??????

[Gjest tiny]

Hei alle sammen.

Etter nok en søvnløs natt og 2 timer i badekaret og har tenkt på ett spørsmål i flere dager uten å finne et svar som jeg kan klare å følge vil jeg spør her på forumet om noen kan gi meg reelt svar.

HVORDAN kan jeg klare å bli trygg på meg selv?

Jeg har 3 svar selv, men de er jo så utrolig vanskelige å følge, fordi jeg nettopp sliter med det å ikke ha troen på meg selv.

-Tro på at mine avgjørelser er de riktige!

Men hvordan skal jeg klare det så lenge jeg feiler gang etter gang?

-Tro på at mine tanker og oppfattninger er de "riktige"!

Men når jeg har slik en SYK tankegang, skal jeg da virkelig tro på min oppfatning?

-Ikke være så ytrestyrt!

Men hvordan kan jeg klare det når jeg ikke vet hvordan jeg er og hvordan livet egentlig kan være?

Dette ble veldig rotete og sikkert helt uforståelig, men alikavel er dette et spørsmål jeg bare må få stillt og kanskje få et svar på. Min konklusjon er at: JEG ER LIKE UNIK SOM ETHVERT ANNET MENNESKE!

Men er ikke det bare nok en av mine utallige unnvikelsestrategier for å tviholde på min SF.?????

Håper at dere alle kan få en helg som gir dere noe positivt og innholdsrikt.

Klemmer fra tiny

[Zitha]

"-Tro på at mine avgjørelser er de riktige! Men hvordan skal jeg klare det så lenge jeg feiler gang etter gang?" Hva mener du med at du feiler? Er det avgjørelsene det er noe feil med eller er det det at du ikke klarer å følge opp? Hvis avgjørelsene er gale, kan du jo prøve å sette opp en liste med verdier som er viktige for deg. Og vær ærlig! Bruk listen når du skal bestemme deg for noe, velg det som gjør at du kommer nærmere dine verdier. Da blir avgjørelsene dine riktige for deg. Og vet du at avgjørelsen er riktig, er det også lettere å gjennomføre den.

"-Tro på at mine tanker og oppfattninger er de "riktige"!" Selvfølgelig er dine tanker og oppfatninger "riktige". Det finnes ingen fasit. Hvem skulle i så fall ha laget den?

"Men når jeg har slik en SYK tankegang, skal jeg da virkelig tro på min oppfatning?" Du har en spiseforstyrrelse, og det kan kanskje gjøre at du til tider får en "syk" tankegang. Men det gjelder ikke på alle områder, og med litt trening klarer du nok å luke unna den "syke" tankegangen. Tanker om kropp og mat er nok mest utsatt for å være "syke", på andre områder kan du trygt stole på din egen oppfatning. Og hvis du tar feil (det skjer jo alle), så er det i alle fall din egen feil, og det gir deg en unik mulighet til å lære.

"-Ikke være så ytrestyrt!" Der ligger nok nøkkelen til en god selvtillit og å kunne være trygg på seg selv. Og da mener jeg ekte trygghet som kommer innenfra, ikke den masken av selvtillit mange tar på seg. "Men hvordan kan jeg klare det når jeg ikke vet hvordan jeg er og hvordan livet egentlig kan være?" Bruk listen over hvilke verdier som er viktige for deg. Den forteller masse om hvordan du egentlig er. Og etterhvert som du lar disse verdiene styre dine valg vil du få et stadig klarere bilde av hvordan du er.

Og husk at du har et kjempeforsprang i forhold til mange andre. Du har vendt blikket innover på leting etter ting som kan gjøre at du blir trygg på deg selv. Og du vil finne det, stadig nye biter. Og til slutt har du, uten egentlig å merke det selv, blitt trygg på deg selv. Da trenger du ikke det bildet av selvtillit som mange tar på seg. Lykke til.

[Gjest tiny]

"-Tro på at mine avgjørelser er de riktige! Men hvordan skal jeg klare det så lenge jeg feiler gang etter gang?" Hva mener du med at du feiler? Er det avgjørelsene det er noe feil med eller er det det at du ikke klarer å følge opp? Hvis avgjørelsene er gale, kan du jo prøve å sette opp en liste med verdier som er viktige for deg. Og vær ærlig! Bruk listen når du skal bestemme deg for noe, velg det som gjør at du kommer nærmere dine verdier. Da blir avgjørelsene dine riktige for deg. Og vet du at avgjørelsen er riktig, er det også lettere å gjennomføre den.

"-Tro på at mine tanker og oppfattninger er de "riktige"!" Selvfølgelig er dine tanker og oppfatninger "riktige". Det finnes ingen fasit. Hvem skulle i så fall ha laget den?

"Men når jeg har slik en SYK tankegang, skal jeg da virkelig tro på min oppfatning?" Du har en spiseforstyrrelse, og det kan kanskje gjøre at du til tider får en "syk" tankegang. Men det gjelder ikke på alle områder, og med litt trening klarer du nok å luke unna den "syke" tankegangen. Tanker om kropp og mat er nok mest utsatt for å være "syke", på andre områder kan du trygt stole på din egen oppfatning. Og hvis du tar feil (det skjer jo alle), så er det i alle fall din egen feil, og det gir deg en unik mulighet til å lære.

"-Ikke være så ytrestyrt!" Der ligger nok nøkkelen til en god selvtillit og å kunne være trygg på seg selv. Og da mener jeg ekte trygghet som kommer innenfra, ikke den masken av selvtillit mange tar på seg. "Men hvordan kan jeg klare det når jeg ikke vet hvordan jeg er og hvordan livet egentlig kan være?" Bruk listen over hvilke verdier som er viktige for deg. Den forteller masse om hvordan du egentlig er. Og etterhvert som du lar disse verdiene styre dine valg vil du få et stadig klarere bilde av hvordan du er.

Og husk at du har et kjempeforsprang i forhold til mange andre. Du har vendt blikket innover på leting etter ting som kan gjøre at du blir trygg på deg selv. Og du vil finne det, stadig nye biter. Og til slutt har du, uten egentlig å merke det selv, blitt trygg på deg selv. Da trenger du ikke det bildet av selvtillit som mange tar på seg. Lykke til.

Hei Zitha!

Takk for at du tok deg tid til å svare meg og jeg må virkelig si at det var en positiv oppmuntring.

Godt å høre at du mener at jeg er kommet lenger enn mange andre med sf. siden jeg stiller meg selv dette spørsmålet. Jeg rett og slett dør etter positive tilbakemeldinger, høres kanskje rart ut, men jeg føler at psykologen, ernæringsfysiologen,legen og sykehuset er iferd med å gi meg opp. Selvfølgelig sier de det ikke direkte til meg, men når de heller konsentrerer behandlingen mot at jeg skal kunne "godta" situasjonen slik den er og gjøre det lettere for meg, så jeg ikke skal få enda dårligere selvtillit når jeg ikke klare å nå mine mål. I og med at jeg har hatt sf. i 13 år er diagnosen "kroniker" skremmende nær- noe jeg stadig blir konfrentert med.

Føler på en måte at jeg har "jukset" for det spørsmålet jeg stilte her på forumet-var min "hjemmelekse" til neste time hos min behandler.

Men takk for et godt svar- det gav meg en del å tenke på. Godt å ha noe fornuftig å tenke på for når man ikke har gjordt noe konstruktivt de siste 5 årene er det godt å få trent hjernen litt igjen.

VERDIER, ja hva er egentlig verdiene mine her i livet? Det skal jeg jammen meg finne ut.

GOD HELG!

[Zitha]

Hei Zitha!

Takk for at du tok deg tid til å svare meg og jeg må virkelig si at det var en positiv oppmuntring.

Godt å høre at du mener at jeg er kommet lenger enn mange andre med sf. siden jeg stiller meg selv dette spørsmålet. Jeg rett og slett dør etter positive tilbakemeldinger, høres kanskje rart ut, men jeg føler at psykologen, ernæringsfysiologen,legen og sykehuset er iferd med å gi meg opp. Selvfølgelig sier de det ikke direkte til meg, men når de heller konsentrerer behandlingen mot at jeg skal kunne "godta" situasjonen slik den er og gjøre det lettere for meg, så jeg ikke skal få enda dårligere selvtillit når jeg ikke klare å nå mine mål. I og med at jeg har hatt sf. i 13 år er diagnosen "kroniker" skremmende nær- noe jeg stadig blir konfrentert med.

Føler på en måte at jeg har "jukset" for det spørsmålet jeg stilte her på forumet-var min "hjemmelekse" til neste time hos min behandler.

Men takk for et godt svar- det gav meg en del å tenke på. Godt å ha noe fornuftig å tenke på for når man ikke har gjordt noe konstruktivt de siste 5 årene er det godt å få trent hjernen litt igjen.

VERDIER, ja hva er egentlig verdiene mine her i livet? Det skal jeg jammen meg finne ut.

GOD HELG!

Glad jeg var til hjelp. (Var egentlig litt redd for at det jeg skrev ble helt uforståelig.

Hvis du klarer å akseptere situasjonen som den er, kan det hende at du greier å bygge opp din selvtillit igjen. Og da vil du nok etter en tid få den tryggheten du trenger for å klare å komme ut av sf'en. Kan du ikke ta opp med behandlerene hva de mener målet for behandlingen bør være, på både kort og lang sikt?

Jeg tror den veien du er inne på nå er den som best vil føre deg til målet, selv om det i øyeblikket føles som en omvei. Det blir nok lettere å komme ut av sf'en når du føler deg trygg på deg selv. Fortsett med det du holder på med. Til slutt når du målet. Lykke til.

God helg!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tiny! Du gir uttrykk for at du har slitt i mange år med din spiseforstyrrelse, din lave selvfølelse og det kan nok være mye i det at du er redd for å gi slipp på spiseforstyrrelsen- den er blitt en del av livet ditt. Zitha foreslår at du tar dette opp med din behandler og det er jeg enig i. Vi vet av erfaring at veien ut av en spiseforstyrrelse kan ta svært lang tid. Det er ofte en tålmodighetsprøve,-men dersom du har mot, kraft, vilje, får støtte av fagpersoner til å fortsette på veien til endring vil nok også du en dag oppleve at du kan fylle livet ditt med andre gleder enn bare tanker og følelser knyttet til sf og det å våge å stole på egne avgjørelser, lykke til på veien videre!

[Gjest Huva]

Hvorfor tenke at enten er det riktig, eller så er det riktig, at enten er "mitt" svar rikgit, eller så er det "ditt" svar som er riktig?

Hvorfor ikke tenke at det kan være flere riktige svar. Eller kanskje ingen riktige svar.

Ingen veit hva som EGENTLIG er det riktigste. Det trenger ikke alltid være enten eller, det kan være midt i mellom elle både og. Ser du svart/hvitt? Det finnes utallige nyanser!!