Jeg går hele tiden fram og tilbake

[lovylove1365380929]

Jeg er en jente på 24 år som har hatt kontakt med eksen min fram og tilbake i snart 3 år etter at det ble slutt. Han er like gammel som meg. Det var jeg som gjorde det slutt fordi jeg trenger en som gir meg mer enn han gjør. Han er ikke flink til å snakke om følelser, han kan ikke krangle, han blir heller stille og bare sitter der og hører på... Og han har ikke så mange venner slik at vi kan finne på noe sammen med andre iblant, bare mine venner hele tiden. Jeg har rett og slett gått lei.

Men, hver gang jeg kutter han helt ut og sier at vi bør gå hver vår vei, så går det 1-4 uker, så angrer jeg... Det har jeg gjort så utrolig mange ganger nå at jeg blir sprø. Hvorfor holder jeg på slik?? Jeg er virkelig sikker når jeg forlater han, for jeg orker ikke ha det slik resten av livet, jeg trenger utfordringer i et forhold, og jeg trenger en som det er tak i! Og ikke minst en som tar meg med på ting som jeg ikke har gjort før osv. Men han har ikke peiling på hvordan han skal være osv i et forhold virker det som.

Men allikevel lengter jeg så innmari etter han når det har gått en stund... Og så hater jeg tanken på at han skal treffe en annen! Da begynner jeg å tenke, hva om han er den rette for meg? Det må jo være en grunn til at jeg ikke kommer meg videre. Kanskje det er meningen jeg og han skal være sammen, og så bare kaster jeg han vekk?!

Men hver gang han kommer tilbake til meg, så blir alt som før igjen, og tankene kommer tilbake...

Føler meg som den drittkjerringa hele tiden når jeg holder på sånn, men jeg styrer ikke følelsene mine. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Han har ikke vært flink til å finne på andre ting når vi har hatt kontakt, da er han mest interessert i å være sammen med meg hele tiden slik at jeg blir lei... Jeg har behov for å være alene innimellom, og det tror jeg han syns er vanskelig. Jeg syns også det er vanskelig innimellom da han ikke synes å forstå det. Og da begynner jeg å tenke at jeg kanskje ikke kan ha et forhold siden jeg har behov for å være alene innimellom. Men er det så rart? Er det ikke normalt å ha behov for det? Ikke miste seg selv helt lissom...

Jeg vet av erfaring at de gangene vi ikke har hatt kontakt, så har han vært litt mer sosial enn ellers. På fester, byn osv. Og da får jeg interessen for han igjen!! Så hvorfor kan han ikke gjøre sånn når han er sammen med meg også? Ikke bare være tilgjengelig for meg hele tiden, bare jeg knipser i fingrene kommer han vettu!

Jeg har kuttet ut kontakten med han igjen nå, gjorde det på onsdag. Men nå tenker jeg på han hele tiden igjen... drømmer om han om natten.

Hva er galt med meg? Blir rett og slett sliten av det her, for jeg vil virkelig ikke holde på slik.

Hvorfor går følelsene mine fram og tilbake slik? Hver gang jeg har han, så er jeg ikke fornøyd. Han er en topp venn, men ikke noe mer. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg følte noe mer!

Men nå når jeg ikke har han, så vil jeg ha han igjen...

Tenk om han er den rette? Ettersom jeg hele tiden går tilbake til han så må vel det bety noe, eller?

Han kjenner meg ut og inn og vi har et flott vennskap når vi har kontakt! Men...

[Gjest lovehurtz]

Jeg kjenner til situasjonen. Jeg kan ikke gi noen særlig gode råd. Jeg har (hatt) det slik som deg og jeg er litt spent på hva slags svar du får.

Når det er sagt, kan det være 'rett' når det er så mye frem og tilbake? NÅr du er såpass usikker? Samtidig kan jeg lure på om det bare er meg som har vanskelig for å knytte meg for hardt..... det skal ikke være lett.

Ønsker deg lykke til i hvertfall.

[mermaid]

Hva sier han selv da?

[Glimtipper]

Jeg tror ikke han er rett for deg og jeg synes du skal slutte å tro han kan forandre seg. Enten må du godta at han er den han er, ellers så må du la han gå. Så store personlighetsforandringer er ganske usannsynlig og det skal heller ikke være nødvendig.

La han være i fred, la han komme over deg og la han finne noen som han passer sammen med (som vil godta han for den han er). Du ønsker deg tydeligvis noen som er "sterkere" psykisk og som er en større utfordring. Bruk tiden din på å finne noen som er slik i stedet for.

At du blir sjalu når du tenker på han med en annen er helt normalt, men det er nok bare litt eiesyke. Det går over etter en stund.

[Gjest -lonelyP]

Jeg er en som har vært på andre siden. Har ikke hatt et fast forhold, men flørtet lenge med en mann som jeg oppriktig trodde var glad i meg. Jeg ble med han hjem, han ble med meg hjem. Nesten hver gang fikk jeg beskjed om at det ikke kunne bli mer fordi han ikke ville inn i et fast forhold på det tidspunktet. Slik holdt det på helt til jeg presset ham til å ta et skikkelig standpunkt. Han valgte meg bort. Helt greit, jeg fikk sjansen til å bli ferdig med det. For vel en uke siden møtte jeg ham på byn igjen og ble med ham hjem fordi han flørtet vilt med meg igjen. Dumt ja, angrer nå. Fordi han tok av mitt siste plagg og hvisker i øret til meg at "bare for en natt, sant!?". Dritt sekk. Siden har jeg hatt noen fæle dager med masse synes-synd-på-meg-selv tanker.

Tenk deg litt om. Hva gjør du med denne gutten? Gutten er glad i deg, derfor kommer han igjen når du åpner for det. Hvis du bryr deg om han bør du ta et skikkelig standpunkt og forholde deg til det. Slik du holder på nå så ødelegger du alt for mye av hans liv og følelser. Hvis du velger ham bort, så bør du holde deg borte fra ham til du har sluttet å tenke så mye på ham. Hvis du velger å ta han inn i varmen igjen så får du jaggu meg gi han en real sjanse. Har du forklart ham at hvordan du ser for deg et kjæresteforhold? Spør du meg har du gitt deg selv en velfortjent tittel.

[UndrendePåDetMeste]

Siden så mange andre har gitt deg lange svar skal jeg gi deg et kort et: Uansett hvem som gjør det slutt så kommer den en sorgreaksjon. Og så blir du blid igjen. Du utsetter bare problemet! Hold deg unna, så kommer du deg videre, og han også. Fyll dagene med alt annet. Skift alle lyspærer, sjekk om huset har noen skruer du kan stramme;) Spøk til side: du må gjennom sorgreaksjonen. Og ikke misforstå, for en sorgreaksjon trenger ikke bety gråting og knust hjerte, men også tvil og anger. Men det går over, tro meg!

[Lillemus]

Du savner ikke _ham_, du savner _noen_ og det er en stor forskjell. )

Les "Han er faktisk ikke interessert - sannheten om menn helt uten filter" av Greg Behrendt, men du bør kanskje sette deg selv i mannens situasjon i en del settinger der. Morsom, interessant og lærerik bok.

[UndrendePåDetMeste]

Du savner ikke _ham_, du savner _noen_ og det er en stor forskjell. )

Les "Han er faktisk ikke interessert - sannheten om menn helt uten filter" av Greg Behrendt, men du bør kanskje sette deg selv i mannens situasjon i en del settinger der. Morsom, interessant og lærerik bok.

Er det boken som heter "he's just not that into you" på engelsk du mener?

[Gjest hulkenson]

Jeg er en som har vært på andre siden. Har ikke hatt et fast forhold, men flørtet lenge med en mann som jeg oppriktig trodde var glad i meg. Jeg ble med han hjem, han ble med meg hjem. Nesten hver gang fikk jeg beskjed om at det ikke kunne bli mer fordi han ikke ville inn i et fast forhold på det tidspunktet. Slik holdt det på helt til jeg presset ham til å ta et skikkelig standpunkt. Han valgte meg bort. Helt greit, jeg fikk sjansen til å bli ferdig med det. For vel en uke siden møtte jeg ham på byn igjen og ble med ham hjem fordi han flørtet vilt med meg igjen. Dumt ja, angrer nå. Fordi han tok av mitt siste plagg og hvisker i øret til meg at "bare for en natt, sant!?". Dritt sekk. Siden har jeg hatt noen fæle dager med masse synes-synd-på-meg-selv tanker.

Tenk deg litt om. Hva gjør du med denne gutten? Gutten er glad i deg, derfor kommer han igjen når du åpner for det. Hvis du bryr deg om han bør du ta et skikkelig standpunkt og forholde deg til det. Slik du holder på nå så ødelegger du alt for mye av hans liv og følelser. Hvis du velger ham bort, så bør du holde deg borte fra ham til du har sluttet å tenke så mye på ham. Hvis du velger å ta han inn i varmen igjen så får du jaggu meg gi han en real sjanse. Har du forklart ham at hvordan du ser for deg et kjæresteforhold? Spør du meg har du gitt deg selv en velfortjent tittel.

vær i situasjonen jeg o g. eksen kom tilbake med jevne mellomrom.. jeg kom delvis over han mellom hver gang, mens når han da kom tilbake, blomstrer jo mine følelser opp igjen.. så varer det en uke, så snakker han ikke til meg.. også savner han meg, og kommer tilbake... osv....

Jævlig slitsomt og sårende...!! Slutt med det!! Du gir han ikek sjans til å komme over deg, så han klarer å si nei neste gang det skulle skje.

[Lillemus]

Er det boken som heter "he's just not that into you" på engelsk du mener?

Jepp.

[lovylove1365380929]

Hva sier han selv da?

Jeg har faktisk vært ærlig mot han hele tiden... Sagt fra om hvordan jeg vil ha det i et forhold, og at jeg ikke vil fortsette å behandle han slik. Jeg har til tider følt meg helt j... for hvordan jeg har vært, men det skal det bli slutt på nå.

På en måte har han skuffet meg litt når jeg har fått han tilbake, for han synker lavt når han hele tiden kommer tilbake, stakkars. Han lar seg tråkke på hele tiden. Jeg har hatet meg selv for at jeg gjør slik mot han, og jeg har vært irritert på han for at han ikke har stått i mot og hevet seg over det. Men han bare tar imot... Klager aldri...krangler aldri... sier aldri ifra hva han føler, hverken bra eller dårlige ting. I så fall må jeg spørre og grave etter det.

Kjedelig.

Det er bare så vanskelig å gi slipp på han da vi faktisk har/hatt et veldig godt vennskap når vi har fokusert på vennskap og ikke kjæreste-ting.

Takk for alle gode svar, var redd jeg skulle få masse dritt slengt etter meg (som jeg sikkert også har fortjent).

Jeg skal virkelig gå inn for å la han være framover. Han fortjener å få det bedre sammen med en annen. Og jeg vil få det bedre med en annen, håper jeg.

Det blir nok veldig vanskelig til tider å la han være, men som flere av dere skrev her, det går over etterhvert. Det håper jeg virkelig!

Men det med at jeg har tenkt at han kanskje er den rette er fordi man har det aldri perfekt i et forhold, det er alltid noe å klage på... Så kanskje de neste jeg evt. treffer er enda verre enn han... At jeg da angrer for at jeg lot han gå... Nei,jeg kan ikke tenke sånn.

For jeg har faktisk tenkt flere ganger at jeg har det bedre alene enn sammen med han. Veldig trist tankegang, men jeg har det faktisk.

Men jeg har ikke lyst å være alene resten av livet da.

Takk for oppmuntrende svar:o)