Gjest Såret_jente Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Jeg leste for noen dager tilbake et svar du har gitt på et annet innlegg her inne. Der forteller du at du har flere typer pasienter(naturlig nok) Noen fortalte deg at du hadde reddet livet deres, mens andre følte at du hadde ødelagt deres liv. Dette festet seg hos meg. Og jeg lurer på om du tar disse sterke følelsene alvorlig? Eller bare avskriver dem som et ledd i en prosess, eller som et problem som ligger hos pasienten? Jeg opplever selv dette i en behandlingssituasjon. Jeg har stilt spørsmålstegn ved behandlingsmetoden som gjennom flere år har blitt brukt på meg, og som jeg selv føler ikke har gjort annet enn å bryte meg ned. Når bunnen ble nådd, opplevde jeg at behandler ikke tok dette alvorlig. Men avskrev enhver konfliktfølelse med min personlighet og angst. Dette har såret meg dypt, og jeg vet ikke om jeg kan fortsette terapien. Ethvert forsøk på å snakke om disse vonde følelsene har vært nytteløst. Behandler stiller seg helt uforstående til disse følelsene, og jeg undrer meg på om dette er vanlig praksis. Har pasienten en konflikt med behandler, antar dere da direkte at dette ligger helt og holdent hos pasienten? Har vi ikke rett til å stille spørsmålstegn ved behandlingen vi får. Jeg stolte fult og fast på at min behandler visste hva som var best for meg. Jeg tok tydeligvis feil.... Jeg bare lurer.. Hvilken plass det er til oss som føler oss feilbehandlet? Er det noen som i det hele tatt tar disse tingene på alvor 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Jeg arbeider nå på en lukket akuttavdeling. Mange av de tilbakemeldingene jeg får er fra psykotiske pasienter som kanskje har kjent meg mindre enn en uke. I disse tilfellene regner jeg med at storperten av innholdet i tilbakemeldingen "ligger i noe internt i pasienten" og har meget lite med hvordan jeg har utført mitt arbeid. Om på den annen side tilbakemeldingen kommer fra en poliklinisk pasient jeg har hatt over lang tid, må jeg sette meg ned og seriøst vurdere tilbakemeldingen. En negativ tilbakemeling kan skyldes noe ved pasienten, noe ved meg og noe ved kombinasjonen av oss to. Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. 0 Siter
cathlin Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Jeg arbeider nå på en lukket akuttavdeling. Mange av de tilbakemeldingene jeg får er fra psykotiske pasienter som kanskje har kjent meg mindre enn en uke. I disse tilfellene regner jeg med at storperten av innholdet i tilbakemeldingen "ligger i noe internt i pasienten" og har meget lite med hvordan jeg har utført mitt arbeid. Om på den annen side tilbakemeldingen kommer fra en poliklinisk pasient jeg har hatt over lang tid, må jeg sette meg ned og seriøst vurdere tilbakemeldingen. En negativ tilbakemeling kan skyldes noe ved pasienten, noe ved meg og noe ved kombinasjonen av oss to. Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. "Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. " Flott at du har en slik innstilling. Lykke til videre. 0 Siter
Gjest altilope Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 Jeg arbeider nå på en lukket akuttavdeling. Mange av de tilbakemeldingene jeg får er fra psykotiske pasienter som kanskje har kjent meg mindre enn en uke. I disse tilfellene regner jeg med at storperten av innholdet i tilbakemeldingen "ligger i noe internt i pasienten" og har meget lite med hvordan jeg har utført mitt arbeid. Om på den annen side tilbakemeldingen kommer fra en poliklinisk pasient jeg har hatt over lang tid, må jeg sette meg ned og seriøst vurdere tilbakemeldingen. En negativ tilbakemeling kan skyldes noe ved pasienten, noe ved meg og noe ved kombinasjonen av oss to. Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. psykiateren jeg gikk til hadde lobotomert to tater-barn i begynnelsen av karrieren sin. Nå er han sjef for psykiatrien i fylket han arbeider i. Han hadde ikke dårlig samvittighet, siden lobotomi var adekvat behandlig da dette skjedde, for ca 30 år siden. Tiden leger ofte alle sår.(ordspill) I dag er psykiatrien helt annerledes, med revolusjonerende medisiner og bedre behandligsmetoder - ect -behandling osv. Det er viktig å utvikle faget, dette gjøres ved å sette seg ned og diskutere mulige feilgrep. Rom ble jo ikke bygget på en dag. 0 Siter
Gjest altilope Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 psykiateren jeg gikk til hadde lobotomert to tater-barn i begynnelsen av karrieren sin. Nå er han sjef for psykiatrien i fylket han arbeider i. Han hadde ikke dårlig samvittighet, siden lobotomi var adekvat behandlig da dette skjedde, for ca 30 år siden. Tiden leger ofte alle sår.(ordspill) I dag er psykiatrien helt annerledes, med revolusjonerende medisiner og bedre behandligsmetoder - ect -behandling osv. Det er viktig å utvikle faget, dette gjøres ved å sette seg ned og diskutere mulige feilgrep. Rom ble jo ikke bygget på en dag. retter ordet taterbarn, til barn av taterslekt. Ville bare få frem den uverdige behandligen det norske samfunn har utsatt denne gruppen for opp igjennom tiden. Tilhører selv en minoritet, så jeg vet hvordan det føles å være i mindretall. 0 Siter
Motiva Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 "Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. " Flott at du har en slik innstilling. Lykke til videre. Helt enig! Det er dessverre litt for mange som ikke har den innstillingen. 0 Siter
PieLill Skrevet 5. desember 2005 Skrevet 5. desember 2005 Man må vel bare innse at legestanden, ikke minst innen psykiatrien sitter med omkring 95% av alle rettigheter til sannheten. Støter man på leger som har den selvinnsikt at de ikke er ufeilbarlige, vil man kunne komme langt med konstruktiv kritikk. Har derimot leger bestemt seg for å ikke innrømme feil er deres maktmidler for å vri seg unna ansvar nesten ubegrensede, med mindre man kan bevise en alvorlig fysisk skade som følge av feilbehandlingen. Jeg bet meg merke i at du skrev du stolte 100% på at behandleren visste hva som var best for deg. Kanskje det positive du kan få ut av dette er å stole mer på din egen dømmekraft og ikke gi andre 100% ansvar for områder av livet ditt. mvh 0 Siter
cathlin Skrevet 5. desember 2005 Skrevet 5. desember 2005 Helt enig! Det er dessverre litt for mange som ikke har den innstillingen. Lite man kan gjøre når de ikke vil. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 5. desember 2005 Skrevet 5. desember 2005 "Slike tilbakemeldinger er nyttige for ens egen utvikling som behandler. Kritiske tilbakemeldinger som er godt begrunnet utgør en viktig kilde til positiv endring og utvikling. " Flott at du har en slik innstilling. Lykke til videre. henger meg på det svaret kunne bare ønske at jeg hadde fått oppleve litt mere av den holdningen 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.