Tillitsbrudd og utroskap, hvordan komme videre?

[towil]

Hei, jeg søker råd hos deg/dere nå da jeg holder på å gi opp både meg selv og et forhold som jeg jeg har satset mye på, og som betyr så uendelig mye for meg. Jeg innledet et forhold til en gift mann, som i startfasen kun var basert på en gjensidig tillit, da han var i ferd med å bryte opp i sitt eksteskap men ennå ikke konkret var flyttet ut. Vi kan selvsagt nå havne i en diskusjon om det var moralskt riktig å innlede et forhold til denne mannen, men for meg var dette så spesielt at jeg valgte å overse mine moralske betenkeligheter og utvikle forholdet i den utbrytningsfasen han var i. Det å stole på ham var derfor grunnsteinen i dette valget med å gå videre med forholdet. Forholdet vokste seg etterhert sterkt og solid, og er preget av gjensidig kjærlighet, forelskelse, begjær og et ønske om å tilbringe resten av livet sammen.

I slutten av august, fortalte han meg at han desverre hadde brutt tilliten mellom oss, og at han hadde vært sammen med sin ex.kone sexuelt 2 ganger. Dette sammen med en knusende løgn overfor meg hvor han forsikret at dette ikke hadde skjedd, som det da viste seg desverre at det hadde. Dette førte meg inn i en fortvilet situasjon. Sjokkfasen endte med at jeg gav ham beskjed om at jeg ikke kunne fortsette forholdet, da tilliten mellom oss var brutt.

Vi har en ufattelig god dialog/kommunikasjon der vi kan snakke sammen om alt, og vi er bestevenner for hverandre. Det var vanskelig både for ham og for meg å gi slipp på hverandre, og vi holdt kontakten. Jeg følte sterkt den gangen, at han var for mye å gi slipp på. Jeg ville så gjerne prøve å se om det var mulig og komme over det som var skjedd, og gjenoppbygge tilliten mellom oss. Det skal også sies at han er genuint angrende, han er svært lei seg for det han har gjort, og han bedyrer sin kjærlighet til meg og sitt ønske om å fortsette den veien vi hadde staket opp for fremtiden. Han lurer også på om det er en formildende omstendighet at utroskapet mot meg, skjedde med hans ex kone, og at dette bør ha betydning for min evne til å kunne tilgi ham. Jeg tror ham, men kan ikke være enig med ham om at det skal være formildede at han hadde seksuell omgang med sin ex kone, samtidig som dyrebare løfter var gitt til meg.

Våre føleser for hverandre fortsatte til tross for dette, og vi gjennopptok vår fantastiske kontakt, vennskapet og kjærligheten, og jeg har lagt ned mye i å forsøke og komme over det hele.

Men vi har ikke noen fysisk kontakt. Jeg opplever at i det daglige er tilliten kommet tilbake, men i det vi ønsker å videreføre forholdet, ta skrittet helt ut, være sammen sexuelt, så knyter det seg for meg fullstendig. Vi har begge vist stor forståelse for det som inntreffer når dette skjer med meg, og det er ikke noe direkte press fra ham om et tidsapekt.

Situasjonen i dag er at jeg så veldig gjerne vil være sammen med han, på alle plan, starte vårt liv sammen, men jeg klarer det simpelthen ikke.

Hva er normal tid for å kunne gjennoppbygge tillit, som vi begge ønsker?

Hvorfor sier det stopp hos meg på det fysiske plan, når jeg klarer å vise ham tillit og ha en dialog med ham som tidligere.

Hvordan kan det ha seg at jeg lengter meg syk etter å være hos ham, men når jeg forsøker konkret å gjøre det, så nytter det bare ikke.

Hvor lang tid skal jeg prøve, det sliter på oss begge to?

Er denne reaksjonen normal/unormal.

Innlegget er skrevet en gang tidligere, men jeg må legge det inn på nytt for å få svar fra fagperson.

Jeg takker for alle svar som er kommet på mitt forrige innlegg, og gjør oppmerksom på at det er gjort noen endringer i samråd med ham som er den andre part i dette. Vi ser frem til et svar fra fagperson, og fra andre som måtte ønske å komme med gode råd og innlegg.

[Clue1365380406]

Har lest ditt forrige innlegg, men hadde ikke så mye å si til det. Nå har det kommet flere opplysninger, og jeg tror jeg har litt mer å fare med.

Jeg gikk fra eksen min for 4 år siden, etter et 14 års langt samliv. Innledet raskt etterpå et forhold til ham jeg nå er gift med.

Det var en tung tid på mange måter. Forvirrende.

Jeg visste at jeg gjorde det rette da jeg gikk fra eksen, men samtidig hadde jeg vært glad i ham lenge, vi har barn sammen, og jeg hadde lenge dårlig samvittighet for at jeg valgte å bryte ut.

Jeg var forelsket i min nye mann, men etter 14 år med eksen, var det ikke bare bare å starte på nytt.

Det var så mye jeg ga avkall på også, og framtida var så "ukjent" for meg som trodde jeg hadde visst hvordan livet mitt skulle bli.

Jeg hadde rett og slett en sorgreaksjon, samtidig som jeg var forelsket. (men var aldri i seng med eksen, ikke i nærheten heller. Kan likevel skjønne at det kan være "enkelt" i en overgangsfase)

Kanskje er det slike ting han har gått med, han også. Jeg vil tro det er nokså vanlig, spesielt hvis han fortsatt har et bra forhold til eksen sin.Samtidig er det ikke lett å snakke om slike ting med sin nye partner.

Jeg valgte å utvikle forholdet til min nye mann, vi har vært gift i to år nå, og har det veldig bra. Men det tok sin tid før jeg hadde slått meg helt til ro med mitt nye liv.

[alannia]

Har lest ditt forrige innlegg, men hadde ikke så mye å si til det. Nå har det kommet flere opplysninger, og jeg tror jeg har litt mer å fare med.

Jeg gikk fra eksen min for 4 år siden, etter et 14 års langt samliv. Innledet raskt etterpå et forhold til ham jeg nå er gift med.

Det var en tung tid på mange måter. Forvirrende.

Jeg visste at jeg gjorde det rette da jeg gikk fra eksen, men samtidig hadde jeg vært glad i ham lenge, vi har barn sammen, og jeg hadde lenge dårlig samvittighet for at jeg valgte å bryte ut.

Jeg var forelsket i min nye mann, men etter 14 år med eksen, var det ikke bare bare å starte på nytt.

Det var så mye jeg ga avkall på også, og framtida var så "ukjent" for meg som trodde jeg hadde visst hvordan livet mitt skulle bli.

Jeg hadde rett og slett en sorgreaksjon, samtidig som jeg var forelsket. (men var aldri i seng med eksen, ikke i nærheten heller. Kan likevel skjønne at det kan være "enkelt" i en overgangsfase)

Kanskje er det slike ting han har gått med, han også. Jeg vil tro det er nokså vanlig, spesielt hvis han fortsatt har et bra forhold til eksen sin.Samtidig er det ikke lett å snakke om slike ting med sin nye partner.

Jeg valgte å utvikle forholdet til min nye mann, vi har vært gift i to år nå, og har det veldig bra. Men det tok sin tid før jeg hadde slått meg helt til ro med mitt nye liv.

Clue, der satte du fokuset på noe som jeg tror er veldig sant, men kanskje ikke er anerkjent helt. At man faktisk har en sorgperiode når en bryter ut fra et langt forhold, og at det tar tid å omstille seg.

Jeg vil si jeg har hatt et lignende reaksjons-mønster da ny partner kom tett etter endt forhold. Jeg visste i mitt hjerte at jeg gjorde det rette valget, men måtte likevel gå gjennom min sorg-periode for å akseptere alt det fine jeg gav opp.

Det betyr jo selvsakt ikke at man da skal akseptere utroskap med ekser, men det var bare en liten tanke for hvordan det kan føles når livet går for fort i svingene og huet kommer litt etter.

Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere finner ei løsning som vil fungere for begge dere.

[Gjest vanskelg]

Jeg er enig med deg i at det ikke er noen unskyldning at det skjedde med ex kona.

Han var tydeligvis ikke så ferdig med henne som han hadde sakt til deg.

Hvordan er forholdet til ex kona i dag?

Kan noe av problemet ligge her at du tror han ikke er ferdig med henne?

Det er ikke alle sår tiden kan lege, og du må ikke presse deg selv, da låser alt seg sier du.

Jeg tror dere trenger å gå i terapi, både hver for dere og sammen.

[Prozak]

Tips: Bruk avsnitt. Det er irriterende å lese en så lang tekst uten avsnitt, og du risikerer at mange ikke gidder å lese innlegget.

"............................................."

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Problemet ditt er vel ikke bare at du vegrer deg for å knytte deg på nytt til din nye elsker, etter sviket han påførte deg, men også om han faktisk har avsluttet og gjort opp sitt forhold til eksen?

Hvis ikke du konkret vet at han har tatt ut separasjon og avsluttet forholdet, og flyttet hjemmefra, er min erfaring at slike menn sitter i klisteret fortsatt. Det vil si da er det stor fare for at elskeren din har like mye press fra sin eks som fra deg om gi opp den andre.

Jeg sier dette såpass sterkt fordi jeg stadig møter kvinner som er blitt lurt av menn som gir seg ut for å være helt ledige og klare for nye forhold, men som slett ikke er det. Men det forteller de ikke.

I første omgang råder jeg deg til å holde deg litt tilbake og være litt kostbar overfor elskeren din. Da kan han få sjanse til å vise hva han vil. Og du kan få sjanse til å utforske hvor han befinner seg i landskapet. Ikke gjør det så lett for ham!

Ingen en klare for nye faste forhold mens det gamle rører på seg. Ikke vent på at han bidrar til å rydde opp. Det må du gjøre selv.

[towil]

Hei!

Problemet ditt er vel ikke bare at du vegrer deg for å knytte deg på nytt til din nye elsker, etter sviket han påførte deg, men også om han faktisk har avsluttet og gjort opp sitt forhold til eksen?

Hvis ikke du konkret vet at han har tatt ut separasjon og avsluttet forholdet, og flyttet hjemmefra, er min erfaring at slike menn sitter i klisteret fortsatt. Det vil si da er det stor fare for at elskeren din har like mye press fra sin eks som fra deg om gi opp den andre.

Jeg sier dette såpass sterkt fordi jeg stadig møter kvinner som er blitt lurt av menn som gir seg ut for å være helt ledige og klare for nye forhold, men som slett ikke er det. Men det forteller de ikke.

I første omgang råder jeg deg til å holde deg litt tilbake og være litt kostbar overfor elskeren din. Da kan han få sjanse til å vise hva han vil. Og du kan få sjanse til å utforske hvor han befinner seg i landskapet. Ikke gjør det så lett for ham!

Ingen en klare for nye faste forhold mens det gamle rører på seg. Ikke vent på at han bidrar til å rydde opp. Det må du gjøre selv.

Hei, jeg har lest ditt svar.

Mulig jeg har uttrykt meg uklart om det jeg så fortvilet lurer på, men jeg føler vel ikke akkurat at du har svart på min problemstilling eller mine spørsmål.

Det jeg beskriver er et forhold som er på et helt annet plan en et elsker/elskerinne plan, det trodde jeg også gikk helt klart frem av teksten.

I forhold til at han var i utbrytningsfasen da jeg ble kjent med han, så var det hans lovnad om at forholdet var helt ferdig fra hans side og død, som gjorde at jeg innvolverte meg med ham videre.

Ja han har flyttet ut, bor i egen leilighet, har tatt ut seperasjon og er helt ferdig med sin ex. kone. Det er ikke her problemet ligger.

Mitt spørsmål var, om mulig å få belyst, hva jeg kan gjøre for å komme videre i dette forholdet, om mine reaksjoner er normale eller om problemene er av en slik art at vi ikke kan klare å løse dem alene. Jeg var opptatt av å få noen holdepunkter til hva man må regne med å bruke av tid, og hva min "sperre" betyr, og ev. hvordan jeg kan håndtere det.

Jeg vet at mitt innlegg muligens var noe langt, men jeg håper du kan lese det hele en gang til og kaste noe lys over det som er den egentlige problemstillingen.

På forhånd takk!

[Gjest Solveig digger]

Hei!

Problemet ditt er vel ikke bare at du vegrer deg for å knytte deg på nytt til din nye elsker, etter sviket han påførte deg, men også om han faktisk har avsluttet og gjort opp sitt forhold til eksen?

Hvis ikke du konkret vet at han har tatt ut separasjon og avsluttet forholdet, og flyttet hjemmefra, er min erfaring at slike menn sitter i klisteret fortsatt. Det vil si da er det stor fare for at elskeren din har like mye press fra sin eks som fra deg om gi opp den andre.

Jeg sier dette såpass sterkt fordi jeg stadig møter kvinner som er blitt lurt av menn som gir seg ut for å være helt ledige og klare for nye forhold, men som slett ikke er det. Men det forteller de ikke.

I første omgang råder jeg deg til å holde deg litt tilbake og være litt kostbar overfor elskeren din. Da kan han få sjanse til å vise hva han vil. Og du kan få sjanse til å utforske hvor han befinner seg i landskapet. Ikke gjør det så lett for ham!

Ingen en klare for nye faste forhold mens det gamle rører på seg. Ikke vent på at han bidrar til å rydde opp. Det må du gjøre selv.

Hei Solveig.

Jeg er faktisk helt enig med towil.

Det var vel ikke akkurat dette hun spurte om.

jeg har ventet i spenning på ditt svar på dette innlegget, og må si jeg ble skuffet. Det pleier jeg ikke bli.