Hva gjør man hvis man går alene hjem og føler seg forfulgt?

[Gjest alene hjem om kvelden]

en venninne fortalte meg at hun hadde vært utsatt for en ekkel episoden for noen uker siden, hvor noen gutter nærmest hadde fotfulgt henne et langt stykke. Det var ingen hus i nærheten der. Hun fant til slutt på å ta opp mobiltelefonen og ringe til noen, og da stakk de endelig av

Er det noe man kan gjøre hvis man blir forfulgt av noen som nærmest puster deg i nakken?

Kan man ringe politi eller en annen instans eller?

[Lillemus]

Ta drosje? Sykle? Sørge for ikke å gå alene? Å ringe politiet avhenger nok av hvor du bor, noen steder har de kanskje kapasitet til å rykke ut, men...

[Glimtipper]

Jeg betviler på at politiet kommer ved slike henvendelser.

[Gjest Oiiioi]

Jeg betviler på at politiet kommer ved slike henvendelser.

Betviler på? Betviler/tviler på.

[Glimtipper]

Betviler på? Betviler/tviler på.

Gikk litt fort i svingene

[Gjest En liten signatur]

Gikk litt fort i svingene

Overse det. Jeg begynner å bli litt lei av at folk skal rette opp feil i innlegg. Av og til når jeg har trykket på sendknappen og ser at det er noen gramatikkfeil eller skrivefeil tenker jeg bare "ånei!" For da vet jeg at det ikke går lange tiden før jeg får kommentarer om det istedetfor det jeg skriver om.

[Velouria]

Jeg har mange ganger latet som jeg har snakket i tlf. om jeg har følt meg usikker på sånne ting. I tillegg tar jeg alltid en av mine spisseste nøkler mellom pekefingeren og langfingeren og tror dermed at jeg kan skrape opp fjeset eller noe på den som prøver å overfalle meg, slik at jeg kan løpe vekk. Jeg har aldri opplevd at noe faktisk har skjedd, så jeg vet ikke om det funker.

[Gjest Calóni]

Når jeg blir skikkelig paranoid på vei hjem i "mørten", så hender det jeg tar fram mobilen og slår 112 bare for å ha det "klart", liksom. Så hvis det skulle bli noen ubehageligheter kan jeg i det minste bare trykke på "ring". Det har ikke akkurat noen umiddelbar virkning, men det er bedre enn ingenting, iallfall

[UndrendePåDetMeste]

Tror nok en fiktiv samtale er et av de mest brukte triksene. Ei venninne av meg ringte moren sin klokka to om natta, og fortsatte rett og slett samtalen da mora la på ettersom venninna mi da svarte i god "goddag mann, økseskaft"-stil. Men hun kom seg helskinnet hjem:)

Hvorvidt det var en reell fare vites ikke:)

[Gjest prust]

Jeg ble forfulgt en gang da jeg var 19 år og bodde i Frankrike. Hadde tatt nattoget hjem fra en tur i helga og kom til der jeg bodde tidlig søndag morgen. Hadde ikke nøkkel, og ville vente til klokka var åtte før jeg vekket de jeg bodde hos. Derfor dreiv jeg litt rundt i gatene og ventet på at klokka skulle bli åtte.

La merke til en mann som fulgte etter meg på andre siden av gata. Han hadde også væært på jernbanestasjonen. En mann i ca 50 års alderen. Jeg gikk i ulike gater, tok av til høyre og venstre, - men han fulgte etter. Jeg gikk hjemover, og da jeg var like i nærheten av huset mitt, fikk jeg bare helt nok av ham. Jeg bråsnudde og gikk med sinte raske skritt rett i mot ham og ropte rett i fjeset hans: "hva er det du vil?" Han ble helt overrumplet og overrasket, og stammet frem at han gjerne ville invitere meg ut....

Jeg var så sint så sint, blodet var fullt av adrenalin, og jeg haade lyst til å sparke mennen et vissst sted. Har aldri følt meg så sterk, verken før eller siden!

Mannen lusket bort, med halen mellom beina. Jeg så ham aldri mer.

[DarkPink]

Når jeg blir skikkelig paranoid på vei hjem i "mørten", så hender det jeg tar fram mobilen og slår 112 bare for å ha det "klart", liksom. Så hvis det skulle bli noen ubehageligheter kan jeg i det minste bare trykke på "ring". Det har ikke akkurat noen umiddelbar virkning, men det er bedre enn ingenting, iallfall

Hehe, det gjør jeg også. Og så holder jeg alltid rundt nøkkelknippet nede i ene lomma, med den skarpeste nøkkelen ut...

[Gjest Calóni]

Hehe, det gjør jeg også. Og så holder jeg alltid rundt nøkkelknippet nede i ene lomma, med den skarpeste nøkkelen ut...

Jeg har holdt nede to meter høye menn før jeg, så det skal gå fint I ren vennskapelighet selvsagt, men han kom seg pokker ikke løs!

[Gjest Calóni]

Jeg ble forfulgt en gang da jeg var 19 år og bodde i Frankrike. Hadde tatt nattoget hjem fra en tur i helga og kom til der jeg bodde tidlig søndag morgen. Hadde ikke nøkkel, og ville vente til klokka var åtte før jeg vekket de jeg bodde hos. Derfor dreiv jeg litt rundt i gatene og ventet på at klokka skulle bli åtte.

La merke til en mann som fulgte etter meg på andre siden av gata. Han hadde også væært på jernbanestasjonen. En mann i ca 50 års alderen. Jeg gikk i ulike gater, tok av til høyre og venstre, - men han fulgte etter. Jeg gikk hjemover, og da jeg var like i nærheten av huset mitt, fikk jeg bare helt nok av ham. Jeg bråsnudde og gikk med sinte raske skritt rett i mot ham og ropte rett i fjeset hans: "hva er det du vil?" Han ble helt overrumplet og overrasket, og stammet frem at han gjerne ville invitere meg ut....

Jeg var så sint så sint, blodet var fullt av adrenalin, og jeg haade lyst til å sparke mennen et vissst sted. Har aldri følt meg så sterk, verken før eller siden!

Mannen lusket bort, med halen mellom beina. Jeg så ham aldri mer.

Tøft gjort!!

Det er nok den rette måten å ta slike på. Har hørt at dersom man møter på en blotter, så kan man komme godt ut av det om man studerer "utstyret" hans nøye, ler og rister på hodet. Litt av kicket dems er vel å skremme opp folk.

[DarkPink]

Jeg har mange ganger latet som jeg har snakket i tlf. om jeg har følt meg usikker på sånne ting. I tillegg tar jeg alltid en av mine spisseste nøkler mellom pekefingeren og langfingeren og tror dermed at jeg kan skrape opp fjeset eller noe på den som prøver å overfalle meg, slik at jeg kan løpe vekk. Jeg har aldri opplevd at noe faktisk har skjedd, så jeg vet ikke om det funker.

Oj, så ikke ditt før jeg svarte =) Skulle nesten ha fått testa ut en gang om det funker!