Fortell hva du ikke arvet

[Glimtipper]

Aldri vært snakk om noe arveoppgjør i vår familie ennå. Men jeg betviler det vil forårsake problemer. Skulle noen mot all formodning begynne å krangle, så driter jeg i hele greia. Ting og penger betyr veldig lite for meg. Ikke overfører jeg følelser til gjenstander heller. Heldigvis, så slipper jeg å samle på masse skrot

[keinstein]

Aldri vært snakk om noe arveoppgjør i vår familie ennå. Men jeg betviler det vil forårsake problemer. Skulle noen mot all formodning begynne å krangle, så driter jeg i hele greia. Ting og penger betyr veldig lite for meg. Ikke overfører jeg følelser til gjenstander heller. Heldigvis, så slipper jeg å samle på masse skrot

Med oss gikk det greit, en blakk student var sjeleglad for å få fullt møblement, relativt nytt og fint alt sammen :-)

[mariaflyfly]

Min mormor hadde en gammel barnløs fetter. Sur gammel forfylla kunstner, men av en eller annen grunn likte han meg veldig godt, siden jeg dreiv med musikk.Han var et par-og-nitti da jeg blei kjent med han, og banna så jeg var imponert. Kul fyr.

Jeg arva alle notene hans! Flere meter i bohylla med alt mulig rart! Dette var mens han fortsat var i live, jeg var med mormor dit en del ganger, og kom hjem med massevis av gamle noter. Fantastisk sjenerøst av han, jeg blei kjempeglad!

Det jeg IKKE arvet - som min mormor klarte å forhindre, var da han hadde fått det for seg at jeg var den som skulle arve flygelet hans! Er det mulig??? Et nesten hundre år gammelt Steinway flygel i full størrelse!

I og med at jeg bodde i en liten toroms leilighet på det aktuelle tidspunktet, var det vel kanskje like greit...

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Jeg krangler med en stebestemor som ennå er i live. Frustrerende å ikke få forklart arveloven for et stabeist på nærmere 100 år som ikke skjønner bæret, støttet av en nevø i 70-årene som skjønner like lite og rådgir henne. Hun presterte å selge hytta med innbo, blant annet et maleri min mor er glad i fra uskifteboet til nevøens barn for nesten ingenting uten å gi beskjed til min mor som er enearving etter gamlas avdøde mann (min bestefar). Hytta var ikke mye verdt, men 3 mål tomt 20 minutts kjøring fra en stor by....Håper hun ikke selger millionvillaen og at vi unngår rettsaken til nevøen står alene som motstander.

Hva er din historie?

[gripp]

Jeg forstår det slik at det er ganske vanlig med krangling og uvennskap om arv og slikt.

For meg er tanken fremmed. Folk med klokskap og dannelse forstår at man ikke lar slikt ødelegge livslange relasjoner.

Man legger godviljen til og deler ut fra prinsippet om lik behandling. Så blir det litt gi og ta, dog slik at alle aksepterer "pakken".

Kloke foreldre foretar seg heller ikke ting som kan bidra til å skape forholdet i en familien.

Et viktig poeng er selvsagt å minimalisere arveavgiften i størst mulig grad og dette kan være et tema når det gjelder fordeling mellom generasjoner (f.eks. hoppe over en generasjon).

Folk som flyr i strupen på hverandre i arveoppgjør er patetiske samlere og materalister, og det aldri så mye er vanlig.

[frosken]

Jeg skjønner ikke at folk kan ha selvrespekten i behold etter å ha gjennomgått smålige krangler om arv.

Har ikke arvet noe. Eldstebroren min og jeg ga avkall på arv slik at yngstebroren kunne overta huset til foreldrene mine uten å betale annet enn arveavgift. Huset var verd noen millioner, og vi er godt fornøyd med resultatet:-)

[Dorthe]

Kan hun gjøre kål på alt, og sløse bort penga?

Nei, jeg står som verge så hun kan ikke bruke et øre uten min tillatelse

[frosken]

Nei, jeg står som verge så hun kan ikke bruke et øre uten min tillatelse

Hvis du er hjelpeverge, så kan hun disponere alene også. Men dersom hun er umyndiggjort så sitter du med "hele makta"...*s*

[Dorthe]

Hvis du er hjelpeverge, så kan hun disponere alene også. Men dersom hun er umyndiggjort så sitter du med "hele makta"...*s*

Det står på papiret at hun er umyndiggjort. Dessverre har hun knapt en tanke i hodet og ingen penger i lommeboka så det er ikke mye hun får gjort.

[Gjest Arv er noe dritt]

Jeg krangler med en stebestemor som ennå er i live. Frustrerende å ikke få forklart arveloven for et stabeist på nærmere 100 år som ikke skjønner bæret, støttet av en nevø i 70-årene som skjønner like lite og rådgir henne. Hun presterte å selge hytta med innbo, blant annet et maleri min mor er glad i fra uskifteboet til nevøens barn for nesten ingenting uten å gi beskjed til min mor som er enearving etter gamlas avdøde mann (min bestefar). Hytta var ikke mye verdt, men 3 mål tomt 20 minutts kjøring fra en stor by....Håper hun ikke selger millionvillaen og at vi unngår rettsaken til nevøen står alene som motstander.

Hva er din historie?

Hva er vitsen med det, da? Om din mor er eneste etterkommer av bestefaren din har hun vel rett på å arve ham selv om gamla fortsatt lever?

[tiliti]

Ja det er sant, men man kan jo spørre hvorfor den ene mener at h*n skal ha så mye mer enn de andre. Det kan selvsagt være fordi en eller flere har vært totalt fraværende når mor og far levde, men kommer og skal gribbe til seg når de dør.

Arv er ikke lett, men sunn fornuft hadde faktisk løst det meste.

Nei h*n hadde aldri vært tilstede (ingen av de andre for den saks skyld heller), bare på grunnlag av uklart testamentet.

[keinstein]

Nei, jeg står som verge så hun kan ikke bruke et øre uten min tillatelse

Heter det hjelpeverge?

Hjelpevergen kan vel heller ikke selge eller avhende noe vesentlig?

Umyndiggjøring har jeg skjønt er svært vanskelig å få til.

[Orio]

Johoho. :-)

Hvis en arvelater f eks har tre barn og 6 mill kr, så kan vedk testamentere maks 4 mill f eks til meg, eller til hvem som helst, både arvinger og ikke; altså en tredel av det hele pluss alt som er over 1 mill pr arving kan de fritt testamentere til hvem som helst.

Tror jeg det var.

Uten testamente blir det ikke noe på meg, da går alt til de lovlige arvinger.

Jeg tror vel at de lovlige arvinger vil gjøre sitt til at det ikke skjer. Mange myter er blitt skapt om det der.

4 er to tredjedeler av 6.

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Hva er vitsen med det, da? Om din mor er eneste etterkommer av bestefaren din har hun vel rett på å arve ham selv om gamla fortsatt lever?

Jo, men forklar det til et stabeist på nesten 100 år da (som min mor faktisk er redd for ennå etter mye vondt fra den kanten).

Min mor er ikke typen som går til sak mot noen, hun venter tålmodig til gamla gir seg hun. Hun har ikke respekt for gamlas nevø, så da har vi fått min mor med på at når gamla er borte skal vi gå til sak mot nevøen (og enearvingen til gamla).

Men i mellomtida klarer gamla å selge unna til underpris til familien hans. Jeg kan ikke gå til sak på min mors vegne, hun er jo myndig å skal ta vare på sakene sine selv.

Det er en tålmodighetsprøve å se på at min mor blir lurt, men jeg kan ikke være annet enn frustrert ennå. Men vent bare, den loven kan jeg utenat, så det kommer en tid etterpå!

[keinstein]

Hvis du er hjelpeverge, så kan hun disponere alene også. Men dersom hun er umyndiggjort så sitter du med "hele makta"...*s*

Men er det ikke overformynderiet som har "makta", når noen er umyndiggjort?

Jeg tror ikke arvingene kan ta for seg som om vedk var død.

[frosken]

Men er det ikke overformynderiet som har "makta", når noen er umyndiggjort?

Jeg tror ikke arvingene kan ta for seg som om vedk var død.

Neida, det legges bånd mht hvilke disposisjoner som kan gjøres slik at verger kan ikke gjøre hva som helst. Det var mer en fleip til Dorthe.

[keinstein]

4 er to tredjedeler av 6.

Javisst.

Men jeg får alt som er over 3 mill, fordi livsarvingene ikke har krav på mer enn en mill hver. Men jeg lurer på om jeg i tillegg kan få 1/3 av det hele eller av det arvingene får?

Jeg får enten 3 eller 4 mill, men livsarvingene blir sikkert like sure uansett?

:-)

[Gjest Zuleika]

Da har du noe å grue deg til.

Hvorfor det? Foreldrene mine eier ingenting av verdi, og vi er mange søsken. Vi kan selvsagt krange om bildene av besteforeldrene våre og broderiene til mor.

[Gjest Zuleika]

"Det er alle følelsene som skaper problemene."

Misunnelse og grådighet er også følelser, og utgjør minst 50% tror jeg, totalt.

Resten er sorg, skuffelse over andres reaksjon, uoppgjorte følelser, behov for å kontrollere andre.

Det mest underlige er i grunn anklagen : "Du sørger ikke!". Hva er det som får slike til å prøve å bestemme om og hvordan andre skal sørge?

Jeg får følelsen av at nå skriver du utefra egne følelser og opplevelser.

[Orio]

Javisst.

Men jeg får alt som er over 3 mill, fordi livsarvingene ikke har krav på mer enn en mill hver. Men jeg lurer på om jeg i tillegg kan få 1/3 av det hele eller av det arvingene får?

Jeg får enten 3 eller 4 mill, men livsarvingene blir sikkert like sure uansett?

:-)

Arvelater har tre livsarvinger. Arven er på seks millioner.

Utgangspunktet er da at arvelateren fritt kan testamentere 1/3 til hvem han vil, f. eks. deg. Det vil gi to millioner til og fire til deling på livsarvingene.

Det er bare tre livsarvinger, og de har uansett hvor stor arven er ikke krav på mer enn tre millioner hver. I dette tilfellet er det altså tre millioner arvelater fritt kan testamentere, f.eks. til deg.