Det var nå bare helt typisk!!!

[Gjest mirakel*2?]

igår var jeg så avslappet i forhold til det hele. Idag fikk jeg vite at et godt vennepar vi har kontakt med nesten daglig, er gravid.

Jeg tenkte på de som en slags trøst og "beroligende medisin" siden de også bare har ett barn som i tillegg er på vårt barn sin alder.

Og nå skal de ha baby! Det hadde vært perfekt å hatt permisjon samtidig som henne.

Jeg fikk umiddelbart en panikkfølelse. Tenk å gå fra den tilstanden jeg var igår til den tilstanden jeg er idag! Er det mulig?!

[fuji1365380447]

Sånn er det i dette "gamet" - det er ikke langt fra himmel til helvete, og humøret svinger fra dag til dag.

jeg var også ganske optimistisk for noen dager siden, men nå er jeg ganske pessimistisk igjen...

Det er ikke lett å være glad på anders vegne, når man strever med å bli gravid selv! Når sjokket har lagt seg, så blir det lettere å være glad på deres vegne.

Lykke til, jeg er sikker på at dere klarer det snart!

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

I går i den "Pyntet huset" tråden, fikk jeg inntrykk av at du tror jeg flåser med dere som strever med å få barn.

Det gjør jeg ikke. Jeg har selv vært der, og brukt en formue i graviditets-tester.

Vi var ufrivillig barnløse i noen år etter at vi begge hadde fått beskjed om at vi ikke kunne få barn.

Nå er jeg så heldig at jeg har to små mirakler i huset.

Min erfaring var at det var viktig å prøve å få tankene bort fra forsøkene på å få barn innimellom. Unne seg en "pustepause" og glede seg over andre ting, som en fest.

Jeg kjenner meg også igjen i det du sier om at det er vondt å oppdage at nære venner blir gravide.

Jeg klarte å glede meg på andres vegne når de fikk første barnet. Men når de fikk barn nummer to,tre eller fire, måtte jeg ta meg kraftig sammen for å klare å gratulere.

[Gjest mirakel*2?]

I går i den "Pyntet huset" tråden, fikk jeg inntrykk av at du tror jeg flåser med dere som strever med å få barn.

Det gjør jeg ikke. Jeg har selv vært der, og brukt en formue i graviditets-tester.

Vi var ufrivillig barnløse i noen år etter at vi begge hadde fått beskjed om at vi ikke kunne få barn.

Nå er jeg så heldig at jeg har to små mirakler i huset.

Min erfaring var at det var viktig å prøve å få tankene bort fra forsøkene på å få barn innimellom. Unne seg en "pustepause" og glede seg over andre ting, som en fest.

Jeg kjenner meg også igjen i det du sier om at det er vondt å oppdage at nære venner blir gravide.

Jeg klarte å glede meg på andres vegne når de fikk første barnet. Men når de fikk barn nummer to,tre eller fire, måtte jeg ta meg kraftig sammen for å klare å gratulere.

nei nei nei nei.....du misforstod. Jeg bare spøkte! Det fallt meg ikke inn å kritisere deg på noe måte!!!!! Det har jeg ikke gjort.

Jeg skulle bare være morsom. Jeg mente ikke at du hadde gjort noe galt. Huff, nå fikk jeg dårlig samvittighet

[Gjest mirakel*2?]

Sånn er det i dette "gamet" - det er ikke langt fra himmel til helvete, og humøret svinger fra dag til dag.

jeg var også ganske optimistisk for noen dager siden, men nå er jeg ganske pessimistisk igjen...

Det er ikke lett å være glad på anders vegne, når man strever med å bli gravid selv! Når sjokket har lagt seg, så blir det lettere å være glad på deres vegne.

Lykke til, jeg er sikker på at dere klarer det snart!

jeg var bare så glad for den følelsen igår. Det er så typisk at du da med en gang får slengt noe sånt i trynet;) Det skal blir kjekt når de får baby. Jeg håper jeg da er høygravid:)

[Triad]

Kjenner meg også veldig igjen..

Selv tok jeg egentlig det hele ganske så med ro (slik som sist da jeg jo ble gravid) men så har jeg en god venninne som er blitt gravid, hun er allerede i uke 15....

Jeg har ellers ingen venner som har barn eller som kommer til å få det i den nærmeste framtid (ikke planlagt hvertfall) så jeg tenker også at det hadde vært utrolig hyggelig å kunne gå hjemme sammen med henne.

Hjelper jo ikke med disse tankene da, man blir jo bare småstresset...

Jaja vi får krysse fingrene for at det går veien denne pp :-)