Vennen min stenger seg inne

[Gjest vil være anonym nå]

Har en venn som stenger seg inne nå og vil ikke snakke med meg på tlf. Han vil ikke fortelle meg hva som er problemet og ber om tid hele tiden, men i går sa jeg til han at han fikk velge om jeg aldri snakket med han mer. Da ringte han, men den samtalen var grusom. Han var så fortvilet at jeg begynte å gråte. Jeg fikk ikke noe tak på hva han vil. Nå har han fått tid i noen dager, men hva driver jeg med? Hvorfor sier jeg ikke bare at han kan dra dit hvor pepperen gror og slutte å bry meg? Jeg sov dårlig i natt og kan ikke slutte å tenke på ham. Jeg er forelsket i en med psykiske problemer.

[Gjest pepsi-woman]

Ut fra det du skriver, virker du til å være veldig ung!

Det virker som at denne mannen har det vondt. At han stenger seg fra omverdenen, er ikke akkurat et godt tegn. Du burde kontakte familien hans, hvis han har kontakt med dem,da. Hvis ikke kontaktet den offentlige helsetjenesten om bistand.Det hjelper han iallefall ikke om du snur ryggen til ham.

mvh

[Gjest Skuespill]

Kansje han kjører dobbelt, hehe.

La han da seile sin egen sjø, og fall ikke for krokodilletårene.

Men hvor gammel er du egentlig?

Saken du la fram var egentlig litt ullen og diffus, du må komme med mer om du skal få gode råd!

[Gjest vil være anonym nå]

Ut fra det du skriver, virker du til å være veldig ung!

Det virker som at denne mannen har det vondt. At han stenger seg fra omverdenen, er ikke akkurat et godt tegn. Du burde kontakte familien hans, hvis han har kontakt med dem,da. Hvis ikke kontaktet den offentlige helsetjenesten om bistand.Det hjelper han iallefall ikke om du snur ryggen til ham.

mvh

Han bodde sammen med sønnene sine sist da jeg viste, men han bablet noe om dødsfall i familien og at han hadde mistet et barn. Jeg trodde først at en av sønnene var død, men nei det var det ikke. Sannsynligvis har ekskona hentet noen av barna, og faren hans som var gammel og syk død. Han skrek også et eller annet at jeg ikke kunne vite hvordan det var å gå konkurs og miste alt så kanskje er det økonomiske greier her. Vondt er det i hvert fall. Jeg har ikke kjent han lenge, og derfor er det ekstra vanskelig å bli avvist og fortsette å bry seg.

[Gjest vil være anonym nå]

Kansje han kjører dobbelt, hehe.

La han da seile sin egen sjø, og fall ikke for krokodilletårene.

Men hvor gammel er du egentlig?

Saken du la fram var egentlig litt ullen og diffus, du må komme med mer om du skal få gode råd!

Jeg er gammel nok i hvert fall. Vi er fraskilte med barn begge to.

[Gjest annehilde]

Han bodde sammen med sønnene sine sist da jeg viste, men han bablet noe om dødsfall i familien og at han hadde mistet et barn. Jeg trodde først at en av sønnene var død, men nei det var det ikke. Sannsynligvis har ekskona hentet noen av barna, og faren hans som var gammel og syk død. Han skrek også et eller annet at jeg ikke kunne vite hvordan det var å gå konkurs og miste alt så kanskje er det økonomiske greier her. Vondt er det i hvert fall. Jeg har ikke kjent han lenge, og derfor er det ekstra vanskelig å bli avvist og fortsette å bry seg.

"..Jeg har ikke kjent han lenge"

Da kan du trekke deg stille og rolig.

[Gjest vil være anonym nå]

"..Jeg har ikke kjent han lenge"

Da kan du trekke deg stille og rolig.

Jeg kan selvfølgelig trekke meg, men jeg greier det ikke fordi jeg har en følelse av at det ikke er det han ønsker. Så kommer tankene om at det er en ønsketenkning hos meg at han ønsker kontakten med meg. Jeg kan ikke måle tiden jeg har kjent han og trekke meg etter lengden.

[Gjest annehilde]

Jeg kan selvfølgelig trekke meg, men jeg greier det ikke fordi jeg har en følelse av at det ikke er det han ønsker. Så kommer tankene om at det er en ønsketenkning hos meg at han ønsker kontakten med meg. Jeg kan ikke måle tiden jeg har kjent han og trekke meg etter lengden.

"Jeg kan ikke måle tiden jeg har kjent han og trekke meg etter lengden"

----

Nei, det kan du jo ikke. Vil du høre hva jeg har opplevd? Jeg ble sammen med en mann jeg traff tilfeldig. Vi var sammen halvannet år. I den perioden var han "tilstede" 3 måneder, så "forsvant han" (mentalt og seksuelt, men ikke fysisk) i over et halvt år. Så kom han tilbake igjen, for så å "forsvinne". Da bestemte jeg meg for at dette ikke gikk, jeg kunne ikke leve slik.

Jeg følte ikke forpliktelse til å "ta vare på ham" for fremtiden. Men jeg ventet til han var "tilstede" før jeg gjorde det slutt. Jeg hadde ikke hjerte til å slå opp når han var i den tilstanden.

Hadde jeg vært gift og sammen med ham i mange år, hadde jeg tålt dette lengre, og håpet at det ville gi seg på laaaang sikt.

[nynne]

Innlegget er kort. Men slik jeg ser din venn, så har han ingenting, i beste fall veldig veldig lite, å gi deg nå. Med så stor problemer han har, må han først og fremst ivareta seg selv. At du er forelsket i ham må stå på din regning og ikke brukes som et press mot ham og brukes til å stille ultimatum. At han ikke greier å ta kontakt og være slik du ønsker føler nok han på like mye som du.

Hvis du vil være hans potensielle kjæreste når han blir bedre, må du holde deg i nærheten uten å kreve plass, vise omtanke og tålmodighet.

tror jeg

[Gjest sende brev]

Du kan jo sende et brev til ham der du skriver hva du føler, at du føler med ham og si at det er opp til ham om han vil ha noe mer kontakt?

[Gjest vil være anonym nå]

Du kan jo sende et brev til ham der du skriver hva du føler, at du føler med ham og si at det er opp til ham om han vil ha noe mer kontakt?

Han har fått SMS og det blir det samme.