Depresjon og trygd

[Gjest hjelpes meg]

Jeg trodde at mine mange år med innbetalinger av trygdeavgift ville gi meg en sikkerhet hvis jeg ble syk.

Jeg har alltid vært samvittighetsfull og stått på, hatt full jobb hele mitt voksne liv, strekt meg langt for å gjøre meg fortjent til lønna og presset meg på jobb selv når ting har vært vanskelig.

I fjor gikk jeg på en smell, ble dypt deprimert og hadde selvmordstanker og planer. Det etter å ha vært moderat deprimert i vel ett år og gått på 20% sykmelding. Resultatet av min smell var at jeg ble 100% arbeidsufør, mine sykepengerettigheter var brukt opp i perioden med 20% sykmelding, og jeg måtte søke om rehabilitering.

Nå har også disse rettighetene gått ut. Jeg er tilbake i jobb i 50%, det er utrolig tøft, jeg sliter virkelig med å makte å fylle disse 50%.

Så får jeg ikke lenger rehabilitering, rettighetene er brukt opp. De sier jeg må søke attføring, men når jeg ikke makter mer enn 50% jobb, ikke klarer å tilegne meg ny kunnskap i samme grad som tidligere osv, syns jeg det virker urealistisk.

På trygdekontoret sier de at jeg heller ikke fyller vilkårene for uføretrygd i 50%, jeg har ikke søkt men de mener det ikke er noen vits.

I alle dager - er det virkelig sånn at når man ikke klarer jobben sin lenger er man henvist til sosialstønad? Å være deprimert kan ikke måles i mengde, men jeg kjenner på meg at jeg ikke makter 100% jobb. For å holde hodet over vannet og unngå dyp depresjon igjen er jeg nødt til å ha tid til å trimme, tid til å pleie meg selv, tid til å tenke. Å være alene med barn og samtidig slite psykisk er en utfordring, hvis jeg blir dypt deprimert igjen er det barna som lider mest.

Jeg går til behandling hos psykolog som mener at jeg burde hatt 50% uføretrygd etter å ha slitt med depresjoner i mange år, og de blir verre for hver gang, stadig lengere tidspunkt og stadig vanskeligere å se lyset.

Hva i alle dager skal man gjøre?

[Gjest bebba]

Gå til legen å la han/henne søke midlertidig uføretrygd for deg. Det er ikke trygdekontorets oppgave å svare deg før du har snakket med legen. Hvis legen vurderer deg arbeidsufør så kan ikke trygdekontoret overvurdere det. Stå på, du har rettigheter.

[inkink]

Jeg tror psykiatikerenes ord vil veie mye, dessuten kunne du har søkt om utvidet rehabilitering,etter hva jeg har forstått. Tror forøvrig ikke omskolering hjelper i vår situasjon, en har jo seg selv med på lasset uansett hva en driver med.

Men det er for ille at slike plager liksom ikke blir tatt på alvor. De som styrer dette har nok ikke prøvd selv.

[Gjest profile]

Jeg synes du skal søke på uføretrygd. Du får et skjema på trygdekontoret som du fyller ut. Problemet er vel litt at de er ganske strenge med å innvilge uføre før noe attføring har vært prøvd.

Samtidig kan du jo også søke på om å få forlenget rehabilitering, dersom du er under behandling med utsikter til at situasjonen din vil bedre seg. Tror det burde gå ganske greit. (Håper jeg ihvertfall).

[Gjest piader]

Hei

Var jeg deg ville jeg søkt om 50% uføretrygd etter at jeg hadde orientert og snakket med primærlegen og psykologen. Disse 2 vil måtte komme med en sakkyndig vurdering overfor trygdekontoret under behandlingen av din søknad. Disse papirene ville så evt. bli vurdert av trygdekontorets egen lege.

Det er veldig stor uforstand hos mange saksbehandlere rundt omkring på forskjellige trygdekontor, jeg ville ikke tillagt en enkelt saksbehandlers syn for stor vekt. Men det er dog viktig at man prøver og få til en konstruktiv dialog. Ikke noe er mer vrient en og få en tvangspreget byråkrat mot seg.

I mellomtiden før søknaden blir behandlet ville jeg gjort som andre her sier og søkt om utvidet rehabiliteringsperiode.

Det finnes ingen fornuft i at du skulle måtte henvises til sosialetaten. Du kan be om gratis juridisk hjelp med søknaden og event. anke hos rådet for psykisk helse.

Vær forberedt på at du kanskje må anke, det er ikke uvanlig og mange anker ender positivt. Ved en anke skal vedtaket til det lokale trygdekontoret overprøves av fylkestrygdekontoret.

Jeg synes saksbehandleren din hos trygdekontoret virker uproffesjonell, men i søknadsperioden så prøv og fokusere på din egen helse, tren, plei sosial omgang og prøv og få nok søvn.

Ting ender som regel bra, håper det ordner seg, og det tror jeg det kommer til og gjøre :-)

[frosken]

Psykologen din bør kunne hjelpe deg med å finne løsninger sammen med trygdekontoret. Det kan være en ide om dere har et møte sammen.

Du vil neppe få innvilget uføretrygd etter såpass kortvarig behandlingsforløp; først vil man at det skal være grundig utprøvd og vurdert om du gradvis kan komme i 100% jobb igjen. Men for å finne ut hva som kan være aktuelt å forsøke, så er det viktig at psykologen og du får til en god dialog med trygdekontoret.