Tykke foreldre og tykke barn

[Gjest Spirr]

  eller hva skrev (På 30.11.2005 den 17.15):

De mange krasse svarene du får her mht fedme, avslører vel at det er mange feite folk på DOL. Mange ømme punkt som blir truffet her, gitt.

Det jeg også tror..

[morsan]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 17.13):

Det er ikke verst at en som kjenner fedmeproblematikken fra innsiden, sier dette. Jeg tror også du har rett i at det mange ganger handler om fornektelse.

Uten på noen måte å generalisere selvsagt, men bare som et eksempel:

Tilfeldigvis møtte mitt ene barn + jeg (begge type slank/tynn) mitt barns klassevenn + moren (begge type tykk) på butikken og i kassekøen, vi var først, de rett etter.

Da vårt grovbrød, melk, frukt, grønnsaker, ost, kjøttpålegg, kylling seg nedover bådet etter kassen, kom deres varer sigende mot kassen: Loff, boller, etpar pizzaer, potetgull/snakcs, sjokolade, sjokopålegg, kjeks...

Jeg kjøper også potetgull og sjokolade når det passer seg sånn, men der og da fløy det etpar engler gjennom rommet.

PS: Jeg tør nesten ikke si det, men (også) tilfeldigvis så jeg første episode av en amerikansk serie kalt Slankekrigen forleden. Konseptet dreier seg om at et antall svært overvektige kvinner og menn er samlet for å trene beinhardt og spise seg slankere og sterkere, som en konkurranse mellom to lag. Vel, i alle fall viser programlederen deltakerne inn i et rom som bugner av mat som da skal være deres farvel med den 'gamle verden'. Det var rett og slett sjokkerende, de heiv seg over maten, gaflet og gaflet, og ei presterte til og med å slikke og slikke (!) i seg noe sausegreier fra et serveringsfat. Mat var tydeligvis dop og rus.

Apropos programmer:

Jeg så en episode i "du blir hva du spiser", hvor en kostholdsekspert (?) gikk gjennom hva et par spiste i løpet av en vanlig uke.

Ganget opp til månedsnivå innehold maten (for begge til sammen) ca 12 kg fett og 12 kg sukker. De ble ganske sjokka begge to da hun hadde lagt fram en sukkerhaug og en margarinhaug på et bord for å vise hvor mye de setter til livs.

De illustrerte også hvor mye potetgull mannen i huset spiste per år: Vi så et bilde av Oslo Plaza, og så sies det at hvis vi setter en pose oppå en pose oppå en pose osv, så er det like høyt som Oslo Plaza ..... (pause) ...... 6 ganger!!

Jeg holdt på å dette av sofaen allerede da de sa like høy som Oslo Plaza, og så kom det jammen meg en 6-ganger inn der!

*sjokkert*

Men ikke for det: Selv om man selvsagt legger på seg av det man putter INN, så har det jo stått mye i avisene/nettet at nyere forskning viser at genene spiller inn på mye - ikke bare hvor lett det er å legge på seg eller ikk, men også hvor lett det er å avstå fra overspising etc.

Så selv med denne lille "illustrasjonshistorien" fra TV vil jeg understreke at det neppe er så lettvint som bare å si "ta deg sammen" eller "forandr deg!" ;-)

[Gjest fortsatt overvektig]

Selvfølgelig har arv i mange tilfeller en del å si. Men hva så? Er det genetiske årsaker til at du lett legger på deg, må du ta hensyn til det. Det er dessverre ikke alle som kan spise alt. Tenk på det som en form for "allergi", spiser du for mye søtsaker og fet mat blir du syk. Ingen ville vel finne på å servere en nøtteallergiker nøttekake? Da gjelder det å finne andre alternativer. Det samme prinsippet gjelder vel også for de som har lettere å legge på seg enn andre?

Livet er dessverre ikke rettferdig. Men vi må alle prøve å gjøre det beste ut av de kortene vi får utdelt.

Om barn er overvektige eller ikke, grøsser jeg noen ganger når jeg ser hva enkelte barn spiser, alltid gumlende på en kjeks, en bolle i butikken, sjokoladepålegg og saft med masse sukker. Uansett vektproblemer i familien har foreldrene et stort ansvar for å lære barna et sunt kosthold.

[Gjest Potensiell Dundre]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 17.13):

Det er ikke verst at en som kjenner fedmeproblematikken fra innsiden, sier dette. Jeg tror også du har rett i at det mange ganger handler om fornektelse.

Uten på noen måte å generalisere selvsagt, men bare som et eksempel:

Tilfeldigvis møtte mitt ene barn + jeg (begge type slank/tynn) mitt barns klassevenn + moren (begge type tykk) på butikken og i kassekøen, vi var først, de rett etter.

Da vårt grovbrød, melk, frukt, grønnsaker, ost, kjøttpålegg, kylling seg nedover bådet etter kassen, kom deres varer sigende mot kassen: Loff, boller, etpar pizzaer, potetgull/snakcs, sjokolade, sjokopålegg, kjeks...

Jeg kjøper også potetgull og sjokolade når det passer seg sånn, men der og da fløy det etpar engler gjennom rommet.

PS: Jeg tør nesten ikke si det, men (også) tilfeldigvis så jeg første episode av en amerikansk serie kalt Slankekrigen forleden. Konseptet dreier seg om at et antall svært overvektige kvinner og menn er samlet for å trene beinhardt og spise seg slankere og sterkere, som en konkurranse mellom to lag. Vel, i alle fall viser programlederen deltakerne inn i et rom som bugner av mat som da skal være deres farvel med den 'gamle verden'. Det var rett og slett sjokkerende, de heiv seg over maten, gaflet og gaflet, og ei presterte til og med å slikke og slikke (!) i seg noe sausegreier fra et serveringsfat. Mat var tydeligvis dop og rus.

Jeg har gått en lang og hard vei! Min datter ble min "redning" - jeg ville ikke påføre henne den samme lidelse som jeg selv hadde opplevd.

Den eneste veien til et lettere og sunnere liv er å erkjenne overfor seg selv at "jeg er tykk fordi jeg spiser for mye"! Jeg hører stadig overvektige si at de spiser lite, men likevel legger på seg. Det samme sa jeg i mange, mange år!

Sannheten var at jeg spiste som en hest! Jeg tok meg aldri bare en brødskive, det var ALLTID minst 3...Noen ganger hvis det var ferskt brød, eller nugatti, kunne antallet bli det dobbelte! Kaker som jeg bakte ble spist opp i løpet av kort tid, middagsporsjonene var enorme...osv osv.

Jeg så også TV programmet du refererer til, og JA, det var ekkelt å se på! Men sannheten er at mat nettopp har samme virkning som dop på tykke mennesker! Dette er helsevesenets (og våre slanke medmenneskers) største utfordring: Nemlig å skjønne at det ikke er så enkelt at man bare kan spise mindre og trimme mer!

Mat blir dop - et stoff du bare MÅ ha. Hjernen kobler ut og du spiser og spiser... Prøv å la en narkoman få en bitteliten dose annenhver dag - hvordan ville DET gå tror du? *S*

Jeg vil gå så langt som å si at å slutte å røyke, drikke eller bruke dop er ENKLERE enn å slanke seg!! Grunnen er at disse rusmidlene kan du holde deg helt borte fra, mens mat må du forholde deg til hele dagen, hele livet...

Overvektige må få hjelp til å takle dette problemet! Det har innvirkning på den enkeltes helse, genererer store utfordringer i helsevesenet, og ikke minst barna til de overvektige lider - fysisk og psykisk ved enten selv å bli tykke eller mobbet fordi foreldrene er tykke!

[favn]

  Potensiell Dundre skrev (På 30.11.2005 den 17.34):

Jeg har gått en lang og hard vei! Min datter ble min "redning" - jeg ville ikke påføre henne den samme lidelse som jeg selv hadde opplevd.

Den eneste veien til et lettere og sunnere liv er å erkjenne overfor seg selv at "jeg er tykk fordi jeg spiser for mye"! Jeg hører stadig overvektige si at de spiser lite, men likevel legger på seg. Det samme sa jeg i mange, mange år!

Sannheten var at jeg spiste som en hest! Jeg tok meg aldri bare en brødskive, det var ALLTID minst 3...Noen ganger hvis det var ferskt brød, eller nugatti, kunne antallet bli det dobbelte! Kaker som jeg bakte ble spist opp i løpet av kort tid, middagsporsjonene var enorme...osv osv.

Jeg så også TV programmet du refererer til, og JA, det var ekkelt å se på! Men sannheten er at mat nettopp har samme virkning som dop på tykke mennesker! Dette er helsevesenets (og våre slanke medmenneskers) største utfordring: Nemlig å skjønne at det ikke er så enkelt at man bare kan spise mindre og trimme mer!

Mat blir dop - et stoff du bare MÅ ha. Hjernen kobler ut og du spiser og spiser... Prøv å la en narkoman få en bitteliten dose annenhver dag - hvordan ville DET gå tror du? *S*

Jeg vil gå så langt som å si at å slutte å røyke, drikke eller bruke dop er ENKLERE enn å slanke seg!! Grunnen er at disse rusmidlene kan du holde deg helt borte fra, mens mat må du forholde deg til hele dagen, hele livet...

Overvektige må få hjelp til å takle dette problemet! Det har innvirkning på den enkeltes helse, genererer store utfordringer i helsevesenet, og ikke minst barna til de overvektige lider - fysisk og psykisk ved enten selv å bli tykke eller mobbet fordi foreldrene er tykke!

Nei, det kan ikke være bare-bare å holde 'rusmiddelet' på et anstendig nivå når det er nødvendig å innta det flere ganger daglig,

Så flink du har vært, det må være noe spesielt med deg. Håper du og din datter har det bra

[favn]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 17.26):

Apropos programmer:

Jeg så en episode i "du blir hva du spiser", hvor en kostholdsekspert (?) gikk gjennom hva et par spiste i løpet av en vanlig uke.

Ganget opp til månedsnivå innehold maten (for begge til sammen) ca 12 kg fett og 12 kg sukker. De ble ganske sjokka begge to da hun hadde lagt fram en sukkerhaug og en margarinhaug på et bord for å vise hvor mye de setter til livs.

De illustrerte også hvor mye potetgull mannen i huset spiste per år: Vi så et bilde av Oslo Plaza, og så sies det at hvis vi setter en pose oppå en pose oppå en pose osv, så er det like høyt som Oslo Plaza ..... (pause) ...... 6 ganger!!

Jeg holdt på å dette av sofaen allerede da de sa like høy som Oslo Plaza, og så kom det jammen meg en 6-ganger inn der!

*sjokkert*

Men ikke for det: Selv om man selvsagt legger på seg av det man putter INN, så har det jo stått mye i avisene/nettet at nyere forskning viser at genene spiller inn på mye - ikke bare hvor lett det er å legge på seg eller ikk, men også hvor lett det er å avstå fra overspising etc.

Så selv med denne lille "illustrasjonshistorien" fra TV vil jeg understreke at det neppe er så lettvint som bare å si "ta deg sammen" eller "forandr deg!" ;-)

Mye spiller inn, så som feks forbrenning vil jeg tro.

Men potetgullfjell opp til Oslo Plaza? Huttetu.

Husker at jordmoren under mitt ene svangerskap var kjempestreng fordi jeg har forhøyet kolestererol (arvelig). Hun mante og mante om alt jeg måtte holde meg unna, og var overtydelig skeptisk da jeg sa at jeg aldri rørte den slags. Da hun spurte om jeg spiste potetgull og jeg svarte 'jaaaa... jeg spiser jo potetgull...', så jeg triumfen lyse i øynene hennes - helt til hun spurte: 'Hvor mye, hvor ofte? (nå har jeg deg!!)' Jeg: 'En gang i måneden, kanskje.' Hehe, dama ble kjempeskuffa.

[morsan]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 19.15):

Mye spiller inn, så som feks forbrenning vil jeg tro.

Men potetgullfjell opp til Oslo Plaza? Huttetu.

Husker at jordmoren under mitt ene svangerskap var kjempestreng fordi jeg har forhøyet kolestererol (arvelig). Hun mante og mante om alt jeg måtte holde meg unna, og var overtydelig skeptisk da jeg sa at jeg aldri rørte den slags. Da hun spurte om jeg spiste potetgull og jeg svarte 'jaaaa... jeg spiser jo potetgull...', så jeg triumfen lyse i øynene hennes - helt til hun spurte: 'Hvor mye, hvor ofte? (nå har jeg deg!!)' Jeg: 'En gang i måneden, kanskje.' Hehe, dama ble kjempeskuffa.

he he;-)

Men angående Plaza: det var ikke et "fjell" men en smal søyle av en pose oppå en pose etc.

Men som sagt: Jeg var mer enn sjokkert ved tanken på én slik søyle - og så var det seks av dem!!

Fant ut på nettet nå at Plaza er 117 meter høyt. Hvor høy er en potetgullpose (stor)? La oss si 35 cm??

Det vil si at en søyle er 334 poser - altså nesten en per dag.

Hmmmmm det skulle altså bety at han med 6 slike søyler setter til lovs 2004 poser pr år, og det kan da neppe stemme???? Et snitt på 5,5 pr dag....

Kanskje jeg må sjekke hjemmesiden for vedkommende kanal...

*enda mer sjokkert*

[morsan]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 19.27):

he he;-)

Men angående Plaza: det var ikke et "fjell" men en smal søyle av en pose oppå en pose etc.

Men som sagt: Jeg var mer enn sjokkert ved tanken på én slik søyle - og så var det seks av dem!!

Fant ut på nettet nå at Plaza er 117 meter høyt. Hvor høy er en potetgullpose (stor)? La oss si 35 cm??

Det vil si at en søyle er 334 poser - altså nesten en per dag.

Hmmmmm det skulle altså bety at han med 6 slike søyler setter til lovs 2004 poser pr år, og det kan da neppe stemme???? Et snitt på 5,5 pr dag....

Kanskje jeg må sjekke hjemmesiden for vedkommende kanal...

*enda mer sjokkert*

En pose om dagen står det her.

mer enn ille nok, men tross alt bedre enn 5,5!! ;-)

http://www.duerhvaduspiser.tv3.no/index.phtml?inc=news2&news_id=267

[Gjest Persille]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 19.32):

En pose om dagen står det her.

mer enn ille nok, men tross alt bedre enn 5,5!! ;-)

http://www.duerhvaduspiser.tv3.no/index.phtml?inc=news2&news_id=267

Jeg klarer sjelden spise en hel pose alene på en helg en gang, jeg?

Det er jo bare godt litt - og så blir det nok på et vis.

Jeg kan småspise sjokolade eller potetgull eller annet flere ganger i løpet av en dag, men sette med ned å spise en hel pose? Det er ikke mulig for meg...

[morsan]

  Persille skrev (På 30.11.2005 den 19.44):

Jeg klarer sjelden spise en hel pose alene på en helg en gang, jeg?

Det er jo bare godt litt - og så blir det nok på et vis.

Jeg kan småspise sjokolade eller potetgull eller annet flere ganger i løpet av en dag, men sette med ned å spise en hel pose? Det er ikke mulig for meg...

Man kan venne seg til alt, til og med heroin, så da kan man sikkert venne seg til/"trene seg opp" til å spise en pose pottis hver dag!! ;-)

[Gjest Tralalalei]

  Spirr skrev (På 30.11.2005 den 15.31):

Når man ser disse menneskene på McDonalds med pluss-sizemenyer, er det ikke bare genetisk betinget..

Spesielt tykke er de på Mcdonalds på Nordby i Sverige.

De drar på helgetur over grensa for å handle lassevis med mat og så tar de seg en matbit på McDoanalds da. Ble helt fasinert da jeg var der.

Har aldri sett så mange overvektige samlet på et sted.

[favn]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 19.32):

En pose om dagen står det her.

mer enn ille nok, men tross alt bedre enn 5,5!! ;-)

http://www.duerhvaduspiser.tv3.no/index.phtml?inc=news2&news_id=267

'Viktige begivenheter i livet, som da de bestemte seg for å gifte seg og dagen Tina-Emilie ble født, har sine egne spesielle potetgullposer som ble spist i den anledning.'

Jesus Kristus, dette må være folk fra Las Vegas inkognito. Verste jeg har sett...

[morsan]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 20.05):

'Viktige begivenheter i livet, som da de bestemte seg for å gifte seg og dagen Tina-Emilie ble født, har sine egne spesielle potetgullposer som ble spist i den anledning.'

Jesus Kristus, dette må være folk fra Las Vegas inkognito. Verste jeg har sett...

Å guri - du leste mer enn meg!!

Jeg så ikke starten påprogrammet der familien ble presentert - jeg kom vel inn opmtrent da ernæringsdama viste dem et bord med "dette spiser dere på en uke"! det var lass på lass med hamburgere, koteletter etc. Helt ufattelig at to personer kan spise så mye.

Men som jeg sa til Persille: Man kan venne seg til alt! ;-) Mageskinnet utvider seg - det skal godt gjøres å regelrett sprekke slik som han mannen i Monthy Pyton-filmen!

[morsan]

  Tralalalei skrev (På 30.11.2005 den 20.03):

Spesielt tykke er de på Mcdonalds på Nordby i Sverige.

De drar på helgetur over grensa for å handle lassevis med mat og så tar de seg en matbit på McDoanalds da. Ble helt fasinert da jeg var der.

Har aldri sett så mange overvektige samlet på et sted.

Og hva tenke de andre da de så at du kom inn? ;-)

"Join the party"?? ;-)

[favn]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 20.09):

Å guri - du leste mer enn meg!!

Jeg så ikke starten påprogrammet der familien ble presentert - jeg kom vel inn opmtrent da ernæringsdama viste dem et bord med "dette spiser dere på en uke"! det var lass på lass med hamburgere, koteletter etc. Helt ufattelig at to personer kan spise så mye.

Men som jeg sa til Persille: Man kan venne seg til alt! ;-) Mageskinnet utvider seg - det skal godt gjøres å regelrett sprekke slik som han mannen i Monthy Pyton-filmen!

Er dette et program på tv? Det oppfattet jeg ikke *groggy av influensa*

Selvfølgelig - når jeg bare får tenkt meg om...

[morsan]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 20.05):

'Viktige begivenheter i livet, som da de bestemte seg for å gifte seg og dagen Tina-Emilie ble født, har sine egne spesielle potetgullposer som ble spist i den anledning.'

Jesus Kristus, dette må være folk fra Las Vegas inkognito. Verste jeg har sett...

Noe annet: Det står i artikkelen at det blir mye taco - gjerne fem ganger i uka.

Men er taco _i seg selv_ så ille, da? Hvis man spiser en del grønnsaker og begrenser den totale mengden?

riktignok: Vi har taco kun 2-4 gng i måneden, så vi er uansett langt unna dette paret! ;-)

[morsan]

  favn skrev (På 30.11.2005 den 20.13):

Er dette et program på tv? Det oppfattet jeg ikke *groggy av influensa*

Selvfølgelig - når jeg bare får tenkt meg om...

Ja, men har kun sett deler av dette + en enda mindre del av et av de andre.

Men det ser ut til at disse folkene får god hjelp, støtte og oppfølging i å legge om kostholdet sitt (+ lett trening).

Men man kan bli lettere kvalm av å se hva de setter til livs!!

[AAA]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 20.16):

Noe annet: Det står i artikkelen at det blir mye taco - gjerne fem ganger i uka.

Men er taco _i seg selv_ så ille, da? Hvis man spiser en del grønnsaker og begrenser den totale mengden?

riktignok: Vi har taco kun 2-4 gng i måneden, så vi er uansett langt unna dette paret! ;-)

Hei!

Det er kjøttdeigen i tacos som gjør det til fy-fy mat - iallefall hvis det blir for ofte. Bytter man til karbonadedeig blir det noe helt annet.

....Men karbonadedeig koster jo aldri kr 19,90 pr pakke. Hrmf.

MVH

MVH

[favn]

  morsan skrev (På 30.11.2005 den 20.16):

Noe annet: Det står i artikkelen at det blir mye taco - gjerne fem ganger i uka.

Men er taco _i seg selv_ så ille, da? Hvis man spiser en del grønnsaker og begrenser den totale mengden?

riktignok: Vi har taco kun 2-4 gng i måneden, så vi er uansett langt unna dette paret! ;-)

Kanskje grønnsakene begrenser seg til ei kvart lita teskje hakket agurk? *s*

[Gjest matmisbruker]

Sterkt overvektige har som oftest et spiseproblem, det blir mer og mer dokumenter og akseptert. Spiseforstyrrelsen heter tvangsspising, og er nesten bulimi, men uten renselsen.

Når man har en spiseforstyrrelse, er det ikke bare å "knipse" seg ut av den. Det er akseptert for anorektikere, og bør snart blir akseptert for andre spiseforstyrrelser også.

Dersom en tvangsspiser ikke klarer å skjerne barna sine fra spiseforstyrrelsen, blir de naturligvis overvektige, de også. Det ligger i sakens natur, at overvektige har gener som disponerer for overvekt, noe barna da også blir utsatt for.

Jeg snakker her om alvorlig overvekt, dvs fedme, BMI på over 30 og vel så det.

En del middels overvektige, er ikke spesielt opptatt av kosthold, og har ikke oversikt over hva som er sunt og ikke. Da blir jo naturligvis kostholdet deretter, og barna blir også overvektige,, dersom de er disponert for det.

Jeg lider av tvangsspising selv, men er svært opptatt av at barna mine skal få et goft og fornuftig kosthold uten for mye fokus på vekt. Jeg har slanke barn, men er sterkt overvektig selv.

Til slutt: Det er ikke alle som synes det er så ille å være overvektig. Og dersom de synes det, så skyldes det folks fordommer, sjelden overvekten i seg selv. Før den medfører helseproblemer, naturligvis.

Jeg - som tvangsspiser - er uhyre provosert over den arrogansen og de holdningene folk har til overvektige, og hvordan folk snakker om det uten å gidde å sette seg inn i hva det egentlig dreier seg om.

(Forresten - jeg går i psykoterapi, og har tatt tak i problemene mine. Så ingen skal være i tvil om det... Men løst dem, har jeg ikke gjort)