keinstein Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Gullfisken døde, og "alle" sørger. Ville du savnet en et år gammel gullfisk av ca 20 andre gullfisker og ha navn på alle? Holde en liten begravelse? 0 Siter
Gjest Cezalion Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Savnet? Nei Begravelse? Kloakken. Mulig mumlet et "Farvel" idet jeg trakk i snora. 0 Siter
Gjest ibro Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Vi hadde akvarie for noen år siden. Fikk ikke noe forhold til de der fiskene jeg. Spyla de ned i do etterhvert som de daua. Navn hadde de heller ikke, så nok ikke forskjell på dem. Hadde jo flere av samme typen da, så det var ikke så lett. 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Vi hadde akvarie for noen år siden. Fikk ikke noe forhold til de der fiskene jeg. Spyla de ned i do etterhvert som de daua. Navn hadde de heller ikke, så nok ikke forskjell på dem. Hadde jo flere av samme typen da, så det var ikke så lett. Hvorfor blir man glad i en ensom fisk, og ikke når den er sammen med mange? Har vi bare en viss mengde sympati? 0 Siter
DarkPink Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Jeg har venta lenge på at mine skal stryke med, for jeg er så lei av å skifte vann. Men jeg har en venninne som måtte være hjemme fra skolen fordi gullfisken døde, så det er nok individuelt.. 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Jeg har venta lenge på at mine skal stryke med, for jeg er så lei av å skifte vann. Men jeg har en venninne som måtte være hjemme fra skolen fordi gullfisken døde, så det er nok individuelt.. "Men jeg har en venninne som måtte være hjemme fra skolen fordi gullfisken døde, så det er nok individuelt.." Da blir sorgen komisk :-) 0 Siter
DarkPink Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 "Men jeg har en venninne som måtte være hjemme fra skolen fordi gullfisken døde, så det er nok individuelt.." Da blir sorgen komisk :-) Ja, for alle oss andre enn henne. 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Ja, for alle oss andre enn henne. Jeg kjenner ei jente som nettopp mista marsvinet sitt, jeg tenker med gru på om hun får snusen i at jeg har spist marsvin. 0 Siter
DarkPink Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Jeg kjenner ei jente som nettopp mista marsvinet sitt, jeg tenker med gru på om hun får snusen i at jeg har spist marsvin. Jeg har både hatt, mista og spist kanin, skjønt det siste ikke var med vilje. 0 Siter
morsan Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Jeg har venta lenge på at mine skal stryke med, for jeg er så lei av å skifte vann. Men jeg har en venninne som måtte være hjemme fra skolen fordi gullfisken døde, så det er nok individuelt.. Ha ha ha!! Utrolig!! 0 Siter
morsan Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Jeg har aldri eid fisk selv, men har vært med på "begravelsen" av en venninnes fisk. Dvs den fikk en fyrstikkeske som "kiste" og så gravde vi den ned i hagen deres og ferdig med det. Tror ikke venninnen sørget noe særlig over dette, men det var liksom litt "stas" å avholde begravelse, da. Jeg har også vært med på å begrave en død fugl. Og så har vi døpt ganske mye og mangt oppgjennom årene, for bakerst i salmeboka vi fikk utdelt på skolen stod dåpsritualet - både det "komplette" og det som var beregnet på nøddåp. "Alt" ble døpt, fra naboens katt til alle dukkene osv osv. En sprettball fikk "nøddåpen", men spratt like fint etterpå, så da stod det ikke om livet likevel! ;-) 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Jeg har aldri eid fisk selv, men har vært med på "begravelsen" av en venninnes fisk. Dvs den fikk en fyrstikkeske som "kiste" og så gravde vi den ned i hagen deres og ferdig med det. Tror ikke venninnen sørget noe særlig over dette, men det var liksom litt "stas" å avholde begravelse, da. Jeg har også vært med på å begrave en død fugl. Og så har vi døpt ganske mye og mangt oppgjennom årene, for bakerst i salmeboka vi fikk utdelt på skolen stod dåpsritualet - både det "komplette" og det som var beregnet på nøddåp. "Alt" ble døpt, fra naboens katt til alle dukkene osv osv. En sprettball fikk "nøddåpen", men spratt like fint etterpå, så da stod det ikke om livet likevel! ;-) "En sprettball fikk "nøddåpen", men spratt like fint etterpå, så da stod det ikke om livet likevel!" Vi har lurt litt på deg, vi, morsan :-) 0 Siter
morsan Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 "En sprettball fikk "nøddåpen", men spratt like fint etterpå, så da stod det ikke om livet likevel!" Vi har lurt litt på deg, vi, morsan :-) Akkuart det samme sa faren til Kjell Aukrust til sin sønn! ;-) Dette skjedde, i følge Kjells erindringsbok "Slipp ham inn", mens guttungen fulgte sin far på inspeksjonsrunde på landbruksskola der faren var rektor. Kjell: Du fra, er dte fali å skjære ta seg huet? Far: Ja, du kan da skjønne det gutt! Kjell: Men far, ÅFFER er det fali å skjære ta seg huet, da? Da så faren lenge på Kjell og så sa han: Mor di og jeg har ofte lurt litt på deg, vi, Kjell. 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Jeg har både hatt, mista og spist kanin, skjønt det siste ikke var med vilje. Vi løste det ofte med å spise hverandres kaniner, og ikke fortelle noen hva vi spiste. "Loffen" og "Snøhvit" smakte godt, trukket i halvparten melk og vann, med laurbærblader og pepper, fløtesaus, ertestuing og mandelpoteter. Men flådd kanin minner meg om et spebarn. 0 Siter
DarkPink Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Ha ha ha!! Utrolig!! Ikke sant? =) Da var vi 15 år. Men det er ikke første gangen vi har lurt litt på henne da.. =) 0 Siter
DarkPink Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Hvorfor blir man glad i en ensom fisk, og ikke når den er sammen med mange? Har vi bare en viss mengde sympati? Man føler et ansvar for å gi omsorg til noen som er alene. Noen som har noen andre har ikke det samme behovet. 0 Siter
morsan Skrevet 8. desember 2005 Skrevet 8. desember 2005 Vi løste det ofte med å spise hverandres kaniner, og ikke fortelle noen hva vi spiste. "Loffen" og "Snøhvit" smakte godt, trukket i halvparten melk og vann, med laurbærblader og pepper, fløtesaus, ertestuing og mandelpoteter. Men flådd kanin minner meg om et spebarn. Jeg spiser meget gjerne kjøtt, men liker ikke at kjøttets opprinnelse er så veldig tydelig. Fikk bl .a. en halv spedgris i Spania - det var litt ekkelt! Liker best at kjøttet er oppdelt i slike stykker at du ikke ser kroppsfansong etc 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Akkuart det samme sa faren til Kjell Aukrust til sin sønn! ;-) Dette skjedde, i følge Kjells erindringsbok "Slipp ham inn", mens guttungen fulgte sin far på inspeksjonsrunde på landbruksskola der faren var rektor. Kjell: Du fra, er dte fali å skjære ta seg huet? Far: Ja, du kan da skjønne det gutt! Kjell: Men far, ÅFFER er det fali å skjære ta seg huet, da? Da så faren lenge på Kjell og så sa han: Mor di og jeg har ofte lurt litt på deg, vi, Kjell. Et tidløst sitat. Omtrent det samme sa tantene i barnehagen da jeg putta aviser i lekekomfyren innendørs og tente på. 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Man føler et ansvar for å gi omsorg til noen som er alene. Noen som har noen andre har ikke det samme behovet. Er ikke det å overvurdere en fisks sosiale evner og behov? 0 Siter
keinstein Skrevet 8. desember 2005 Forfatter Skrevet 8. desember 2005 Jeg spiser meget gjerne kjøtt, men liker ikke at kjøttets opprinnelse er så veldig tydelig. Fikk bl .a. en halv spedgris i Spania - det var litt ekkelt! Liker best at kjøttet er oppdelt i slike stykker at du ikke ser kroppsfansong etc Marsvin serveres med hodet og labber på. Husker best tenna. http://www.zoro.co.uk/Equador/equaguinpigs.jpg 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.