Livet mitt er kaotisk/ Vennesland

[Gjest Sliten]

Har skrevet her tidligere, og trenger noen til å "irettesette" meg litt - igjen.

Har pause i et forhold - til en mann som er midt i en skilsmisseprosess.

Vi var super-forelsket, og møttes mens han var separert. "Datet" noen mnd'r, men så fant han ut at han ikke klarte være kjæresten min lenger. Hvorfor? Pga den situasjon han er i, barn som trenger ham og skifterett etc etc. Han ba meg om å gi ham tid, treffes innimellom. Jeg sa nei til å treffes, men foreslo å gå helt fra hverandre for så å møtes igjen til våren.

Og sånn ble det. Vi har ingen kontakt, og da jeg siden har angret meg på at jeg ikke ville treffe ham i ny og ne, så hadde han allerede "adoptert" mine holdninger, og syns jeg hadde rett i utg-pkt'et ang det å ikke ses. Ved å være helt 100% fra hverandre, så får han jobbet gjennom ting på egenhånd og tatt seg såpass mye av barna som han bør.

Vondt å gå slik og ikke vite. Vet ikke om det blir oss igjen. Vet ikke hvor jeg har ham.

Hva vet jeg om ham i denne tiden? Vel, han og ekskona bytter på å ha ungene - og bytter på å bo i deres felles hus. Hun bor der mest. Han skal flytte i et nytt hus til sommeren, og i mellomtiden sover han på kontoret! (!!) Det er jo tragisk.

Hva han føler for meg, det vet jeg ikke lenger. Han var dypt glad i meg, det vet jeg, men nå er det en og en halv mnd siden vi sist snakket sammen og ga hveradnre en klem.

Det jeg nå tenker er; jeg skulle ønske jeg kunne ringe ham og spør ham hvordan han har det. Samtidig har vi en avtale om holde oss 100% fra hverandre denne tiden. Og hadde han vært klar for å se meg, hadde veø han ringt. Jeg er jo den som tilsynelatende har det greiest oppi dette.

Men likevel blir jeg sprø. Sprø av å ikke vite hva som skjer i livet hans og hva han føler for meg. Hva tenker han om fremtiden.

Klarer sjelden stole på at alt bare ordner seg og at det som skjer det skjer. Dette sliter så på meg.

Prøver gå videre med livet mitt og sier til meg selv at vi har jo enb avtale om å møtes på vårparetn uansett. Men nå må jeg leve mitt liv.

Poenget er; jeg klarer det ikke. Får ham ikke ut av tankene. Klarer ikke legge ham på is - som det heter, og klarer ikke se andre kjekkaser der ute. Det er ham jeg vil ha, men vet at jeg kanskje ikke får ham :/

Dette ble rotete, men kanskje noen kan gi meg råd på veien..

[Gjest Lise M H]

Det kan virke som han egentlig kanskje IKKE ville ha noe forhold med deg, eller noe som helst, siden han ikke ville treffe deg. Slik jeg forstår det har jo han og kona nå skilt lag, og har faste tider med barna. De er dermed ferdige med hverandre? Kanskje. HVIS de var det iallefall, og han ikke er på utkikk etter andre, er det rart han ikke vil ha mer tid med deg. det er tross alt gått en tid etter bruddet nå. Det er jo helst den første mnd etter brudd man kanskje vil, og bør være litt foriktig?

Jeg ville anbefale deg at du enten ringte ham og snakket ut om DETTE, evt sendte ham et brev. det er kanskje lettere å uttrykke seg i brev, og kanskje lettere for ham å svare tilbake.

Spør hva han egentlig vil med fremtida. Om han er usikker på deg, på følelsene sine, på andre , på kona, el.l, Spør om han vil tenke seg å bli sammen med deg noensinne, eller om det er dette han er usikker på.

Gi ham mulighet til ¨å svare for seg.

Si at DERSOM det er tilfelle at han bare trenger tid, men derimot ikke rører andre, og vil komme tilbake til deg snart, kan du vente.

Men om det er fordi han er usikker på følelsene og på hva ham vil, og dermed ikke er så glad i deg lengre, bør du gi klar beskjed om at du ikke gidder vente. Da er det tid for deg å gå ut, treffe andre, tenke på andre ting.

Det sliter deg bare ned ved å sitte og vente på en som kanskje aldri kommer likevel...

Lykke til!

[Gjest Sliten]

Det kan virke som han egentlig kanskje IKKE ville ha noe forhold med deg, eller noe som helst, siden han ikke ville treffe deg. Slik jeg forstår det har jo han og kona nå skilt lag, og har faste tider med barna. De er dermed ferdige med hverandre? Kanskje. HVIS de var det iallefall, og han ikke er på utkikk etter andre, er det rart han ikke vil ha mer tid med deg. det er tross alt gått en tid etter bruddet nå. Det er jo helst den første mnd etter brudd man kanskje vil, og bør være litt foriktig?

Jeg ville anbefale deg at du enten ringte ham og snakket ut om DETTE, evt sendte ham et brev. det er kanskje lettere å uttrykke seg i brev, og kanskje lettere for ham å svare tilbake.

Spør hva han egentlig vil med fremtida. Om han er usikker på deg, på følelsene sine, på andre , på kona, el.l, Spør om han vil tenke seg å bli sammen med deg noensinne, eller om det er dette han er usikker på.

Gi ham mulighet til ¨å svare for seg.

Si at DERSOM det er tilfelle at han bare trenger tid, men derimot ikke rører andre, og vil komme tilbake til deg snart, kan du vente.

Men om det er fordi han er usikker på følelsene og på hva ham vil, og dermed ikke er så glad i deg lengre, bør du gi klar beskjed om at du ikke gidder vente. Da er det tid for deg å gå ut, treffe andre, tenke på andre ting.

Det sliter deg bare ned ved å sitte og vente på en som kanskje aldri kommer likevel...

Lykke til!

Takk for godt råd. Men er likevel redd for å sende ham et brev. Redd for å "mase" - om du skjønner.

Du reagerer litt på at han ikke vil treffe meg. Vel, for å si det slik -Han har hendene fulle med barna sine for tiden, og jeg vet han har det knalltøfft i fht deling av bo/verdier etc.

Joda, han og kona har skilt lag, men er offisielt ikke skilt enda. De lever jo i en kinkig situasjon , ved å dele huset på den måten de gjør. En uke hver liksom.

Du har rett i at han ikke ønsker noe forhold til meg nå, og det er jo det som er poenget. Han er ikke klar. Derfor ble det også kutt. Men hva han ønsker i fremtiden, det vet han jo ikke. Han sa til meg at han _håper_ på en fremtid _sammen_. Jeg vet hvor gla han ble i meg, men vet han trenger tid.

Forøvrig hører det jo med til story'n at han spurte om ikke vi kunne ha jevn kontakt, _selvom_ han måtte gjennomgå alt han gjenomgår. Jeg sa nei av litt ego-grunner. Følte alt da ville bli på hans premisser, samt at han ikke fikk jobbet skikkelig gjennom ting hvis jeg skulle suse rundt ham.

Får se hva jeg gjør. Du har rett i at dette sliter meg ut, ja.

Mvh

[Gjest lucas]

Har du enda ikke funnet ut at hans motiv for å ikke ha kontakt, er at han IKKE vil ha deg? Vi menn bruker ofte å si slik, for å få innpåslitne damer på avstand..., og få de til å skaffe seg andre interesser...

[Gjest Sliten]

Har du enda ikke funnet ut at hans motiv for å ikke ha kontakt, er at han IKKE vil ha deg? Vi menn bruker ofte å si slik, for å få innpåslitne damer på avstand..., og få de til å skaffe seg andre interesser...

Javel? Greit nok. Kan så være, men pleier alle menn også å lyve når de blir konfrontert med et spørsmål? Jeg spurte ham om han trodde det aldri ville bli oss? Han sa "Nei, håper det blir oss, for jeg kjenner bare kjærlighet for deg!"

Ok, hvis det er tilfellet har jeg møtt verdens største drittsekk.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg deler ikke helt din beskrivelse av kaos. Jeg forstår at du er i en kinkig situasjon med å vente uten å vite på hva.

Selvom dere har avtalt "ingen kontakt", er det vel ikke værre annet enn at du kan kontakte han, muntlig eller skriftlig. Men hva vil du fortelle eller spørre han om da? Er det en utfordring?

[Gjest Sliten]

Hei!

Jeg deler ikke helt din beskrivelse av kaos. Jeg forstår at du er i en kinkig situasjon med å vente uten å vite på hva.

Selvom dere har avtalt "ingen kontakt", er det vel ikke værre annet enn at du kan kontakte han, muntlig eller skriftlig. Men hva vil du fortelle eller spørre han om da? Er det en utfordring?

Kanskje feil ordvalg å si at dette er kaos, men vondt og vanskelig er det hvertfall.

Ja, det er klart jeg _kan_ kontakte ham, men vet ikke hva jeg skal si da. Og ja, det er en utfordring. Hvis jeg kontakter ham før "tiden", kan det være han reagerer på det og bare kutter alt.

På den annen side kan det være det er ok.

Jeg er så redd for å gjøre feil overfor ham, for han ber jo om tid og ro, og da blir det vel feil om jeg kontakter ham?

Hva syns du jeg evt kan si, da, hvis jeg kontakter ham? Jeg kan jo ikke si at jeg ikke orker vente de mnd'ene? Jeg må være tålmodig, men skulle ønske jeg visste _noe_ om hva han tenker i stedet for å gå slik i uvisshet.

[rammet]

Kanskje feil ordvalg å si at dette er kaos, men vondt og vanskelig er det hvertfall.

Ja, det er klart jeg _kan_ kontakte ham, men vet ikke hva jeg skal si da. Og ja, det er en utfordring. Hvis jeg kontakter ham før "tiden", kan det være han reagerer på det og bare kutter alt.

På den annen side kan det være det er ok.

Jeg er så redd for å gjøre feil overfor ham, for han ber jo om tid og ro, og da blir det vel feil om jeg kontakter ham?

Hva syns du jeg evt kan si, da, hvis jeg kontakter ham? Jeg kan jo ikke si at jeg ikke orker vente de mnd'ene? Jeg må være tålmodig, men skulle ønske jeg visste _noe_ om hva han tenker i stedet for å gå slik i uvisshet.

Kanskje han tenker på samme måte som deg, at dere jo ble enige om ikke å treffes? Jeg vet ikke om det gjør så stor skade om du sender et lite spørsmål til ham? Da kan han jo gi et svar til deg, om han vil vente litt til?

Med hilsen, også

[Gjest Sliten]

Kanskje han tenker på samme måte som deg, at dere jo ble enige om ikke å treffes? Jeg vet ikke om det gjør så stor skade om du sender et lite spørsmål til ham? Da kan han jo gi et svar til deg, om han vil vente litt til?

Med hilsen, også

Takk for ditt svar. Har ikke tenkt sånn før nå. Ja, det er sant, det _kan_ være han tenker slik, det vet jeg ikke.

MEN det går på stoltheten løs å skulle ta det skrittet - før tiden.

Huff, livet er komplisert, ikke sant?

Alt godt til deg, du som også er rammet.