vente, møte, forlate, vente, møte forlate...ahhh

[Gjest bellas]

Jeg er så forelska...holder ikke ut å vente stort lenger...Jeg venter på neste gang jeg skal treffe han...Så treffer jeg han, så er han vekke, og så venter jeg igjen...Slik er livet mitt for tiden... Og så går ting så treeeeegt... Tror han kan være interessert i meg, men vi er vel begge litt sjenerte på dette området, selv om ingen av oss er sjenerte ellers i livet. Når vi er sammen (sammen med mange for den saks skyld) er det hele egentlig litt søtt. For ingen av oss tør å ta de store stegene, men begge "dulter" borti hverandre, havner "tilfeldigvis" ved siden av hverandre, og hendene våre berører hverandre sånn "helt av seg selv". Begge vet det, men ingen tør å ta konkrete tegn som faktisk virker planlagte. Hadde jeg bare hatt nr hans, så skulle jeg sendt en melding akkurat nå... Men jeg tør ikke spørre. Jeg må "tilfeldigvis" få det av han...sånn at alt virker tilfeldig...ÅÅå for et liv jeg har...*sukk*