Hun forstår ikke...

[Gjest engelen]

Er så irritert på klassestyreren min:/ Hun forstår absolutt ingenting, og hun burde jo være den som forsto siden hun har mest ansvar over oss!!!

I går fortakte jeg henne at jeg ikke hadde orket å gjøre så mye lekser når jeg er langt nede.. Da utrbør hun at det var mitt problem, at jeg fikk for mye hjelp, atd et var dårlig at jeg fikk lov å spise middag på skolen (noe som hjelper veldig!!) Hun tror liksom det går bra med meg, fordi karakterene mine går oppover... Men det gjør jo ikke det! Rådgiveren har gitt henne beskjed om sf`en, men hun tror ikke på det...! Hun mente også at jeg burde gjøre noe kjekt for foreldrene mine (siden de har blitt så mye involvert, tror jeg hun mener jeg har vært "dum" mot dem)

Sukk, blir bare så SINT!!! Rådgivernen sa til meg at det hadde jeg fult rett til. for hun mente det var urimelig sagt av henne. Huff.. Har ihvertfall ei lærerinne som forstår så utrolig godt:) Begynte jo å gråte foran henne her en dag... Det hjalp at hun trøsta meg, og sa på en måte akuratt det jeg trengte å høre der å da... Slapp også unna en anmerkning av henne i går, for hun skjønner at det er kaos i hode.

Unnskyld folkens, kanskje dette innlegget ikke passer her, men jeg ¨måtte bare få ut agresjonen!! Blir så sint når folk ikke forstår, og tror at man ikke har problemer.. Særlig siden jeg endelig har gått med på å få prof hjelp.

Håper dere får en fin ferie! Jeg skal ikke åpne en eneste skolebok! Har gått i streike boksen...

*stooor klem* fra

[Zitha]

Hvorfor skulle ikke innlegget passe her? Du trengte å få ut litt frustrasjon. Jeg håper det hjalp å skrive dette. Og det kan jo være ganske nyttig å se at man ikke er alene om ikke å bli forstått. Jeg tror nok dessverre er ganske utbredt at folk rundt ikke forstår at man fortsatt sliter selv om man begynner å spise mer eller karakterene bedrer seg. Hvor hardt du må kjempe for å få det til, synes jo ikke.

Det hadde vært en stor fordal om klassestyreren din forstod deg bedre. Har du prøvd å forklare henne hvordan det er? Kanskje du og rådgiveren kunne snakke med henne sammen? Det virker i hvert fall som om rådgiveren din forstår deg. Og det er bra. Hun kan kanskje hjelpe deg å forklare ting for klassestyreren. Dessverre er det ikke mulig å tvinge folk til å forstå. Hvis forklaringer ikke nytter, må du kanskje akseptere at hun ikke forstår i stedet for å bruke alle dine krefter på å overbevise henne. Kanskje du kan overlate den kampen til rådgiveren?

Du er heldig som har foreldre som stiller opp. Jeg håper du verdsetter det. På et punkt er jeg kanskje enig med klassestyreren din: du bør vise foreldrene dine at du setter pris på det de gjør. Vent til en dag du føler at du har overskudd. Du trenger ikke gjøre mye, det er nok at du sier at du setter pris på det de gjør og gir dem en klem. Jeg er sikker på at foreldrene dine vil sette pris på det. Det vil gi dem overskudd og lyst til å fortsette å hjelpe deg.

Nå får du nyte din velfortjente ferie. Ikke tenk på å åpne en eneste skolebok en gang. Gjør heller noe bare fordi fu har lyst til det. God ferie.

[junit]

Kjære deg....

Jeg skjønner problemet ditt...noe så veldig også....

Ikke la denne klassestyreren hersje med deg, og ikke la henne/han tro at de vet hvordan de har det....for det vet han/hun tydeligvis ikke....

Jeg synes du skal sette deg ned å virkelig snakke ut med han/hun en gang for alle, og prøv å forklar hvordan du opplever denne situasjonen du er i, for den er IKKE lett...Jeg går også på skole, og har forklart klassestyreren hvoran jeg har det....noen dager er det rett og slett værre enn andre dager, og da gidder man ikke noe annet enn sove, tenke på mat eller andre ting som opptar deg...lekser kommer iallefall sist i rekken...

Har du søkt hjelp? I så fall få en legeerklæring, eller gi nummeret til legen/psykologen til læreren å la han/hun snakke med legen din om dette... Jeg har svømming på skolen, men nå etter jul har jeg ikke klart å ha svæmming på grunn av selvforakt av min egen kropp... Dette fortalte jeg til min psykolog, og fikk erklæring fra han om at jeg ikke skulle ha svømming lengere.... Dette må lærerne godta enten de vil eller ikke...

Visst du kansje ikke har lyst til å snakke med læreren din om dette, og det med leksene ikke fungerer, så ta mitt råd, og ikke bry deg om og gjøre leksene visst du har en forjævlig dag...

Du er mye, mye mer viktig enn leksene dine....

Lykke til!!!

*klem til deg*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære engelen! Det er viktig å huske at vi mennesker er forskjellige både vår personlighet,våre interesser, kunnskap og mye, mye mer. Kunnskap om spiseforstyrrelser er også svært variabelt,- og det kan være at din klassestyrer ikke vet så mye om, kjenner til denne form for psykiske og somatiske (kroppslig) lidelsen. Når vi er uvitende blir vi ofte avvisende, trekker oss unna, skjønner ikke og rådville. Kanskje din klassestyrer kunne være med i samtalen mellom deg og lærerinnen, rådgivern din?

[Gjest engelen]

Hvorfor skulle ikke innlegget passe her? Du trengte å få ut litt frustrasjon. Jeg håper det hjalp å skrive dette. Og det kan jo være ganske nyttig å se at man ikke er alene om ikke å bli forstått. Jeg tror nok dessverre er ganske utbredt at folk rundt ikke forstår at man fortsatt sliter selv om man begynner å spise mer eller karakterene bedrer seg. Hvor hardt du må kjempe for å få det til, synes jo ikke.

Det hadde vært en stor fordal om klassestyreren din forstod deg bedre. Har du prøvd å forklare henne hvordan det er? Kanskje du og rådgiveren kunne snakke med henne sammen? Det virker i hvert fall som om rådgiveren din forstår deg. Og det er bra. Hun kan kanskje hjelpe deg å forklare ting for klassestyreren. Dessverre er det ikke mulig å tvinge folk til å forstå. Hvis forklaringer ikke nytter, må du kanskje akseptere at hun ikke forstår i stedet for å bruke alle dine krefter på å overbevise henne. Kanskje du kan overlate den kampen til rådgiveren?

Du er heldig som har foreldre som stiller opp. Jeg håper du verdsetter det. På et punkt er jeg kanskje enig med klassestyreren din: du bør vise foreldrene dine at du setter pris på det de gjør. Vent til en dag du føler at du har overskudd. Du trenger ikke gjøre mye, det er nok at du sier at du setter pris på det de gjør og gir dem en klem. Jeg er sikker på at foreldrene dine vil sette pris på det. Det vil gi dem overskudd og lyst til å fortsette å hjelpe deg.

Nå får du nyte din velfortjente ferie. Ikke tenk på å åpne en eneste skolebok en gang. Gjør heller noe bare fordi fu har lyst til det. God ferie.

Jo, kanskje det hadde vært en ide å hatt henne (klassestyreren) med til samtale med rådgiveren..

Når det gjelder det hun sa om foreldrene mine, så er det jo klart jeg ønsker å gjøre noe positivt for dem, men slik jeg forsto henne så mente hun at jeg hadde påført dem så mye vondt med å blande dem inn i problemene mine.. Jeg har bestemt meg for å si rett til henne at jeg syntes det hun sa før ferien var urettferdig sagt, hun burde ha tenkt det inni seg..

Jeg forventer heller ikke plent at hun skal forstå hvotdan jeg har det, men hun kan godt gjøre ett forsøk, og ikke slakte meg.

Uansett, takk for at dere gadd å svare meg:)

*stoor klem* til dere fra