Tykke foreldre og tykke barn

[Gjest Potensiell Dundre]

"Når så man vet at noen familier legger fortere på seg enn andre blir det jo spesielt viktig å lære barna våre gode matvaner og moderasjon."

Da er jo spørsmålet, _hvorfor_ legger de fort på seg? Du sier jo selv at det i de fleste tilfeller ikke skyldes gener og arv, bare at de spiser feil. Jeg får ikke dette helt til å henge sammen.

Selv om du er en av dem som underrapporterer hva de spiser, så si ikke at dette gjelder alle overvektige, for det gjør det ikke. Det er slett ikke alle som har spist seg store, det er jeg et eksempel på selv. Det ligger flere årsaker bak overvekt enn bare det å spise feil og ikke mosjonere!

Det er vel hevet over enhver tvil at noen legger lettere på seg enn andre, dette har med metabolismen i kroppen å gjøre - noe som selvfølgelig er arvelig til en viss grad. Man kan utfra dette si at det er "arvelig" å legge på seg.

MEN - ingen legger på seg hvis de spiser færre eller like mange kalorier enn man forbruker!! (Bortsett fra i helt spesielle tilfeller der f.eks medisiner spiller en rolle, men dette er ekstremt sjelden tatt antallet overvektige i betraktning).

Det som nok heller er tilfelle er at mange tykke mennesker sier at det er medisiner, sykdom, arv/gener etc som er skylden til overvekten, og nekter å innrømme at de spiser helt feil og altfor mye!

Som en her før sa så godt: Hvis man er av de som lett legger på seg så må man nesten betrakte seg selv som en matallergiker som må være svært forsiktig med mat! Og dette blir ansvaret til de foreldre som har barn som kan ha "arvet" det å lett legge på seg.

[morsan]

Hos Gilde forteller de at malt kjøttdeig har 14 g fett, karbonadedeig 6 g fett.

Det blir jammen meg hipp som happ for meg.

gilde.no

Ett gram spart her og ett gram spart der - det blir mye av det til slutt! ;-)

Men kommer selvsagt an på mengedn og hyppigheten man spiser denne retten! ;-)

Men en ting jeg ikke skjønner er dem som for å redusere fettmengden tvinger i seg skummet melk fremfor lettmelk, selv om de ikke synes at det er så godt, når det tross alt er bare 1,0% fett i sistnevnte (fra Q vel og merke - fra Tine 1,5%).

Det er tross alt grenser for hvor mye man sparer inn på det. Kanskje særlig når man til det samme brødmåltiden bruker "lett"-margaring med 40% fett! ;-)

men jeg skal slutte - ettersom slike tall ikke sier deg noen ting! ;-)

[favn]

Ett gram spart her og ett gram spart der - det blir mye av det til slutt! ;-)

Men kommer selvsagt an på mengedn og hyppigheten man spiser denne retten! ;-)

Men en ting jeg ikke skjønner er dem som for å redusere fettmengden tvinger i seg skummet melk fremfor lettmelk, selv om de ikke synes at det er så godt, når det tross alt er bare 1,0% fett i sistnevnte (fra Q vel og merke - fra Tine 1,5%).

Det er tross alt grenser for hvor mye man sparer inn på det. Kanskje særlig når man til det samme brødmåltiden bruker "lett"-margaring med 40% fett! ;-)

men jeg skal slutte - ettersom slike tall ikke sier deg noen ting! ;-)

Joa, jeg skjønner jo forskjellen på 1% og 40% fett, og at for folk som kjemper mot kiloene spiller endog 6% og 14% forskjell.

Men for meg og mine er problemstillingen fremmed. Så da har jeg lissom ikke noe forhold til 6% eller 14% fett. Sto det derimot 20% eller 30% på pakken, hadde jeg styrt unna.

[morsan]

Joa, jeg skjønner jo forskjellen på 1% og 40% fett, og at for folk som kjemper mot kiloene spiller endog 6% og 14% forskjell.

Men for meg og mine er problemstillingen fremmed. Så da har jeg lissom ikke noe forhold til 6% eller 14% fett. Sto det derimot 20% eller 30% på pakken, hadde jeg styrt unna.

I "gamle dager" (Pre Fedon etc) sa man at av alle nødvendige kcalorier per dag burde 20% være fett. Så hvis totalantallet kcal ikke overstiger forbruket, og man spiser en del mat uten (så mye) fett, så kan man jo la en liten del av maten inneholde 20-30%.

[favn]

I "gamle dager" (Pre Fedon etc) sa man at av alle nødvendige kcalorier per dag burde 20% være fett. Så hvis totalantallet kcal ikke overstiger forbruket, og man spiser en del mat uten (så mye) fett, så kan man jo la en liten del av maten inneholde 20-30%.

Feks gjennom å spise skikkelig ost bla. De magre er... sannelig magre og smaker noe jeg er sikker på man isolerer hus med.

[Gjest matmisbruker]

Det er vel hevet over enhver tvil at noen legger lettere på seg enn andre, dette har med metabolismen i kroppen å gjøre - noe som selvfølgelig er arvelig til en viss grad. Man kan utfra dette si at det er "arvelig" å legge på seg.

MEN - ingen legger på seg hvis de spiser færre eller like mange kalorier enn man forbruker!! (Bortsett fra i helt spesielle tilfeller der f.eks medisiner spiller en rolle, men dette er ekstremt sjelden tatt antallet overvektige i betraktning).

Det som nok heller er tilfelle er at mange tykke mennesker sier at det er medisiner, sykdom, arv/gener etc som er skylden til overvekten, og nekter å innrømme at de spiser helt feil og altfor mye!

Som en her før sa så godt: Hvis man er av de som lett legger på seg så må man nesten betrakte seg selv som en matallergiker som må være svært forsiktig med mat! Og dette blir ansvaret til de foreldre som har barn som kan ha "arvet" det å lett legge på seg.

Enig i det du skriver, men det er nok vanskelig å betrakte seg selv som matallergiker fordi man legger fort på seg, dersom det medfører at man må gå sulten for å holde seg slank. Det å bli mett er et av menneskenes aller sterkeste "instinkter", så det krever virkelig en kraftinnsats å greie å leve med så stor forsakelse på sikt.

Når det er sagt, så tror jeg at de fleste vil klare å holde seg innenfor en sunn vekt ved selv om man spiser seg mett, dersom man spiser sunt og trener. Men sylslank er det ikke sikkert man blir. Det bør ikke være målet heller, etter min mening.

[Gjest Potensiell Dundre]

Enig i det du skriver, men det er nok vanskelig å betrakte seg selv som matallergiker fordi man legger fort på seg, dersom det medfører at man må gå sulten for å holde seg slank. Det å bli mett er et av menneskenes aller sterkeste "instinkter", så det krever virkelig en kraftinnsats å greie å leve med så stor forsakelse på sikt.

Når det er sagt, så tror jeg at de fleste vil klare å holde seg innenfor en sunn vekt ved selv om man spiser seg mett, dersom man spiser sunt og trener. Men sylslank er det ikke sikkert man blir. Det bør ikke være målet heller, etter min mening.

Jeg har som veldig overvektig slitt med slanking hele livet, de siste 12 årene (ca) har jeg greid å holde en akseptabel vekt med å leve meget nøkternt i matveien. Det dreier seg ikke om å sulte seg men å spise kun det kroppen trenger for å være frisk, sunn og å bli mett.

Vi som er overvektige (jeg ser på meg selv som potensiell overvektig) spiser ikke bare slik at vi blir mette, vi overspiser noe så inni granskauen!! 6 brødskiver f.eks...doble middagsporsjoner...3 store kakestykker...

Det ER et slit, hele tiden! Jeg kan ikke slutte å tenke "magert" en eneste dag - da sklir jeg fort ut i matorgier igjen. Men følelsen du har som tjukk er så ille at jeg ofrer gjerne øyeblikksnytelsen som å spise gir meg.

[morsan]

Feks gjennom å spise skikkelig ost bla. De magre er... sannelig magre og smaker noe jeg er sikker på man isolerer hus med.

he he, ja, det er jeg enig i!

Det er visse matretter som er slik at dersom man ikke har "råd" (i slankemessig betydning) å spise den "ordentlige" varianten, så bør man la være.

Som en gang under kaffeslaberas jeg fikk servert "magre vafler", laget på skummetmelk + noe sammalt mel! *fysjom*

En salat er naturlig magert og godt, men slankevafler er jo en gedigen selvmotsigelse.

[favn]

he he, ja, det er jeg enig i!

Det er visse matretter som er slik at dersom man ikke har "råd" (i slankemessig betydning) å spise den "ordentlige" varianten, så bør man la være.

Som en gang under kaffeslaberas jeg fikk servert "magre vafler", laget på skummetmelk + noe sammalt mel! *fysjom*

En salat er naturlig magert og godt, men slankevafler er jo en gedigen selvmotsigelse.

Nettopp. Alt til sin tid.

Vi hadde besøk og stilte med en raus stabel vafler. Gjeste-gutten ble stor i øynene og spiste og spiste og... sa til mora at såååå gode vafler hadde han aldri spist før, i alle fall ikke hjemme. Da vi mødrene sammenlignet, var det nettopp smøret det sto i, hun kneip stramt til der jeg doblet

Nå fikk jeg lyst på vafler, gitt.

[Gjest matmisbruker]

Jeg har som veldig overvektig slitt med slanking hele livet, de siste 12 årene (ca) har jeg greid å holde en akseptabel vekt med å leve meget nøkternt i matveien. Det dreier seg ikke om å sulte seg men å spise kun det kroppen trenger for å være frisk, sunn og å bli mett.

Vi som er overvektige (jeg ser på meg selv som potensiell overvektig) spiser ikke bare slik at vi blir mette, vi overspiser noe så inni granskauen!! 6 brødskiver f.eks...doble middagsporsjoner...3 store kakestykker...

Det ER et slit, hele tiden! Jeg kan ikke slutte å tenke "magert" en eneste dag - da sklir jeg fort ut i matorgier igjen. Men følelsen du har som tjukk er så ille at jeg ofrer gjerne øyeblikksnytelsen som å spise gir meg.

De fleste overvektige spiser mye, men noen spiser langt mindre enn 6 brødskiver og doble middagsporsjoner uten at de er slanke av den grunn.

Det er forskjell på mennesker, også overvektige. Og noen tåler faktisk nesten "ingenting", og må sulte seg dersom de ønsker en idealslank kropp.

Synes man skal vokte seg for å opplese sannheter på alle andres vegne. Det er ikke sikkert det som gjelder for deg, gjelder for alle andre.

Og kanskje har du en ekstra sterk psyke, som tåler å gjøre slike livsstilsendringer uten at det koster deg altfor mye. Ikke alle er sånn.

[Gjest Potensiell Dundre]

De fleste overvektige spiser mye, men noen spiser langt mindre enn 6 brødskiver og doble middagsporsjoner uten at de er slanke av den grunn.

Det er forskjell på mennesker, også overvektige. Og noen tåler faktisk nesten "ingenting", og må sulte seg dersom de ønsker en idealslank kropp.

Synes man skal vokte seg for å opplese sannheter på alle andres vegne. Det er ikke sikkert det som gjelder for deg, gjelder for alle andre.

Og kanskje har du en ekstra sterk psyke, som tåler å gjøre slike livsstilsendringer uten at det koster deg altfor mye. Ikke alle er sånn.

At noen tåler "ingenting" før de legger på seg tror jeg er en sannhet med modifikasjoner...

Som sagt før: Kroppen lagrer først fett når kaloriinntaket overstiger forbruket!

At mange overvektige PÅSTÅR at de spiser "ingenting" men likevel legger på seg er et ikke ukjent fenomen. Men hvis man helt ærlig skriver opp hver smule man spiser i løpet av en uke vil man nok se at inntaket er laaaaangt større en nødvendig - og hva våre slanke medsøster- og brødre gjør!

[Gjest matmisbruker]

At noen tåler "ingenting" før de legger på seg tror jeg er en sannhet med modifikasjoner...

Som sagt før: Kroppen lagrer først fett når kaloriinntaket overstiger forbruket!

At mange overvektige PÅSTÅR at de spiser "ingenting" men likevel legger på seg er et ikke ukjent fenomen. Men hvis man helt ærlig skriver opp hver smule man spiser i løpet av en uke vil man nok se at inntaket er laaaaangt større en nødvendig - og hva våre slanke medsøster- og brødre gjør!

Jeg er stort sett enig med deg. Men jeg tror det er flere unntak enn du gjør, uten at det er noen stor sak.

Når det gjeldre vekttap og livsstilsendring, derimot, så er matematikken i det at man må spise mindre (eller i alle fall ikke mer) enn man forbrenner. Så enkelt og logisk. I praksis er sammenhengene uhyre mer komplekse for svært mange, hvilket sikkert er noe av årsaken til at vidunderkurer mot overvekt fremdeles ikke er funnet.