Nedia Skrevet 1. mars 2001 Skrevet 1. mars 2001 faen ta dem alle sammen. De bare dropper meg. lar meg være igjen aleina. Tror alt går bra, tror det går bra med meg uten at de er der, men det gjør ikke det. Hater alle, hater alt. Orker ikke vil ikke kan ikke. HVor skal jeg liksom gjøre av meg da? 0 Siter
susi2 Skrevet 2. mars 2001 Skrevet 2. mars 2001 Vil d si at legen lar deg gå når de "Vet" at du er frisk? Det r slikt som gjør meg kjempesint for ingen, absolut ingen, leger skal la en pasient med spiseforstyrrelse få slippe så lett fra behandling!!!! Jeg har ikke noe annet råd enn at du tar d opp med legen din og sier at du ikke blir frisk så lett. lykke til mange kozer fra 0 Siter
Laila Sundgot Schneider, Lege Skrevet 3. mars 2001 Skrevet 3. mars 2001 Kjære Nedia! Du gir uttrykk for at "ingen ser deg", lurer litt på hvem "alle sammen" er? Vi vet at det ofte kan være vanskelig for andre (foreldre, søsken, lærere, terapeuter osv.) helt å forstå hva en som sliter med en spiseforstyrrelse ønsker, vil, mener ...Dette ofte fordi den som sliter selv ikke vet helt hva han/hun vil- alle de kaotiske, tildels ambivalente tankene og følelsene. Mange har også lært seg "å spille skuespill", la omverdenen tro at alt går så bra...Det å klare å fortelle, sette ord på alt det vonde kan være utrolig vanskelig og mange trenger profesjonell hjelp for på en måte lære å sette ord, få et språk for hva sultingen, overspisingen, brekninger, sinne, angst osv er for noe. Kanskje du kjenner deg litt igjen i det jeg skriver her? Er det mulig for deg gjennom ord og handling å tydliggjøre dine ønsker og behov overfor "dem alle sammen" ?! 0 Siter
Nedia Skrevet 4. mars 2001 Forfatter Skrevet 4. mars 2001 Kjære Nedia! Du gir uttrykk for at "ingen ser deg", lurer litt på hvem "alle sammen" er? Vi vet at det ofte kan være vanskelig for andre (foreldre, søsken, lærere, terapeuter osv.) helt å forstå hva en som sliter med en spiseforstyrrelse ønsker, vil, mener ...Dette ofte fordi den som sliter selv ikke vet helt hva han/hun vil- alle de kaotiske, tildels ambivalente tankene og følelsene. Mange har også lært seg "å spille skuespill", la omverdenen tro at alt går så bra...Det å klare å fortelle, sette ord på alt det vonde kan være utrolig vanskelig og mange trenger profesjonell hjelp for på en måte lære å sette ord, få et språk for hva sultingen, overspisingen, brekninger, sinne, angst osv er for noe. Kanskje du kjenner deg litt igjen i det jeg skriver her? Er det mulig for deg gjennom ord og handling å tydliggjøre dine ønsker og behov overfor "dem alle sammen" ?! jeg skjønner så godt hva du mener, på et vis. men alt er så vanskelig. jeg klarer jo ikke en gang å hjelpe meg selv....... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.