sliten av mat..

[Gjest sliten]

Fra avføringsmidler, til overspising, til fasting. Spiser i smug, legger på meg, tar av, leter etter alle måter som jeg kjapt kan kvitte meg med maten på.

Har alltid hatt en mor som bestandig har vært på slankekur. Marerittet mitt har alltid fra jeg var liten av, vært å bli feit som henne. Hun har nå tatt av masse og har holdt seg der. Når jeg er hjemme på besøk hører jeg om alt som er magert, alt som det er lite kalorier i osv..

Vet ikke om jeg har en sf, men jeg har et veldig merkelig forhold til mat. Kan spise nesten ingenting, men så kjøper jeg snop og kaker og fråtser i smug. Er vel hverken over- eller undervektig i forhold til min høyde, helt vanlig, og det er dette som gjør d så vanskelig, for det er ingen som SER at jeg har et problem,fordi jeg går opp og ned, og aldri blir tynn.. Føler meg alltid feit, kjæresten sier jeg er fin, men jeg juger for han også, spiser i smug. Tror jeg har ødelagt forbrenningen min for en stund, det virker ikke som det funker..

TRenger litt hjelp, jeg må få et normalt forhold til mat, tenker på mat 24 timer i døgnet.. "Hvordan skal jeg få tømt meg, hva skal jeg spise, skal jeg kjøpe kaker eller snop i dag, hva skal jeg spise i morgen? Spise spise spise spise..." Disse syyyke tankene svirrer rundt i hodet mitt dagen lang.. Vanskelig.. Noen tips?

sliten

[Gjest Caztra]

Du har den vanligste typen spiseforstyrelse. Kalles tvangsspising. Det finnes igjen mange varianter av denne type SF. Jeg har også hatt ett vanskelig forhold til mat/slags tvangsspising helt fra jeg var liten. Har alltid vært veldig glad i mat. Masse mat - og snop. Samtidig har jeg tenkt mye på metoder for å prøve og unngå og spise meg for mett eller for mye snop. Har alltid hatt problemer med å si stopp til meg selv når jeg spiser. Kanskje medfødt dårlig metthetsregulasjon? Uansett i dag er jeg 21 år og kanskje, og sliter med maten mer enn noen gang. Har hatt bulimi i 4 år nå. Kanskje ikke så uventet? Metthetsfølelsen er dårligere og jeg kan ikke forstå hvordan jeg noen gang kan klare og spise normalt 4-5 faste SMÅ måltider. Jeg går til psykolog og har deltatt i gruppeterapi, men det er såpass vanskelig å komme seg ut av det at jeg nesten har mistet alt håp om å bli frisk.

Håper at du klarer og ordne opp i dine følelser og tanker rundt mat. At det ikke utvikler seg til å bli skikkelig alvorlig, slik situasjonen er for meg pr. i dag.

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Sliten

Slik du fremstiller din hverdag er det tydelig at du har et problematisk forhold til mat og følelser. HAr du noen gang forsøkt å stoppe opp og kjenne etter? Forsøk det når dine tanker rundt hva du skal ha, kjøpe, kvittet deg med osv kommer. Forsøk å kjenne etter hva du kanskje egenlig vil + Kjeder du deg? Ønsker du noen å "prate ut med"? har du bare et helt uregelmessig inntak av mat som gjør at du fysisk og psykisk får "lyster" som du ikke helt vet hva er. Mitt råd er at du forsøker å kjenne etter og at du kontakter helsesøster eller en lege på stedet der du bor og forteller om ditt problematiske forhold til mat. Jeg ønsker deg lykke til!