Mannfolk!

[Gjest Siiiki]

Nå er jeg skikkelig lei menn. Spesielt den useriøse, vinglete sorten! Kort fortalt:

Jeg er en jente på 31 år som har hatt to lengre forhold til menn som egentlig ikke ville noe annet enn å date litt, ha sex, men ingen forpliktelser utover det ("oppnådde" tittelen kjæreste etter lang tids dating), til slutt ble jeg lei all vinglingen (etter å ha gitt ca tusen sjanser), og sa stopp. To ganger, altså!

Noen måneder etter det siste bruddet traff jeg en ny fyr, og vi har datet i 3-4 mnd nå. Han er topp, vi prater meget godt sammen, sexen er meget bra og alt burde være fryd og gammen.

Hadde forleden den første seriøs praten, og da ble jeg litt overrasket. For han sa klart og tydelig at han var "lei damer" (hadde vært i et slitsomt forhold før han traff meg), og hadde det ikke vært for at jeg var meg, så hadde han ikke orket å treffe meg i det hele tatt. Det han mente med det er at jeg ikke stiller noen krav, er blid og positiv.

Han sa videre at han synes jeg var altfor bra til at han kan la meg gå, men at han ikke kan forplikte seg noe nå (utover at han ikke har sex med andre), men at han trengte tid. På direkte spm svare han at han trodde at han kunne bli glad i meg, og at han ikke utelukket at han en dag ville være kjæresten min.

Jeg vil jo ikke mase, eller legge press på noen, men jeg er bare så utrolig lei av å bli såret, gang på gang.

Egentlig har jeg det jo bra, han er virkelig snill mot meg og prioriterer meg - så vi skal ha en anledning til å bli kjent, men på den annen side skulle jeg gjerne ha møtt en fyr som sa "Du er fantastisk, jeg vil ikke miste deg"!

Skal jeg bruke mer tid på dette, eller er det bare å bli lurt igjen?! Blir veldig glad for råd

[ShitDiddelyDo]

Tror en del mannfolk er annerledes skrudd sammen enn en del kvinnfolk.

Jeg får inntrykk av at en del av dere, altså dere kvinner, har et slags overordnet mål om å finne denne drømmeprinsen dere kan leve sammen med i sus og dus resten av livet, og at dere ikke føler dere som komplette kvinnfolk hvis dere er single og ikke finner denne prinsen.

Hva mannfolk angår får jeg inntrykk av at dette sus og dus-livet med et eller annen kvinnfolk ikke er like høyt prioritert. Noen av oss trives kanskje til og med så godt som single at vi ikke er interessert i å vikle oss inn i noe særiøst forhold, og med det miste den friheten mange av oss liker.

Og det er jo denne typen mannfolk du ser ut til å ha møtt.

Hvis du med dette siste hankjønnet du her beskriver er klar for noe utover det dere allerede har, tror jeg kanskje at jeg ville droppet ham hvis jeg var deg, for av det du skriver her virker han ikke klar for noe mer, og hvis du går og håper på at han en eller annen gang skal ta til vett (vett i forhold til en kvinnes tankegang), tror jeg du kan bli såret igjen.

Jeg synes for øvrig du i framtiden burde ta samtaler som den dere nå tok litt tidligere enn etter 3-4 måneder. Dette for at du ikke skal falle mer og mer og ende opp med knust hjerte.

[fuji1365380447]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver, og jeg vet at det er svært frustrerende å ha det slik.

Men nå skal jeg likevel provesere litt:

Grunnen til at du havner i slike skjeve forhold er at du satser på feil menn. Disse signalene er tydelige tidlig i et forhold, og allerede da bør du trekke deg.

En mann vil selvfølgelig aldri si nei til en flott kvinne som han kan ha fast sex med, men som ikke krever noe mer. En ekte mann som vil noe mer, lar dette skinne igjenom tidlig i forholdet.

Ved full klaff så vet begge parter at dette er kjærlighet i løpet av en måneds tid. Den type nøling og trenering som du forteller skjer ikke når man har truffet kvinnen i ditt liv!

Du fortjener bedre enn å være sammen med en mann som bare har et forhold til deg fordi det er bekvemt.

Kom deg ut, og start letingen etter en mann som virkelig kan elske deg av hele sitt hjerte. Det er du verdt!!!!

[Gjest erdenjeger]

Litt av problemet til menn er at de tenker mer med underlivet enn med hodet, og da er det lett å bli revet med.

Problemet til menn er da at de ikke er tøffe nok til å si hvordan de vil ha det, men dilter etter helt til det er for sent.

[Gjest Siiiki]

Takker for svar..

må bare legge til at sistemann virker mer seriøs enn de to andre - mye mer opptatt av meg og hvordan jeg har det, mer ærlig og prioriterer mer. Og han ringte nå nettopp og lurte på om vi ikke kunne reise bort litt sammen i julen for å få anledning til å tilbringe litt mer tid sammen. Så han vil jo ialle fall bli bedre kjent med meg!

Skulle bare ønske at han var litt mer ivrig på å virkelig prøve å beholde meg!

[Gjest salmiakk]

Klart han liker å være med deg. Du er som jeg var før jeg møtte min mann: Enkel og grei og lett å ha å gjøre med. ingen krav.

Når jeg møtte min mann så merket vi begge to ganske så umiddelbart at alt klaffet.

Det var unødvendig å lure på slike problemstillinger som du tar opp for de eksisterte ikke.

Du merker om en person virkelig er engasjert i deg. Det skal mer til enn at dere trives sammen og at dere har dere innimellom.

Vær litt mer kresen. Ikke vær redd for å kreve. Om de ikke tåler det så stikker de, men kanskje så finner du en som blir:)

[Jeg er en annen]

Syns svarene du har fått er for kategoriske, f eks at man må vite at man må ønske å være sammen for livet etter en måned etc. Folk er forskjellige og vil merke slikt etter ulik tid. Noen blir fort forelsket, andre trenger lenger tid. Ut fra det du skriver syns jeg i utgangspunktet fyren du har truffet virker ærlig og ryddig.

[Gjest Siiiki]

Syns svarene du har fått er for kategoriske, f eks at man må vite at man må ønske å være sammen for livet etter en måned etc. Folk er forskjellige og vil merke slikt etter ulik tid. Noen blir fort forelsket, andre trenger lenger tid. Ut fra det du skriver syns jeg i utgangspunktet fyren du har truffet virker ærlig og ryddig.

Takk for det.. jeg håper virkelig det! Han er den beste jeg har truffet på mange år, og jeg liker han faktisk veldig, veldig godt uansett om han vil ha meg eller ikke.

Men er så vanskelig å se ting klart når man står midt oppi det selv!

[ShitDiddelyDo]

Takk for det.. jeg håper virkelig det! Han er den beste jeg har truffet på mange år, og jeg liker han faktisk veldig, veldig godt uansett om han vil ha meg eller ikke.

Men er så vanskelig å se ting klart når man står midt oppi det selv!

Nå er det jo uansett slik at man må satse litt i kjærligheten, og at man ikke kommer langt hvis man ikke prøver.

Følg magefølelsen din, og klin til. Du vil sannsynligvis angre dersom du ikke gjør det, og tar feil.

Lykke til!

[Gjest Siiiki]

Nå er det jo uansett slik at man må satse litt i kjærligheten, og at man ikke kommer langt hvis man ikke prøver.

Følg magefølelsen din, og klin til. Du vil sannsynligvis angre dersom du ikke gjør det, og tar feil.

Lykke til!

Takk..

tror jeg er nødt, for jeg liker han jo så godt!

Men går det feil når igjen, går jeg i kloster og venter til den kjekke prinsen kommer ridende, drar meg ut av tårnet (hmm, er det tårn i klostre.?!) og setter ringen på fingeren min! )

[Gjest enda en annen]

Nesten som jeg kunne skrevet det selv...

Litt farget av at jeg selv sitter i samme suppa: Gi ham en sjanse til da... Alt er jo flott, han spør jo bare om litt mer tid!

Men la ham ikke ta deg for gitt...

(Det er nok det svaret jeg ville ønsket meg!)

[ShitDiddelyDo]

Takk..

tror jeg er nødt, for jeg liker han jo så godt!

Men går det feil når igjen, går jeg i kloster og venter til den kjekke prinsen kommer ridende, drar meg ut av tårnet (hmm, er det tårn i klostre.?!) og setter ringen på fingeren min! )

Hvis det der er vanlig tankegang innad i landets klostre, burde flere gutter sette kursen i den retning.

[fuji1365380447]

Syns svarene du har fått er for kategoriske, f eks at man må vite at man må ønske å være sammen for livet etter en måned etc. Folk er forskjellige og vil merke slikt etter ulik tid. Noen blir fort forelsket, andre trenger lenger tid. Ut fra det du skriver syns jeg i utgangspunktet fyren du har truffet virker ærlig og ryddig.

Jeg var kanskje litt kategorisk i mitt svar, men det er nå en gang min erfaring. Nå er det jo ikke dermed sagt at dette gjelder for alle.

Jeg var i mange forhold før jeg traff min elskede. Og felles for de mange av disse forholdene var at jeg ville ha en kjæreste, mens mennene bare ville ha en fast elskerinne...

Jeg unnskyldte dem alltid med at "for noen tar det lengre tid å føle seg sikker" eller "hvis jeg bare ikke maser, så vil han nok bli min"

Men da jeg traff min nåværende samboer var det full klaff med en gang. Han var ikke redd for å si at han ville være sammen med meg, han viste at han var forelsket i meg. Og det var som å komme "hjem".

Og nå vet jeg at det alltid vil være oss to.

[Gjest Det går flere tog]

Denne mannen virker kynisk som vil sette deg på vent, jeg synes ikke du skal kaste bort mer tid på han. Det synes som han virker fornøyd med gratis sex og ikke noe mer.

[Gjest Siiiki]

Denne mannen virker kynisk som vil sette deg på vent, jeg synes ikke du skal kaste bort mer tid på han. Det synes som han virker fornøyd med gratis sex og ikke noe mer.

Han setter meg jo ikke akkurat på vent da.

Han er jo masse sammen med meg, og det er jo hyggelig for meg også det. Han bor et lite stykkeunna, men er virkelig flink til å prioritere meg, og det er ikke bare sex det er snakk om. Det eneste er at han ikke vil kalle meg kjæresten sin enda, og det synes jeg er litt rart, for vi er jo akkurat som kjærester.

Har tenkt litt på det, og har funnet ut at jeg vil gi han litt tid, og samtidig la han ta det meste av initiativet - på den måten får jeg vel signaler om hva han mener om oss.

[Lillemus]

Jeg hadde ikke orket å vingle sånn i det uvisse i mndsvis. Vi hadde en liten prat om forpliktelser og forhold alt etter et par uker vi... ) Men da hadde vi alt klarlagt (pr. mail) at han hadde følelser for meg, jeg begynte å få følelser for ham da, så han var "tidligere ute" enn meg på den fronten da.

At man kan si at det er den livslange kjærligheten i løpet av en mnd er kanskje litt drøyt, men jeg mener man kan forvente etter en mnds tid at vedkommende kan si om han vil være kjæresten din eller ikke.

[Babette]

Ikke vanskelig å forstå at du er lei av menn med forpliktelsesvegring.

Men det er noen som sier en ting med munnen og noe annet med øynene og i handling. De sier de ikke er klar for noe forhold, men oppfører seg opp over ørene forelsket.

Så det er ikke lett å mene noe med sikkerhet ut fra det du forteller. Uansett bør du ikke la tidligere dårlige erfaringer ødelegge sjansene.

Da jeg traff kjæresten min, bedyret han at han ville være single en god stund, og slå ut håret.

Og jeg trengte tid til å slikke sår etter en dramatisk separasjon.

Men så slo lynet ned.

[Gjest -lonelyP]

Mannen vil ha en sexpartner og ikke noe ansvar. Du er en elskerinne. Er det virkelig noe å satse på?

Men ut fra trådene her ser det ut til at du vil godta det. Lykke til. Håper det går bedre med deg enn med meg.

[Gjest det er håp for deg også:-)]

Hei

Utrolig så mange innlegg her inne på DOL som kunne vært skrevet av meg:-)

Har vært i den samme situasjonen som deg. Jeg var nylig separert og falt pladask for en annen mann bare måneder etter samlivsbruddet (sikker ganske vanlig). Han jeg forelsket meg så hodestups i var også separert. Jeg visste med en gang at dette var en mann jeg kunne tenke meg å bli sammen med, han passet meg perfekt på alle måter. Han derimot var litt mer fornuftig. Mente at siden vi nettopp hadde blitt separerte begge to så var det lureste å være single en stund. Vi kunne ha hverandre som sexualpartnere.

Slik var det i et par måneder. Vi hadde sex med hverandre, ringte og sendte sms til hverandre hver dag, traff hverandre så ofte som mulig, og hadde det helt topp sammen. Men ingen måtte få vite om vårt forhold siden vi ikke var kjærester, jeg var opp over øreneforelsket, men han var i tvil. Sa mange ganger at jeg ikke ville bare ha et "knulleforhold" til han, men et seriøst forhold. Han sa at han ikke ville det, men at han heller ikke ville miste meg, for han mente jeg var en dame å satse på når den tid kom at han ble klar for et nytt forhold. Tilslutt klarte jeg ikke mer av denne uvissheten. Jeg ville ikke bli såret dersom han plutselig fant en annen, så jeg sa til han at nå fikk det være nok. Så jeg sa at jeg ikke ville fortsette slik vi gjorde. Sa at han rett og slett ikke kunne få i både pose og sekk lenger. Han fikk se og bli ferdig med singellivet sitt uten meg som knullekompis. Ble enige om å kutte kontakten.

Etter 3 dager fikk jeg en mail fra han hvor han spurte om han kunne få en ny sjanse. Han sa at han hadde savnet meg så veldig og var sikker på at det var meg han ville ha. Det hadde gått opp for han at han han faktisk elsket meg og at han hadde lysst til å være sammen meg meg på ordentlig. Jeg ga han en ny sjanse (hadde jo ligget på sofaen i 3 dager og grått:-)). Etter den tid ( ca. 1 år siden) har alt vært helt perfekt. Vi har vært skikkelige kjærester og nå skal vi også bli samboere, har kjøpt hus sammen. Han sier hver dag til at han elsker meg, og jeg er helt sikker på at han mener det. Livet er helt fantastisk!!!! SÅ stå på, ikke gi opp, men still krav.

[Gjest Siiiki]

Hei

Utrolig så mange innlegg her inne på DOL som kunne vært skrevet av meg:-)

Har vært i den samme situasjonen som deg. Jeg var nylig separert og falt pladask for en annen mann bare måneder etter samlivsbruddet (sikker ganske vanlig). Han jeg forelsket meg så hodestups i var også separert. Jeg visste med en gang at dette var en mann jeg kunne tenke meg å bli sammen med, han passet meg perfekt på alle måter. Han derimot var litt mer fornuftig. Mente at siden vi nettopp hadde blitt separerte begge to så var det lureste å være single en stund. Vi kunne ha hverandre som sexualpartnere.

Slik var det i et par måneder. Vi hadde sex med hverandre, ringte og sendte sms til hverandre hver dag, traff hverandre så ofte som mulig, og hadde det helt topp sammen. Men ingen måtte få vite om vårt forhold siden vi ikke var kjærester, jeg var opp over øreneforelsket, men han var i tvil. Sa mange ganger at jeg ikke ville bare ha et "knulleforhold" til han, men et seriøst forhold. Han sa at han ikke ville det, men at han heller ikke ville miste meg, for han mente jeg var en dame å satse på når den tid kom at han ble klar for et nytt forhold. Tilslutt klarte jeg ikke mer av denne uvissheten. Jeg ville ikke bli såret dersom han plutselig fant en annen, så jeg sa til han at nå fikk det være nok. Så jeg sa at jeg ikke ville fortsette slik vi gjorde. Sa at han rett og slett ikke kunne få i både pose og sekk lenger. Han fikk se og bli ferdig med singellivet sitt uten meg som knullekompis. Ble enige om å kutte kontakten.

Etter 3 dager fikk jeg en mail fra han hvor han spurte om han kunne få en ny sjanse. Han sa at han hadde savnet meg så veldig og var sikker på at det var meg han ville ha. Det hadde gått opp for han at han han faktisk elsket meg og at han hadde lysst til å være sammen meg meg på ordentlig. Jeg ga han en ny sjanse (hadde jo ligget på sofaen i 3 dager og grått:-)). Etter den tid ( ca. 1 år siden) har alt vært helt perfekt. Vi har vært skikkelige kjærester og nå skal vi også bli samboere, har kjøpt hus sammen. Han sier hver dag til at han elsker meg, og jeg er helt sikker på at han mener det. Livet er helt fantastisk!!!! SÅ stå på, ikke gi opp, men still krav.

Takk for mail, så fint å høre at det kan gå den veien!

Har tenkt veldig mye på dette de siste dagene - etter at jeg skrev inn her første gangen, og har funnet ut at situasjonen ikke er så ille.

Greit nok at han ikke er klar for å kalle meg kjæresten sin ennå, men han bryr seg om meg - både i ord og gjerning, han vil ikke at vi skal drive med andre.. og han vil reise bort en hel uke sammen med meg i julen, så vi skal bli bedre kjent! I forhold til mine to ekser er han rett og slett MYE bedre, og mye mer seriøs. Og det er jo ikke slik at vi bare har sex, vi finner på masse annet sammen, han har fortalt alle om meg - og han holder rundt meg når vi er ute sammen. Så ikke noe hemmelig sexgreier, i alle fall!

Jeg gir han litt tid, jeg!

Lykke til videre til deg også!