Tiden går så saaaakte.....

[Gjest propell1]

Er så vidt jeg vet midt i tiende uke nå og føler at jeg bare går og venter og venter. Skal til jordmor om 3 uker, føler liksom ikke at jeg kan slippe jubelen helt løs før alt er bekreftet. Hadde brunaktig utflod i 6-8 uke, men jeg hadde ingen smerter og jeg har fortsatt store og ømme bryster, er konstant trøtt og sliten og blir kvalm om jeg ikke spiser jevnlig. Allikevel er jeg litt redd for at jeg egentlig bare innbiller meg at jeg er gravid, merker jo ikke noe annet til det lille nurket.

Har vel egentlig bare lyst til å lufte tankene litt her, høre om det er andre også som føler seg litt i "vakum"? ) Gleder meg så vanvittig mye til det blir en bulk på magen og jeg kan fortelle det på jobben osv, da blir det liksom litt mer virkelig. Lurer litt på om jeg skal bestille meg en UL time, bare for å se selv at det faktisk er liv der inne. Koster det mye når man gjør det utenom den obligatoriske?

[Sofies mamma]

KOmmer an på hvor du gjør det. Jeg betalte 900.

Jeg syntes også tiden gikk sakte rundt uke 8-12. Men det gjorde ingenting. Man skal ha magen lenge nok. De aller fleste blir jo så lei likevel etter hvert.

[mAd]

Det blir ikke så mye bedre heller. Først gleder man seg til man kommer til uke 12, og tida går driittreigt. Så går det relativt fort fra uke 12 til 18-20 og så stopper det helt opp igjen. Er 20+6, og det føles det som jeg har vært i et ÅR nå *stønn* Har ikke ordentlig mage heller, ser bare tjukk ut, hehe.

Jeg var hos jordmor først nå på tirsdag, du kan jo gå til legen først? Hvis du er heldig, har han, som legen min, et gammalt ultralydapparat i et skap et sted. Jeg var der i uke 9-10 (mener jeg det var) og sa jeg var litt bekymra fordi jeg ikke KLARTE å tro at det faktisk var noe inni der. Da dro han frem UL-apparatet og jeg fikk se en bitteliten svart flekk som hoppa rundt i et hvitt tomrom, psykt!

Jeg klager forøvrig ikke, har så mye vi må gjøre før ungen kommer at jeg egentlig ser at han tar seg good tid

[filiokus81]

Å som jeg kjenner meg igjen! Det der var meg i fjor gitt :-) Jeg vet du ikke tror det nå, men stol på meg - plutselig ligger du der på fødestua og lurer på hvor tiden ble av... Lillemor her i huset er snart tre måneder allerede, og jeg kan love deg at tiden etter fødselen definitivt har flydd avgårde!

Lykke til, du har så mye å glede deg til!!

*klem*