeg har en jobb som medfører flytting ca annen hvert år.

Kjære mann i Oslo

jeg håper du finner det a4 livet du ønsker deg, og at du for all del ikke ender opp med et liv med andres unger.

Livet er ikke alltid a4 og det kan faktisk dukke opp større problemer enn dette i et liv.

[Gjest minnimuss]

Takk for alle tipsene. Jeg må nok akseptere at jeg ikke er moden for å bli stefar, men kanskje hvis jeg passer på å blli godt kjent med henne før jeg treffer barnet.

Barnets far er ikke noe problem, er man utro, så er det slutt, værre er det ikke.

Jeg har merket mange alenemødre her som sier at det "renner inn" menn. Da tror jeg dere er i en litt annen alders gruppe og/eller at dere nøyer dere med menn som dere ikke ville vært fornøyde med hadde dere vært uten barn.

Men det kunne vært interesant med en jentes(uten barn) syn på mann med barn. Er det kjønnsforkjeller ute og går her?

Jeg er en jente som er sammen med en mann med barn (jeg har ikke barn selv, men er nå gravid med samme mann). Dette visste jeg ikke før mitt første besøk hos hamm der det hang to bilder med et barn og spurte hvem det var. Jo, det er barnet mitt sa han.Akkurat der og da gjorde det ikke noe og sa "ja takk-begge deler". Selvsagt med tiden ble det jo litt komplisert mht følelser for eks og div. Men jeg hadde valgt ham, med eller uten barn. Det var en del av "pakken". Man vil nok få div "problemer" med dette, men ikke værre enn at de ordner seg så lenge man er flink til å snakke sammen, at man er villig til å respektere den andres meninger med dette (som alt annet selvfølgelig).Men jeg valgte ham og han valgte meg.Nå venter vi vårt første felles barn. Som sagt følger det en del forpliktelser i det å være steforelder, men så lenge man respekterer hverandre og man vet om hva den uten barn føler for situasjonen kan man jobbe med den. Da blir alt så mye lettere. Også slik at den andre som da har barn fra før ikke bruker "barnet mitt er ALT for meg så hvis du ikke gjør ditt eller datt, føler det slik etc. så kan du ha deg ut". Den med barn fra før må akseptere at det er vanskelig for den andre i perioder.Uten at det skal skape de store bølgene. Man må ta hensyn til barnet også, fordi det har kommet uforskyldt opp i den situasjonen at det er "skilsmissebarn".Det er mitt syn iallefall og med oss går det veldig bra. Vi blir snart en "egen" familie, og barnet hans blir selvfølgelig søsken.Og er det noe som skal prioriteres er det "vår" familie og hans barn-IKKE hans eks eller hennes meninger som har med "vår" familie å gjøre!!Men turn-off=Nei!