Samlivsbrudd flytte tilbake eller fortsette ??

[gullit1365380929]

Flyttet fra min samboer ihøst. Vi har to gutter på 2 og 5 år.Jeg har i flere år slitt med å få fra min eks og nærhet og sex var det lite av. Eksen skyldte på at han var sliten.Har ikke hatt mye sex på 8 år,og jeg har måttet ta initiativet. De siste årene ble jeg tiltrukket av en kollega som etterhvert ble gjensidig.(siden i våres) Jeg var åpen med min eks om dette hele veien og har ikke "gått bak ryggen" på han. Gikk til megling i sommer, men intet førte frem. Min eks viste ikke hva han skulle gjøre for og "vinne meg tilbake". I og med at det var jeg som ville bryte trodde jeg alt skulle gå så mye bedre når jeg fikk flyttet.Har nå bodd alene i 3 mnd og vi har delt omsorg. Savnet etter barna mine,spes.minsten er veldig stor når de er borte og jeg vurderer av den grunn og flytte tilbake og gi forholdet en ny sjangs. Føler jeg har skuffet mine barn veldig, men de har alikevel kommet veldig greit gjennom dette.Min nye kjæreste har holdt avstand, kun vært på besøk.Har villet ta det med ro, ikke vist at vi er kjærester. Guttene er blitt veldig glad i min nye kjæreste .Han har ingen barn selv men ønsker egne.Dette får meg også til og få litt panikk. Mine-dine barn, besteforeldre her og der.... Vet at dette er veldig vanlig idag, men jeg klarer ikke finne roen i min nye tilværelse.Har grått mange tårer. Eksen min vil gjerne at jeg flytter tilbake for guttas skyld, men det må jo ikke bare være for barnas skyld.Jeg har nå brutt med min nye kjæreste fordi jeg syntes situasjonen var uholdbar og hadde ikke samvittighet til og fortsette når jeg ikke vet hva jeg vil.

Dette er kjempetøft. Har satt meg i denne sit. selv, men ante ikke at det skulle være SÅ tøft. Og at samvittigheten skulle være så dårlig.Hadde min eks vært mer åpen,vist at han er glad i meg så hadde det vært lettere og prøve igjen. Men han har aldri felt ei tåre og er veldig lukket person. Kan ikke gi meg en klem, selv ikke nå som han vet jeg er alene.Ber han inn når han leverer gutta, men det vil han ikke. Skal ha fri i jula begge to,skal være sammen da.Får se hva som skjer da.Savner alltid min nye kjæreste. Vi ser hverandre daglig,jobber sammen. Han er lik meg, og vi har funnet alt vi har savnet i hverandre. Ingen har gitt meg så mye nærhet og omsorg som han. Han er totalt forskjellig fra min eks. Selvom vi har brutt er det vanskelig og bryte helt og møtes innimellom og prater. Så godt og prate med en som gir av seg selv så mye.Egentlig burde alt ligge til rette for en ny start men

klarer ikke finne roen.Får for liten tid til mine barn.Jobber 90% og den lille fritiden man har med barna skal deles på to.

Trenger råd fra andre i samme situasjon. Hjelp! Har vurdert og gjøre slutt på alt,blir så phykisk nedbrutt og trist.. Hjelp!

[pablito]

Du har det virkelig fælt nå, og jeg synes oppriktig synd på deg! Nå har du tatt et valg, nemlig å flytte fra mannen og dermed barna dine halve tiden. Savnet etter barna gjør deg nesten syk. Dette kan ikke være et riktig valg når du har det slik. Du framstiller mannen din som kald og følelsesløs og bare vil ha deg hjem for barnas skyld. Det er ikke sikkert han er så likegyldig, bare god til å skjule følelsene sine. Han er stolt kanskje og vil ikke innrømme at han har det vondt og savner deg.

Den nye kjæresten din har alt du trenger av en mann, men også her vil du få utfordringer med forventninger om etablering av ny familie. Det høres rett og slett ut som du har gått for fort fram, følelsene dine er ikke i takt med handlingene. Derfor er det noe som stritter imot.

Det er ikke galt å prioritere barna selv om forholdet er haltende. Ting kan forandre seg, og terapeuter kan skiftes ut. At det var mislykket hos en terapeut behøver ikke bety at dere er et umulig par. Du kan angre deg bittert hvis du oppgir familien din nå, kanskje din mann finner seg en ny og da er det for sent.

Du og din venn kan jo fortsette å holde kontakten hvis dette er riktig. Det er mange måter å innrette livene sine på. Ingen andre skal dømme deg for det.

[Gjest trysling]

Stå på videre med den beslutningen du har tatt. Vis deg sterk. Alle er innom de tankene du har de første månedene etter en separasjon.

Ligg lavt med nytt forhold inntil videre.

[Gjest Signif]

Delt omsorg er veldig opprivende hver gang. Jeg ville gitt han en ny sjanse, men la det gå noen måneder før du flytter tilbake. Fortell han at du flytter tilbake dersom han viser åpenhet for deg noen måneder. Glem kollegaen din. Å ha barn med forskjellige fedre er skadelig for barn siden de blir behandlet forskjellig.

[Gjest Persille]

Man kan dele opp innlegget og svare på alt - men jeg har egentlig ingen gode råd, derfor svarer jeg bare på denne lille tingen; savnet av barna.

Da jeg flyttet fra eksen var det HELT forferdelig å være fra Billa - savnet etter henne gjorde at jeg også savnet ham, og jeg har vurdert å prøve på nytt flere ganger.

MEN; etterhvert ble det til en vane - og nå nyter jeg de kveldene/helgene jeg har barnefri.

Barnefri når man er mamma er egentlig en luksusgode - som man skal nyte til det full! Bruk de kveldene på å revitalisere deg selv, gå på kino/restaurant/teater, dra på byen (på fylla?), treff venninder, reis på tur med kjæresten, sov lenge om morgenen, kos deg med avisen når det passer DEG å gjøre det!

Små hverdagslige ting man ikke kan gjøre ellers når man er alene med barna.

Jeg har lært meg å se det fra den andre siden; nyte fritiden min, og nyte tiden med Billa (som da har en fornøyd mamma) - fremfor å være trist og lei og savne henne. Hun har det jo bra hos pappan sin også

Dernest synes jeg ikke du skal flytte tilbake bare fordi du savner barna - hvem gagner det egentlig?

Det blir ikke noe bedre for deg? Mannen din må leve med en som ikke elsker ham, og barna må leve med foreldre som ikke har noe forhold utover ansvaret for dem.

Nei, kos deg med kjæresten din, nyt tiden du får til rådighet - barna har det garantert bra hos faren sin, så du har lov til å sette pris på deg selv og dine interesser også

Lykke til

[Lillemus]

Man kan dele opp innlegget og svare på alt - men jeg har egentlig ingen gode råd, derfor svarer jeg bare på denne lille tingen; savnet av barna.

Da jeg flyttet fra eksen var det HELT forferdelig å være fra Billa - savnet etter henne gjorde at jeg også savnet ham, og jeg har vurdert å prøve på nytt flere ganger.

MEN; etterhvert ble det til en vane - og nå nyter jeg de kveldene/helgene jeg har barnefri.

Barnefri når man er mamma er egentlig en luksusgode - som man skal nyte til det full! Bruk de kveldene på å revitalisere deg selv, gå på kino/restaurant/teater, dra på byen (på fylla?), treff venninder, reis på tur med kjæresten, sov lenge om morgenen, kos deg med avisen når det passer DEG å gjøre det!

Små hverdagslige ting man ikke kan gjøre ellers når man er alene med barna.

Jeg har lært meg å se det fra den andre siden; nyte fritiden min, og nyte tiden med Billa (som da har en fornøyd mamma) - fremfor å være trist og lei og savne henne. Hun har det jo bra hos pappan sin også

Dernest synes jeg ikke du skal flytte tilbake bare fordi du savner barna - hvem gagner det egentlig?

Det blir ikke noe bedre for deg? Mannen din må leve med en som ikke elsker ham, og barna må leve med foreldre som ikke har noe forhold utover ansvaret for dem.

Nei, kos deg med kjæresten din, nyt tiden du får til rådighet - barna har det garantert bra hos faren sin, så du har lov til å sette pris på deg selv og dine interesser også

Lykke til

*Nikker gjenkjennende*

Jeg nyter tiden sammen med ungene og jeg nyter den tiden jeg har for meg selv. )

[Gjest Persille]

*Nikker gjenkjennende*

Jeg nyter tiden sammen med ungene og jeg nyter den tiden jeg har for meg selv. )

Men det var ikke sånn i begynnelsen? Da var det egentelig bare litt trist å sitte alene...

Men nå - DEILIG

Det beste er egentlig å sove lenge, spise det som passer meg til frokost, gjerne foran tv'n eller med avisen - og så etterpå ha HELE dagen til å gjøre hva jeg vil

[skorpionfisken]

Et forhold der man er sammen kun på grunn av barna er et grusomt forhold. Det vil bli fælt for deg, for din ex og for barna. Barna har mye bedre av å ha to lykkelige foreldre hver for seg, enn to ulykkelige foreldre sammen.

Savnet etter barna blir en vane, etterhvert lærer du å sette pris på at du har fri fra dem innimellom, fordi da har du mye større overskudd for dem når du har dem og bruker mer tid sammen med dem når du kan. Det er stor forskjell på å være til stede, og å være sammen.

Konsentrer deg om å få exen på avstand, og håp at han som virkelig kan være noe bra for deg er tålmodig nok til å vente til du er klar for ham.

Et forhold til din ex nå vil bare utsette bruddet, og barna blir ikke glade for at dere holdt sammen da de var små, for så å gå fra hverandre når de blir eldre. Det vil de aldri takke dere for. Tvert imot kan det være de klandrer dere for å la dem vokse opp i et kjærlighetsløst ekteskap.

[Lillemus]

Men det var ikke sånn i begynnelsen? Da var det egentelig bare litt trist å sitte alene...

Men nå - DEILIG

Det beste er egentlig å sove lenge, spise det som passer meg til frokost, gjerne foran tv'n eller med avisen - og så etterpå ha HELE dagen til å gjøre hva jeg vil

Tja... For meg så var det faktisk sånn at jeg savnet dem mer og mer etterhvert. I den første tiden hadde jeg så mye å fylle tiden med i den nye leiligheten og sånt. Da ting falt til ro der kunne helgene uten barn bli lange og savnet ble større.

Nå har jeg jo ny kjæreste og det er så sjeldent jeg er helt alene at det er godt når det skjer også. )

[trissie]

Du har det virkelig fælt nå, og jeg synes oppriktig synd på deg! Nå har du tatt et valg, nemlig å flytte fra mannen og dermed barna dine halve tiden. Savnet etter barna gjør deg nesten syk. Dette kan ikke være et riktig valg når du har det slik. Du framstiller mannen din som kald og følelsesløs og bare vil ha deg hjem for barnas skyld. Det er ikke sikkert han er så likegyldig, bare god til å skjule følelsene sine. Han er stolt kanskje og vil ikke innrømme at han har det vondt og savner deg.

Den nye kjæresten din har alt du trenger av en mann, men også her vil du få utfordringer med forventninger om etablering av ny familie. Det høres rett og slett ut som du har gått for fort fram, følelsene dine er ikke i takt med handlingene. Derfor er det noe som stritter imot.

Det er ikke galt å prioritere barna selv om forholdet er haltende. Ting kan forandre seg, og terapeuter kan skiftes ut. At det var mislykket hos en terapeut behøver ikke bety at dere er et umulig par. Du kan angre deg bittert hvis du oppgir familien din nå, kanskje din mann finner seg en ny og da er det for sent.

Du og din venn kan jo fortsette å holde kontakten hvis dette er riktig. Det er mange måter å innrette livene sine på. Ingen andre skal dømme deg for det.

Veldig godt innlegg!

Jeg har funnet den store kjærligheten tilbake, i den mannen som jeg skilte meg fra.

Det var totalt dødt og håpløst, men det har snudd fullstendig.

Det krever litt, men ikke noe kan erstatte det å få i pose og sekk.

Bli gamle sammen med felles historie, minner, barna og en ny god kjærlighet.

Det finnes noen muligheter vi ikke ser med en gang.

[pablito]

Et forhold der man er sammen kun på grunn av barna er et grusomt forhold. Det vil bli fælt for deg, for din ex og for barna. Barna har mye bedre av å ha to lykkelige foreldre hver for seg, enn to ulykkelige foreldre sammen.

Savnet etter barna blir en vane, etterhvert lærer du å sette pris på at du har fri fra dem innimellom, fordi da har du mye større overskudd for dem når du har dem og bruker mer tid sammen med dem når du kan. Det er stor forskjell på å være til stede, og å være sammen.

Konsentrer deg om å få exen på avstand, og håp at han som virkelig kan være noe bra for deg er tålmodig nok til å vente til du er klar for ham.

Et forhold til din ex nå vil bare utsette bruddet, og barna blir ikke glade for at dere holdt sammen da de var små, for så å gå fra hverandre når de blir eldre. Det vil de aldri takke dere for. Tvert imot kan det være de klandrer dere for å la dem vokse opp i et kjærlighetsløst ekteskap.

Du prøver å fremstille at det er det beste for barna at de skiller lag. Hvordan kan du vite det? Du sier at foreldrene ikke er glade i hverandre, hva vet du egentlig om det?

Bare fordi du selv valgte å prioritere egen lykke og frihet framfor barna, er det ikke dermed sagt at det er riktig å skilles.

Et forhold med mishandling, krangling og voldsomme scener er ikke bra for barn å vokse opp i. Da er jeg enig i skilsmisse. Men saken dreier seg ikke om det.

Barn vil helst at foreldrene holder sammen. Hvis de sier noe annet, er det fordi de kanskje scorer noen poeng hos foreldrene.Jeg er kvalm av å høre om selvsentrerte folk som skiller seg og lager vanskeligheter for barna med slike tynne begrunnelser.

Man må ta inn over seg at forhold kan gå veldig opp og ned, at forhold er i endring hele tiden, og at det å ha små barn er krevende for et samliv.

[skorpionfisken]

Du prøver å fremstille at det er det beste for barna at de skiller lag. Hvordan kan du vite det? Du sier at foreldrene ikke er glade i hverandre, hva vet du egentlig om det?

Bare fordi du selv valgte å prioritere egen lykke og frihet framfor barna, er det ikke dermed sagt at det er riktig å skilles.

Et forhold med mishandling, krangling og voldsomme scener er ikke bra for barn å vokse opp i. Da er jeg enig i skilsmisse. Men saken dreier seg ikke om det.

Barn vil helst at foreldrene holder sammen. Hvis de sier noe annet, er det fordi de kanskje scorer noen poeng hos foreldrene.Jeg er kvalm av å høre om selvsentrerte folk som skiller seg og lager vanskeligheter for barna med slike tynne begrunnelser.

Man må ta inn over seg at forhold kan gå veldig opp og ned, at forhold er i endring hele tiden, og at det å ha små barn er krevende for et samliv.

Du vet tydeligvis ingenting om hva jeg valgte. Jeg ble kastet ut av ekteskapet fordi min mann fant en annen kvinne som han mye heller ville dele livet sitt med. De giftet seg så snart de kunne etter at vi ble skilt. Jeg hadde ikke en sjangs i havet om å kjempe for ekteskapet mitt hverken for min skyld eller for barnas. Så du skal være forsiktig med å dømme andre ut fra valget de tok. Jeg reddet stumpene og gikk videre med hevet hode.

Men det er ikke saken her. Les innlegget til gullit en gang til. Ville du levd i et slikt ekteskap? Uten sex, uten nærhet og kjærlighet? Ville du utslettet deg selv for å holde ut med en mann som ikke tar hensyn til dine følelser overhodet? Jeg tror ikke barna vil takke sin mor når de blir eldre og skjønner hvilket kjærlighetsløst forhold hun har levet i for deres skyld. Sannsynligvis blir hun en bitter dame når hun skjønner at hun kunne hatt det bedre om hun bare turde den gangen. Jeg har sett nok av bitre kvinner i 60-årene som skjønner at det er for sent å gjøre noe med det som er tapt.

Selv levde jeg heldigvis i et lykkelig ekteskap så lenge det varte. Det lærte meg at kjærligheten er veldig viktig i et forhold og i en familie. Barn med foreldre som elsker hverandre og er glade og lykkelige i forholdet er mye gladere og friskere enn barn som lever i ekteskap der foreldrene ikke er venner eller kjærester.

[pablito]

Du vet tydeligvis ingenting om hva jeg valgte. Jeg ble kastet ut av ekteskapet fordi min mann fant en annen kvinne som han mye heller ville dele livet sitt med. De giftet seg så snart de kunne etter at vi ble skilt. Jeg hadde ikke en sjangs i havet om å kjempe for ekteskapet mitt hverken for min skyld eller for barnas. Så du skal være forsiktig med å dømme andre ut fra valget de tok. Jeg reddet stumpene og gikk videre med hevet hode.

Men det er ikke saken her. Les innlegget til gullit en gang til. Ville du levd i et slikt ekteskap? Uten sex, uten nærhet og kjærlighet? Ville du utslettet deg selv for å holde ut med en mann som ikke tar hensyn til dine følelser overhodet? Jeg tror ikke barna vil takke sin mor når de blir eldre og skjønner hvilket kjærlighetsløst forhold hun har levet i for deres skyld. Sannsynligvis blir hun en bitter dame når hun skjønner at hun kunne hatt det bedre om hun bare turde den gangen. Jeg har sett nok av bitre kvinner i 60-årene som skjønner at det er for sent å gjøre noe med det som er tapt.

Selv levde jeg heldigvis i et lykkelig ekteskap så lenge det varte. Det lærte meg at kjærligheten er veldig viktig i et forhold og i en familie. Barn med foreldre som elsker hverandre og er glade og lykkelige i forholdet er mye gladere og friskere enn barn som lever i ekteskap der foreldrene ikke er venner eller kjærester.

Jeg beklager at jeg trakk noen raske konklusjoner der. Det var ikke særlig lurt av meg. Men tilbake til tema kjærlighet i ekteskapet;

Jeg tror folk har veldig store forventninger til hva ekteskapet skal bringe dem av lykke og glede. Det er bare ikke slik alltid.

Den som blir forlatt har ingen muligheter til å velge, annet enn å redde sitt eget selvbilde og forhold til barn. Jeg tror mange angrer seg over skilsmisser de gjennomførte, og finner ut at de egentlig hadde det ganske ok. Men den historien hører man ikke så ofte om.

Du er jo selv et godt eksempel på at kjærlighet heller ikke er noen stabil vegg å lene seg på. Selv om du opplevde forholdet ditt som kjærlighetsfullt, så var det altså ikke bra nok for din mann.

Jeg har fått et pragmatisk forhold til ekteskap, noe jeg ikke hadde før. Jeg tror det er en ordning som er bra og trygg for barn å vokse opp i. Det handler om økonomi, fellesskap og lange perspektiver. Det er en avtale eller pakt om man vil om å holde sammen og sette egne behov helt til side i perioder.

Og så kommer ikke lykken rekende på ei fjøl, etter ganske kort tid i et forhold må man jobbe ganske hardt for det. Det vil alltid være noe å utsette på partneren. I stedet for å lete etter feil og dyrke dem, kan man øve seg opp i kunsten å bære over med feilene.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg vil oppfordre deg til å få klarhet i en sak av gangen. Det første er om du skal flytte sammen med din ekssamboer. Det er ikke gjort i en fei å avgjøre det. Det handler om mange spørsmål som dere må snakke sammen om for å avklare.

Hvis ikke dere har noen like meninger om hvordan dere skal løse konflikter, eller ingen felles interesser, og ikke klarer å snakke sammen uten å krangle eller fly fra hverandre, vil det bli slitsomt å fortsette samlivet.

Jeg oppfordrer dere til å kontakte en familierådgiver for å få til en samtale om saken, særlig hvis dere ikke klarer det på egen hånd. Let i gulesider i telefonkatalogen.

Så gjelder det forholdet til din nye kjæreste. Du vil få problemer med å glede deg over dette nye så lenge det gamle skurrer og ikke blir avklart. Vent med å kjøre på med den nye til du har tatt tak i eksforholdet og funnet en løsning som du er fornøyd med.

Som foreldre må du alltid være sammen med eksen, det trenger barna deres! Men det behøver ikke være det samme som også å være samlivspartner.