keinstein Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Fortell meg hva du -ikke- arvet. Fortell hva din søster arvet og ikke du. Hva din forhatte bror fikk, men ikke fortjente. Hva din kusine arvet, men du skulle hatt. Jeg tror det er mye hat og frustrasjon der ute. Mye arv og tarv som er havnet feil. Riv håret av dem, flå dem, klor øya ut på dem og bank dem flate. Betro deg til keinstein. Og du vil møte medfølelse i mengder. 0 Siter
Dorthe Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Jeg arvet ikke en dritt, enda jeg er enebarn. 0 Siter
Gjest Isbinne Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Mine søstre arvet store pupper. Det gjorde ikke jeg :-( Men ok, sånn materiell arv har jeg ikke vært utsatt for enda. Den tid, den sorg. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Vi var gode venner og vel forlikte under hele arveoppgjøret vi. ) 0 Siter
keinstein Skrevet 9. desember 2005 Forfatter Skrevet 9. desember 2005 Jeg arvet ikke en dritt, enda jeg er enebarn. Hvordan kan det skje? 0 Siter
Gjest GA Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Jeg har ikke opplevd det selv, men faren min er fortsatt bitter på fetteren sin over huset og innboet etter besteforeldrene deres. Pappa påstår at han ikke fikk annet enn et maleri, og fetteren tok alt. Bestemora til gubben og hennes søsken derimot, turte ikke å bestemme hvem som skulle arve hytta før alle var over 70 år. De var så redde for å bli uvenner! -håper jeg ikke går i samme fella sjøl med mine søsken. Vi får sette opp noen kjøreregler før vi skal dele ting. 0 Siter
Dorthe Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Hvordan kan det skje? Uskiftet bo for mora mi. 0 Siter
Gjest da blir det uten nick Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Søsteren min er høy og slank. Jeg fikk en "uformelig" kropp.... Mannen min skulle arve faren sin men moren tok det hele... Han skulle også arve noe av bestemoren, men det tok en tante. Bestemoren min fikk ikke arven sin (hus med tomt + div.) da stemoren sørget for at hennes egenfødte barn fikk alt. 0 Siter
keinstein Skrevet 9. desember 2005 Forfatter Skrevet 9. desember 2005 Mine søstre arvet store pupper. Det gjorde ikke jeg :-( Men ok, sånn materiell arv har jeg ikke vært utsatt for enda. Den tid, den sorg. Å gå rundt med små pupper kan være problematisk. men kom til meg, og jeg kan sikkert ha nytte av dem. 0 Siter
tonie Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 De andre hadde plukket ut alt de ville ha da jeg kom til avtalt tid da vi skulle dele det som var igjen etter faren min. Det eneste som var igjen var en fæl lysestake. Dårlig gjort, synes jeg. De var voksne og jeg var fjortis. Den er forresten kommet på moten igjen, den lysestaken. Trøst, takk:-) 0 Siter
mrxx Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Har ikke arvet noen materielle ting ennå. Men jeg er egengtlig ikke så redd dette, min mor er rettferdigheten selv, så hun kommer aldri i verden til å gjøre forskjell på oss. Men det kan jo være at hun ikke fordeler noe før hun blir borte, men likevel har jeg god tro på at vi søsknene klarer å fordele dette riktig og rettferdig. Egentlig kan jeg ikke skjønne hvorfor dette skal være vanskelig, det er jo bare å fordele det rettferdig, slik at ingen får mer enn andre. Ikke skjønner jeg de som gir mer til et barn enn de andre heller. Hvordan kan de ha så forskjellige følelser for barna sine tro. Men det er ingen tvil om at arv har skapt mye vonde følelser, dessverre. 0 Siter
keinstein Skrevet 9. desember 2005 Forfatter Skrevet 9. desember 2005 De andre hadde plukket ut alt de ville ha da jeg kom til avtalt tid da vi skulle dele det som var igjen etter faren min. Det eneste som var igjen var en fæl lysestake. Dårlig gjort, synes jeg. De var voksne og jeg var fjortis. Den er forresten kommet på moten igjen, den lysestaken. Trøst, takk:-) Trøst: Staken er kommet på moten igjen. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Har ikke arvet noen materielle ting ennå. Men jeg er egengtlig ikke så redd dette, min mor er rettferdigheten selv, så hun kommer aldri i verden til å gjøre forskjell på oss. Men det kan jo være at hun ikke fordeler noe før hun blir borte, men likevel har jeg god tro på at vi søsknene klarer å fordele dette riktig og rettferdig. Egentlig kan jeg ikke skjønne hvorfor dette skal være vanskelig, det er jo bare å fordele det rettferdig, slik at ingen får mer enn andre. Ikke skjønner jeg de som gir mer til et barn enn de andre heller. Hvordan kan de ha så forskjellige følelser for barna sine tro. Men det er ingen tvil om at arv har skapt mye vonde følelser, dessverre. Vi er tre søstre og gjorde det veldig greit da vi delte boet etter vår mor. Av det som var av interesse plukket vi ut tre og tre ting av omtrent samme verdi og valgte det vi helst ville ha. Var det noe flere ville ha trakk vi lodd. Vi hadde på forhånd blitt enige om at det vi ikke skulle bli sure eller begynne å krangle og det fungerte helt fint! ) 0 Siter
Gjest acinorev Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Jeg ga faen! Lot gribbene frotse. Er glad jeg ikke har heimen full av gammal drit (eller sølv osv). Og glad det er jeg som slapp å selge ting bak ryggen på søsken, selge sånt som liksom hadde affeksjonsverdi - en stund. Trekker på skuldrene og lever videre! 0 Siter
Gjest Isbinne Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Å gå rundt med små pupper kan være problematisk. men kom til meg, og jeg kan sikkert ha nytte av dem. Er på vei! 0 Siter
tonie Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Trøst: Staken er kommet på moten igjen. Jajaja. Det er da alltids noe:-) 0 Siter
lex Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Uskiftet bo for mora mi. Da er det ikke tilfellet at du ikke har arvet - dvs. ikke fått din rettmessige arv. Arven har jo ikke falt, det skjer først når moren din dør og boet skiftes. 0 Siter
mrxx Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Vi er tre søstre og gjorde det veldig greit da vi delte boet etter vår mor. Av det som var av interesse plukket vi ut tre og tre ting av omtrent samme verdi og valgte det vi helst ville ha. Var det noe flere ville ha trakk vi lodd. Vi hadde på forhånd blitt enige om at det vi ikke skulle bli sure eller begynne å krangle og det fungerte helt fint! ) Det er bra, jeg mener også at det bør være mulig å dele likt uten at det blir uvennskap. Men samtidig vet jeg at noen er forferdelig gribber og gjør alt de kan for å tuske til seg mest mulig. 0 Siter
tiliti Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Har ikke arvet noen materielle ting ennå. Men jeg er egengtlig ikke så redd dette, min mor er rettferdigheten selv, så hun kommer aldri i verden til å gjøre forskjell på oss. Men det kan jo være at hun ikke fordeler noe før hun blir borte, men likevel har jeg god tro på at vi søsknene klarer å fordele dette riktig og rettferdig. Egentlig kan jeg ikke skjønne hvorfor dette skal være vanskelig, det er jo bare å fordele det rettferdig, slik at ingen får mer enn andre. Ikke skjønner jeg de som gir mer til et barn enn de andre heller. Hvordan kan de ha så forskjellige følelser for barna sine tro. Men det er ingen tvil om at arv har skapt mye vonde følelser, dessverre. Det verste er dersom testamentet er uklart skrevet og en av arvingene mener seg berettiget til mye mye mer enn de andre. 0 Siter
flisa Skrevet 9. desember 2005 Skrevet 9. desember 2005 Egentlig litt omvendt med meg -alle er glad for at jeg "tar meg av" det gamle rælet etter farmor og farfar - så kan de komme til oss og mimre og gå hjem igjen til sine limegrønne og rustfrie kjøleskap-hjem men jeg har arvet farmor også - hun går igjen her og passer på oss. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.